Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eást-gemǽre

(n.)
Grammar
eást-gemǽre, es; n.
Entry preview:

An eastern boundary Hé cóm on India eást*-*gemǽra, Ors. 3, 9; S. 132, 29

Linked entry: ge-mǽre

eástnorþ-wind

(n.)
Grammar
eástnorþ-wind, es; m.
Entry preview:

A north-east wind Eástnorþwind, eústnord*-*uind boreus, Txts. 46, 162. Eóstnorðwind chorus, 51, 460. Eástnorð*-*wind, Wrt. Voc. ii. 126, 52

eáþe

(n.)
Grammar
eáþe, es; n.
Entry preview:

What is easy, the easy Þæt nán wiht ne sý þæs eáðes ne þæs earfoðes, Wlfst. 185, 1

efen-sácerd

(n.)
Grammar
efen-sácerd, es; m.
Entry preview:

A fellow-priest Leóf bróðer and úre efen*-*sácerd, Angl. xi. 7, 4. Cf. efen-mæssepreóst

Linked entry: sacerd

efen-teám

(n.)
Grammar
efen-teám, es; m.
Entry preview:

A pulling together, conspiracy Getugun conspirauerant (in marg. conspiratio efneteám (esne-, MS.)), Jn. L. 9, 22

Linked entry: esne-teám

efne

(n.)
Grammar
efne, es; n.
Entry preview:

Material Aefne ðiss alðes materiam istam cervise, Rtl. 116, 40

eft-leániend

(n.)
Grammar
eft-leániend, es; m.
Entry preview:

A remunerator, recompenser Eftleániend remunerator, Rtl. 89, 30

égor

(n.)
Grammar
égor, es; m.
Entry preview:

High tide, flood Égur, aegur dodrans, Txts. 57, 702. Égur dodrans, i. malina, Wrt. Voc. ii. 142, 2. Égor dodrans (de-, MS.): detrans, 70, 3. Égores cataclismi, genus fluctus, An. Ox. 7, 159. Eógra, eógora dodrantium, 13, 1

fild

(n.)
Grammar
fild, es; m.

a foldplaitwrinklefold

Entry preview:

Fyldas uolumina, i. reuolutiones, 3746. fold (multiplicative) Gé dóþ hine sunu helles twǽm fældum (duplo) máre þonne eów, Mt. R. 23, 14

fox-hol

(n.)
Grammar
fox-hol, es; n.
Entry preview:

A fox-hole, fox's earth Tó ðám foxhole; of ðám foxhole, C.D. iii. 384, 13. Æt ðǽm hwítan foxholum, v. 83, 28. On ðá foxhola, 340, 18

fracoþ-scipe

(n.)
Grammar
fracoþ-scipe, es; m.
Entry preview:

Shameful conduct Þæt him nán unhlísa ne fylge þnrh ǽnigne fracodscype boni sint testimonii ob detractionem vitandam, R. Ben. 141, 5

frécne

(n.)
Grammar
frécne, es; n.
Entry preview:

Peril. Take here frécen in Dict., and add Byþ lytel frécne (frǽcne, v.l. ) frani fýre, Lch. i. 330, 2

freód-scipe

(n.)
Grammar
freód-scipe, (?), es; m.
Entry preview:

Friendship, kindness Gif him mǽte ꝥ his earmas beón fægere gegerede, ꝥ bið freódscipe (freónd-?). Archiv cxx. 304, 30. [Sé þe] Herculem gesihð freódscipe fégð, Lch. iii. 206, 4. Hláf wexenne niman freódscipas getácnað, 210, 1

for-tog

(n.)
Grammar
for-tog, es; n.
Entry preview:

and smælþearma ece, Lch. ii. 300, 27: 324, 8

Linked entry: tog

fóstring

(n.)
Grammar
fóstring, es; m.
Entry preview:

a fosterchild of the place where one is brought up, a native of a place Ðǽre burge fóstring, Lk. p. 2, 1. a fosterchild of the person by whom one is educated, a disciple Discipul ł lárcneht ł fóstring ðára postolra discipulus apostolorum, Lk. p. 2,

frum-gewrit

(n.)
Grammar
frum-gewrit, es; n.
Entry preview:

An original writing, an original deed or charter Wé wǽron ádílegode of þám frymþelican frumgewrite þe wé tó heofenum áwritene wǽron, Wlfst. 252, 12

frum-wilm

(n.)
Grammar
frum-wilm, es; m.
Entry preview:

the first inflammation of disease Æfter ádle welme onweg gewitenre . . . þonne of þám frumwelme . . ., Lch. ii. 82, 3. the first fervour of feeling, &c. On þám frumwylme heora gecyrrednesse, R. Ben. 135, 5

fugel-dæg

(n.)
Grammar
fugel-dæg, es; m.
Entry preview:

A day on which poultry might be eaten Gif hit fuguldaeg sié. Gif hit þonne festendæg sié, Cht. Th. 460, 20

ge-friþiend

(n.)
Grammar
ge-friþiend, es; m.
Entry preview:

A protector Beó mín gefriðiend esto mihi in protectorem, Ps. Th. 30, 3. Hé is gefriþiend ǽlces þára þe him tó hopað, 17, 29

ge-gang

(n.)
Grammar
ge-gang, es; m.
Entry preview:

Chance, hap, event Gegong casus, Wrt. Voc. ii. 21, 66. Gegang eventus, 30, 40. Wyrde oððe gegonges fati, 33, 65. Be wyrde oððe geionge de fatu, 27, 60. Gegong casum, 22, 9. Gegongum casibus, 19, 63: 94, 79