Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-wisnian

(v.)
Grammar
for-wisnian, p. ode, ade; pp. od, ad

To wither or wizen awaydry updecaymarcescĕrearescĕretābescĕreputrescĕre

Entry preview:

To hwan drehtest ðú me eal forwisnad wherefore didst than torture me all decayed? Soul Kmbl. 36; Seel. 18

Linked entry: for-weosnian

freó-man

(n.)
Grammar
freó-man, frí-man, frig-man, -mann, es; m.

A freemanfree-born manlībĕræ conditiōnis hŏmovir ingĕnuus

Entry preview:

Hwæt gifest ðú me freómanna to frófre what givest thou me for men's comfort? Cd. 99; Th. 131, 12; Gen. 2175

fús-leóþ

(n.)
Grammar
fús-leóþ, es; n.

A parting-songdeath-songdirgemŏrientis cantusfūnebris nēnia

Entry preview:

Ðú scealt fúsleóþ galan thou shalt sing the death-song, Exon. 17 a; Th. 39, 17; Cri. 623: 52 b; Th. 183, 1; Gú. 1320

mann-slaga

(n.)
Grammar
mann-slaga, an; m.

A homicideman-slayer

Entry preview:

Ne beó ðú manslaga non occides, Deut. 5, 17: L. Eth. ix. i; Th. i. 340, 8: L. C. S. 41; Th. i. 400, 13. Gé sind manslagan ye are murderers, Homl. Th. i. 46, 24. Ðyder sculan mannslagan, Wulfst. 26, 14

morgen-mete

(n.)
Grammar
morgen-mete, es; m.

A morning mealbreakfast

Entry preview:

A morning meal, breakfast On xii mónþum ðú scealt sillan ðínum þeówan men vii hund hláfa and xx hláfa, búton morgenmetum and nónmetum, Salm. Kmbl. p. 129, 19.

prýt

(n.)
Grammar
prýt, e; f.
Entry preview:

Mid nánre prýte ðú ofermódiga nulla elatione superbias, 46. Ne gerísaþ heom príta ne ídele rænca ne micele ofermétta, L. I. P. 10, note; Th. ii. 318, 31. Riht is ðæt abbodas nǽfre ymbe woruldcara ne ídele prýda ne carian tó swýðe, 13; Th. ii. 320, 35

Linked entries: prít prýd

ge-scǽnan

(v.)
Grammar
ge-scǽnan, -sceánan, -scénan; p. de; pp. ed

To diminish, break, bruise, shake, shattercontĕrĕre, confringĕre, conquassāre

Entry preview:

Ðú ðæs myclan dracan heáfod gescǽndest tu confrēgisti căput dracōnis magni, 73, 14. Ða he sylfa oft gebræc and gescǽnde quas ipse ălĭquando contrīvĕrat, Bd. 5, 12; S. 631, 27. Gesceányþ heáfda conquassabit capita, Ps. Spl. C. 109, 7

ac

Entry preview:

Nis ðæt mín miht, ac gif ( unless ) ðú gelýfest. Ðá cwæð hé tó him : 'Ac tó hwon sweriað git mán?', Guth. 64, 5 : 74, 5. Hwæt gelamp ðé nú ðá? ac ðé on ðysse nihte sum untrymnys gelamp?, 80, 16. Add

costnian

(v.)
Entry preview:

Ne lǽt ðú ús costnian, ac álýs ús fram yfele, Wlfst. 125, 13. Add

cennestre

Entry preview:

Eálá ðú eádige Godes cennestre, symle mǽden Maria, Hml. Th. i. 546, 8. Cynnestre, 354, 20. Seó wæs cennnystre úres Drihtnes Hǽlendes Crístes, Hml. A. 117, 5. Þǽre hálgan Godes cennestran anlícnys, Hml. S. 23 b, 430.

eálá

Entry preview:

Eálá ðú láreów O magister ... eálá, gif hé gecyrde intó ðǽre byrig pro, si remeasset in urbem, Ælfc. Gr. Z. 280, 4-8. Eálá reówlic tíd wæs þæs geáres, Chr. 1086; P. 218, 26. Eálá hú leás is þysses middaneardes wela, 219, 6.

ge-cwedrǽden

Entry preview:

'Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]' ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum gemétte. Ors. S. 242, 5-12.

stalu

Entry preview:

</b> a particular instance of theft :-- Gyf ðú ǽnig ðing ðisse stale wite oððe gewita wǽre, Ll. Lbmn. 415, 24. Se ðridda leahtor is gítsung . . . Of ðisum leahtre beóð ácennede . . . stala, Hml. Th. ii. 220, 11

wrixlan

Grammar
wrixlan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Ðú recst þæt geár . . . þurh þæt gewrixle þára feówer týda . . . þára wrixlað ǽlc wyð óðer and hwerfiað, swá þæt heora ǽgðer byð eft emne þæt þæt hýt ǽr wæs . . . and swá wrixlað tunglas . . . Wrixliað sume þá on óðre wísan, Solil. H. 9, 17-24.

sadian

(v.)
Grammar
sadian, ode.

to satisfy, satiateto become satisfied,

Entry preview:

Similar entries v. ge-sadian. to become satisfied, to get satiated or tired Mé þincþ ðæt ðú sadige hwæt hwegnunges and ðé þincen tó ǽlenge ðás langan spell methinks thou art getting somewhat wearied and these long discourses seem to thee too protracted

Linked entry: ge-sadian

sceaþian

(v.)
Grammar
sceaþian, p. ode

To hurt, harm, spoil, rob

Entry preview:

To hurt, harm, spoil, rob Ne sceaþa ðú thou shalt not steal, Wulfst. 66, 18. Ðæt deófol tó swýðe ne sceaþige, L. I. P. 7; Th. ii. 312, 26. Gif hwylc þeódsceaþa sceaþian onginneþ, Th. ii. 310, 24: L. C. E. 26; Th. i. 374, 29.

wil-weg

(n.)
Grammar
wil-weg, es; m.

A pleasant waya desirable way

Entry preview:

Ðæt hí ðé heóldan, ðæt ðú wilwega wealdan móstest ut custodiant te in omnibus viis tuis, Ps. Th. 90, 11

spearnlian

(v.)
Grammar
spearnlian, p. ode

To spurnstrike out with the feetkick

Entry preview:

To spurn, strike out with the feet, kick Ðæt ðú ne spear[n]last ut non calcitres, Hpt. Gl. 463, 77.

gebyld

(adj.)
Grammar
gebyld, adj.

Boldcourageousaudax

Entry preview:

Bold, courageous; audax Gebyld swiðe ðurh God, Jud. 4, 14

wésten

Entry preview:

God lǽdde hine ðurh ðæt wésten, Past. 304, 7. Add