Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þrafian

(v.)
Grammar
þrafian, p. ode.

to urgepressto reproverebukecorrect

Entry preview:

to urge, press Ic ðrafige urgeo, Ælfc. Gr. 26, 3; Zup. 155, 12. Gif ic míne heorde tó swíðe þrafige on gancge and swence hig ealle hig sweltaþ ánes dæges si greges meos plus in ambulando fecero laborare, morientur cuncti una die, R. Ben. 120, 20. Mec

west

(adj.)
Grammar
west, []; spve. west[e]mest; adj.
Entry preview:

Westerly, situated in the west Rómána onweald, se is mǽst and westmest, Ors. 6, 1; Swt. 252, 19. On ðæm síþmestan onwalde and on ðæm westemestan. Swt. 254, 2. Ðis sindon ðæs landes gemǽra ðe gebyriaþ into ðære westmestan híde, Cod. Dip. Kmbl. iii. 262

á-hón

(v.)
Entry preview:

Add:: to hang (trans.), suspend Gyf mon þás wyrte on mannes swyran áhéhð (-héð, v. l. ), Lch. i. 280, 10. Man áhéhð (-héð, v. l. ) mid searwum mycle sweras, Gr. D. 270, 4. Hé áhéng ꝥ dúst on ǽnne post, Hml. S. 26, 226, 233. Hé sǽde ꝥ hé on dá lyfte

hleór

a cheeka face

Entry preview:

Add: a cheek Lege þíne hand brálinga tó þínum hleóre, Tech. ii. 121, 3. Leóre 120, 27. Lege þú þíne swýðran hand under þín hleór, 121, 5. Stryc þú mid þínum twám scytefingran andlang þínra hleóra, 119, 18; 129, 6. On hleórum on the cheeks (of a badger

ǽðan

(v.)

To overflowdelugelay waste

Entry preview:

To overflow, deluge, lay waste Cwæþ ðæt he wolde eall á ǽðan ðæt on eorþan wæs said that he would for ever lay waste all that was on the earth. Cd. 64; Th. 77, 24; Gen. 1280

Linked entry: áǽðan

feorh-dolh

(n.)
Grammar
feorh-dolh, -dolg, es; n.

A life-wounddeadly woundlētāle vulnus

Entry preview:

A life-wound, deadly wound; lētāle vulnus Geseóþ nú ða feorhdolg ðe gefremedon ǽr on mínum folmum see now the deadly wounds which they ere inflicted on my palms, Exon. 29 a; Th. 89, 10; Cri. 1455

forþ-gelang

(adj.)
Grammar
forþ-gelang, adj.

Dependentpendensnixus

Entry preview:

Dependent; pendens, nixus On wísum scrifte biþ swíðe forþgelang forsyngodes mannes nýdhelp on wise confession is greatly dependent the needful help to a sinful man, L. Pen. 1; Th. ii. 278, 2: 9; Th. ii. 280, 12

ful-fremednys

(n.)
Grammar
ful-fremednys, full-fremednes, -ness, -nyss, e; f.

Fulfilmentperfectionperfectio

Entry preview:

Fulfilment, perfection; perfectio Hwǽr is dínra dǽda fulfremednys ubi est perfectio viārum tuārum? Job Thw. 167, 16. Lifde he his líf on sóþfæstnysse and on fulfremednysse duxit vītam in justĭtiæ perfectiōne, Bd. 3, 27; S. 559, 29

Linked entry: full-fremednes

nearu-níd

(n.)
Grammar
nearu-níd, -néd, e; f.

Sore needgrievous trouble

Entry preview:

Sore need, grievous trouble Ða menigo ðe ðé mid wuniaþ on nearonédum [ or (?) on nearo nédum in confinement by force ], Andr. Kmbl. 203; An. 102. From naronéðe de angusta (as if, angustia? ), Lk. Skt. p. 8, 6

séftness

(n.)
Grammar
séftness, e ; f.
Entry preview:

Quiet, repose, freedom from disturbance Hié woldon hiera dagas on séftnesse geendian ut in privato otio consenescerent, Ors. 6, 30 ; Swt. 280, 22. Hí gewurdon on ðære séftnysse ( of the seven sleepers ), Homl. Skt. i. 23, 261

un-becweden

(adj.)
Grammar
un-becweden, adj.

