ge-hýþelíce
Entry preview:
Conveniently, suitably Æfter þám beó him gegearewod gehýðlíce eal mennislic fremfulnes post hec omnis ei exhibeatur humanitas, R. Ben. 83, 18. Gehýþlícor commodius, congruentius, Wrt. Voc. ii. 132, 3
Linked entry: -hýþelíce
hand-sció
A glove
Entry preview:
A glove, Beo. Th. 4158; B. 2075. Grein considers this meaning to be inadmissible
candel-leóht
Entry preview:
Ben. 53 substitute Se ǽfen swá sý gefadod þæt hý candelleóhtes æt ðám gereorde ne behófien, ac eallu ðing be dæges leóhte gefyllede sýn, R. Ben. 66, 7
un-gewítnod
Unpunished
Entry preview:
Ne wén ðú ná be ðé ðæt ðú ungewítnod beó, Homl. Skt. ii. 25, 159.
Linked entry: un-wítnod
earu
Similar entry: ge-gearwian
sol-mónaþ
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
scóh-þegn
Entry preview:
A servant who attends to shoes Be sceóhþénum de calciariis, R. Ben. Interl. 91, 9
cyrran
to turn ⬩ vertere
Entry preview:
Grammar cyrran, to be turned, to turn himself, to go, return; verti, se vertĕre, ire, revèrti Ðú wille cyrran thow wilt be turned, Cd. 91; Th. 115, 13. Nú cyrrest now turnest thyself, Elen. Kmbl. 1329; El. 666. Hí cyrraþv they return, Ps.
beadu-scrúd
Warlike apparel ⬩ warlike garmen a coat of mail ⬩ bellicum vestimentum ⬩ lorica
Entry preview:
Warlike apparel, warlike garmen a coat of mail; bellicum vestimentum, lorica Beaduscrúda betst mine breóst wereþ the best of warlike garments defends my breast, Beo. Th. 910; B. 453
gár-holt
A javelin-shaft ⬩ javelin ⬩ hastæ lignum ⬩ hasta
Entry preview:
A javelin-shaft, javelin; hastæ lignum, hasta Ðæt ic ðé to geóce gárholt bere that I may bear the javelin-shaft for thy succour, Beo. Th. 3673; B. 1834
mete-rǽdere
Entry preview:
Be ðǽre wucan rǽdere. Gebróðra gereorde æt hyra mýsum ne sceal beón bútan háligre rǽdinge, R. Ben. 62, 2-4, Gyf þú meterǽdere fyldstól habban wille, Tech. ii. 122, 20
a-beódan
To announce ⬩ relate ⬩ declare ⬩ offer ⬩ command ⬩ referre ⬩ nuntiare ⬩ annuntiare ⬩ edicere ⬩ offerre ⬩ jubere
Entry preview:
To announce, relate, declare, offer, command; referre, nuntiare, annuntiare,edicere, offerre, jubere Ðæt he wolde ðæt ǽrende abeódan that he would declare the errand, Ors. 4, 6; Bos. 86, 20: Cd. 91; Th. 11514 ; Gen. 1919: 200; Th. 248, 9; Dan. 510
Linked entry: a-boden
gelógend-lic
Entry preview:
Disposable, that is to be laid in order Þá gelóhgenlican recolligenda, R. Ben. I. 63, 5
ge-cyssan
To kiss ⬩ oscŭlāri
Entry preview:
To kiss; oscŭlāri Gecyste cyning þegn betstan the king kissed the best of thanes, Beo. Th. 3744; B. 1870. Gecyste foet his osculabatur pedes ejus, Lk. Skt. Lind. 7, 38
æsc-berend
A spear or lance-bearer ⬩ a soldier ⬩ hastifer
Entry preview:
A spear or lance-bearer, a soldier; hastifer Eorre æscberend the fierce spear-bearer, Andr. Kmbl. 93; An. 47: 2153; An. 1078. Ealde æscberend the old spear-bearer, 3072; Au. 1539
mǽþ
Entry preview:
Add Swá þæs gyltes mǽð beó secundum modum culpę, Chrd. 62, l. add Nis nánes mannes mǽð ꝥ cunne ásæcgan eal ꝥ gód þe God hæfð gegearwod þám þe hine lufiað, Angl. xii. 514, 29. Se man hæfð gold, þæt is gód be his mǽde, Hml. Th. i. 254, 19.
-metod
Entry preview:
Menigfealde beóð þæs metodan Drihtnes egsan and swingla ofer scyldigum mannum, 328, 32 (both passages are alliterative).] Add: :-- Se metod eallra gesceafta (cf. se milda metod. Met. 29, 68) fét on eorþan ealle grówende westmas, Bt. 39,13; F. 234, 18
éþ-gesýne
Easy to be seen, visible ⬩ fácílis vīsu, vīsĭbĭlis
Entry preview:
Easy to be seen, visible; fácílis vīsu, vīsĭbĭlis Ðǽr biþ éþgesýne þreó tácen there shall be easy to be seen three signs, Exon. 26a; Th. 76, 6; Cri. 1235: Beo. Th. 2225; B. 1110. v. ýþ-gesýne
Linked entry: eáþ-gesýne
fealwe
Entry preview:
of fealo
sigle
Entry preview:
A necklace, collar, band for the neck Ne beóþ ðǽr forþ borene sigele ne beágas ne heora heáfodgold, Wulfst. 253, 23. Ðá gemétte heó under hrægele gylden sigele ( monile ), Bd. 4, 23 ; S. 595, 5. Háma ætwæg Brósinga mene, sigle and sincfæt, Beo.