eá-streám
A water-stream, a river ⬩ rīvus
Entry preview:
A water-stream, a river; rīvus Heóldon forþryne eástreámas heora the river-streams held their onward course. Cd. 12; Th. 14, 9; Gen. 216. Ofer eástreámas is brycgade blace brimráde over the river-streams the ice bridged a pale water-road, Andr. Kmbl.
Linked entries: eáh-streám ég-streám
eá-cerse
Water-CRESS ⬩ nasturtium aquātĭcum
Entry preview:
Water-CRESS; nasturtium aquātĭcum Eácersan getrifula oððe geseóþ on buteran bruise or seethe water-cress in butter, L. M. 1, 38; Lchdm. ii. 94, 4
eá-docce
A water-dock ⬩ rŭmex aquatĭca
Entry preview:
A water-dock; rŭmex aquatĭca, Lchdm. ii. 379
eár-þyrel
Entry preview:
The ear-passage Eárþyrel (ears-? v. ears-þerl in Dict.) fistulas, i. arterias, Wrt. Voc. ii. 148, 54
eald-wérig
Entry preview:
eald-wearg
eár-clǽnsend
Entry preview:
Add: cf. eár-finger
eard-hæbbendra
Entry preview:
Dele, and see eard, 1 b
earg
Entry preview:
Add: cowardly, timid, spiritless Earh tremibundus, i. pavidus, An. Ox. 1865: 4896. Þone ungemetlíce eargan þe him ondrǽt máre þonne hé þurfe pavidus ac fugax non metuenda formidat, Bt. 37, 4; F. 192, 21. Earge ignavi, Wrt.
Linked entry: fræt
Eást
Entry preview:
Substitute: <b>eást;</b> adv. East, to the east; dele first passage, and add: marking direction, of movement Hér fór se here eást, Chr. 891; P. 82, 16. Swegen gewende eást tó Baldewines lande, 1046; P. 171, 2.
eá-gang
A water-course ⬩ flumĭnis cursus
Entry preview:
A water-course; flumĭnis cursus On ðære eágang in the water-course, Ors. 2, 4; Bos. 44, 13
eá-risc
A water-rush, bulrush ⬩ scirpus, juncus
Entry preview:
A water-rush, bulrush; scirpus, juncus, Cot. 219: R. 42 ? Lye
eá-rixe
A water-rush
Entry preview:
A water-rush Nim eárixena wyrtruman take roots of water-rushes, Lchdm. iii. 122, 8
eá-líðend
A wave-sailor, sailor ⬩ qui æequor navĭgat
Entry preview:
A wave-sailor, sailor; qui æequor navĭgat Wǽron eorlas onlíce eálíðendum the men were like sailors-over-the-wave, Andr. Kmbl. 502; An. 251
earn
Entry preview:
Fleáh sum earn ætforan him ( Cuthbert ) on síðe . . . Hé cwæð: 'God mæg unc þurh þisne earn ǽt foresceáwian' . . . Se earn on ðam ófre gesæt mid fisce geflogen, þone hé ðǽrrihte geféng, þá cwæð hé . . .
eálá
Entry preview:
Eálá ðú láreów O magister ... eálá, gif hé gecyrde intó ðǽre byrig pro, si remeasset in urbem, Ælfc. Gr. Z. 280, 4-8. Eálá reówlic tíd wæs þæs geáres, Chr. 1086; P. 218, 26. Eálá hú leás is þysses middaneardes wela, 219, 6.
eást
Entry preview:
Add Gebide þé þriwa eást, Lch. iii. 60, 16. Add Gif þunor bið mycel eást oððe norðeást, Archiv cxx. 48, 4
middan-eard
The middle dwelling ⬩ the abode of men ⬩ the earth ⬩ the world ⬩ the world ⬩ mankind
Entry preview:
Ðone eard Asiam, se ðe is geteald tó healfan dǽle middaneardes, Homl. Th. i. 68, 35. Eálá middaneard! eálá dæg leóhta! eálá upheofon! Cd. 216; Th. 275, 2; Sat. 165.
Linked entries: middan-geard mid-eard
ealu-scóp
An ale-poet
Entry preview:
An ale-poet We lǽraþ, ðæt ǽnig preóst ne beó ealu-scóp we teach that no priest be an ale-poet, L. Edg. C. 58; Th. ii. 256, 15
Linked entry: eala-scóp
eáge
Entry preview:
Add: eáge, es Eáge yfel oculus malus, Scint. 102, 15. On prince eáges in ictu oculi, 43, 16. Hí ne móston cuman on his eágon gesihðe, Chr. 1048; P. 174, 10, Þú gesáwe mot on þínes bróðor eáge, and ne gesáwe cyp on þínum ágenum eágan, R. Ben. 12, 4.
ealc
each
Entry preview:
each He ofslóh ða hǽðenan on ealcum gefeohte he slew the heathen in every fight, Ælfc. T. 13, 18