Unbequeathednot left by will

Entry preview:

Unbequeathed, not left by will On ǽlcum þingum ðe ðær unbecweden bið, on bócum and an swilcum lytlum, Chart. Th. 538, 24. Ðæt land æt Sendan and æt Sunnanbyrg unbecwedene and unforbodene wið ǽlcne man, 208, 38

wíd-férende

(adj.)
Grammar
wíd-férende, adj.
Entry preview:

(ptcpl.) Wide-journeying, far-travelling On ðam ( the ocean ) wuniaþ, wídférende síðe on sunde, seldlícra fela, Exon. Th. 193, 32; Az. 130. Ne magon ðǽr gewunian wídférende, ne ðǽr elþeódige eardes brúcaþ, Andr. Kmbl. 558; An. 279

Linked entry: wíd-farende

súsl

Entry preview:

Add Gewilniað þá wiðercoran þæt hí móton of ðǽre súsle ðe hí on cwylmiað, Hml. Th. i. 332, 20. On ðǽre hellican súsle, 410, 32. Habbað hí mid þám deófle þá écan súsle, Hml. S. 19, 238

tó-hreósan

Entry preview:

Add On þysre byri syndon fram þodene weallas tóhrorene ( maenia dissoluta ), Gr. D. 134, 7. add Wæs þǽr sum hreófla wundorlíce tóhroren, Hml. S. 31, 564. Stód þǽr án hreófla tóhrorenum líchaman atelic on híwe, 36, 334

riht-aþelu

(n.)
Grammar
riht-aþelu, riht-aþelo; pl.

True nobility

Entry preview:

True nobility Ealle sint emnæþele, gif wé willaþ ðone fruman sceaft geþencan ... and siððan eówer ǽlces ácennednesse. Ac ða ryhtæþelo bíþ on ðam móde, næs on ðam flǽsce, Bt. 30, 2; Fox 110, 19 : Met. 17, 20

cú-butere

(n.)
Grammar
cú-butere, an; f.

Cow's butterbutter made of cow's milk vaccæ butyrum

Entry preview:

Cow's butter, butter made of cow's milk; vaccæ butyrum Reáde netlan awylle on hunige and on cúbuteran boil red nettles in honey and in cow's butter L. M. 2, 51; Lchdm. ii. 268, 18: iii. 16, 20

Linked entry: butere

a-hón

(v.)
Grammar
a-hón, to a-hónn; ic -hó, ðú -héhst, he -héhþ; impert. -hóh; p. -héng,-héncg, pl. -héngon; pp. -hongen, -hangen

To hangcrucifysuspenderecrucifigere

Entry preview:

To hang, crucify; suspendere, crucifigere He Andreas hát ahón on heáhne beám he commanded to hang Andrew on a high tree, Exon. 70a; Th. 261, 3; Jul. 309: Gen. 40, 19. Ic ahó suspendo; ic ahéncg suspendi, Ælfc. Gr. 26, 6; Som. 29, 12. Sealde heom to ahónne

cyn-ren

(n.)
Grammar
cyn-ren, cyn-ryn,es; n. [cyn a kindred, race, nation, family, generation; ren, ryn a course]

A family course, family, generation, kind, nation, posteritygeneratio, genus, natio, progenies, propago

Entry preview:

A family course, family, generation, kind, nation, posterity; generatio, genus, natio, progenies, propago He forlét his ríce and his cynren he left his country and his family, Bt. 38, 1; Fox 194, 27. Cynren generatio, Wrt. Voc. 72, 49. Ðis ys Thares

eornost

(n.; adv.)
Grammar
eornost, es; n. (not f.)

in earnestseriouslyindeed

Entry preview:

Add Heardlic eornost and wíslic wærscipe and steðefæst módstaþol . . . bið witena gehwilcum weorðlicre micle þonne hé his wísan fágige tó swíðe, Ll. Th. ii. 318, 37. Ne healde gé mid suelcum eorneste (studio) ðá heorde suelce hirdas scoldon, Past. 89

Linked entries: eornoste ornest

ge-rímcræft

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>gerím-cræft</b>, es; m. The science of number, arithmetic Gerímcræft arithmeticam. An. Ox. 7, 390. ¶ the word almost always occurs in reference to calculation connected with the calendar. Cf. ge-rím; <b>II, II a</b

Linked entry: rím-cræft