gristel
Entry preview:
Substitute: <b>gristle,</b> an; f. Gristle cartilago, Wrt. Voc. i. 283, 39: ii. 41, 23. Ic ondette míne synna for ealne mínne líchoman, for ... tungan and gristlan and góman, Angl. xi. 98, 49. For grislan and for tungan, Ll. Th. ii. 264,
ofer-fæðman
To cover in an embrace, to overspread, to envelope
Entry preview:
To cover in an embrace, to overspread, to envelope Swilce hé oferfæðmed ealne middangeard as if it (the tree of Nebuchadnezzar s vision) would cover with embracing boughs all the world, Cd. Th. 247, 24; Dan. 502. Þýstre oferfæðmed enveloped in darkness
hnitu
A nit
Entry preview:
A nit Hnitu lens vel lendix, Ælfc. Gl. 23; Som. 60, 8; Wrt. Voc. 24, 12. Hnite and wyrmas on weg tó dónne ðe on cildum beóþ to remove nits and worms that are on children, L. Med. ex Quadr. 9, 15; Lchdm. i. 364, 6
rǽde
Entry preview:
Ready, prompt On hwan mæg se iunga on gódne weg riht[r]an ne (ðe ?) rǽdran rǽd gemittan ðonne hé ðíne wísan word gehealde in quo corrigit junior viam sitam? in custodiendo sermones tuos, Ps. Th. 118, 9. Rǽdan (?) biionges exercitationis, Wrt. Voc. ii
forþ-heald
Entry preview:
Add: bent forwards, inclined from the perpendicular; fig. prone to Andgit and geþóht menniscre heortan syndon forðhealde tó yfele ( in malum prona ), Gen. 8, 21. sloping, inclined to the horizontal Se weg is rúm and forðheald þe tó deáðe and tó hellewíte
unc
Entry preview:
Add: — Férdon mín fæder and módor út, and genámon unc and férdon tó sǽ, and út reówan. Þá wé úp cómon, þá næs úre módor mid ús, nát ic for hwí þá genam úre fæder unc, and bær ús wépende forð on his weg, Hml. S. 30
stán-ceastel
Entry preview:
Substitute: An old Roman or British earthwork (?v. castel; ), a heap of stones Iuxta unum aceruum lapidum quod nos stáncestil uocamus, C. D. iii. 388, 13. On ánne stáncastel, 397, 27. Bewestan ðǽre ealdan byrig on ðone stánihtan weg, of ðan wege to ðan
ferh
Life ⬩ vīta
Entry preview:
Life; vīta Ferh ellen wræc power drove out life, Beo. Th. 5406; B. 2706. He fromne ferdrinc fere beserode he deprived the brave warrior of life, Ps. C. 50, 22; Ps. Grn. ii. 277, 22. Ealne wídan ferh to all eternity, Exon, 44 b; Th. 151, 3; Gú. 789
hwæg
Whey
Entry preview:
Whey Hwæg serum, Wrt. Voc. 290, 36. Ðeówan wífmen hwæig on sumera to a servant maid shall be given when in summer L. R.S S. 9; Th. i. 436, 32 Sceáphyrdes riht is ðæt hé hæbbe ... blede fulle hweges oððe syringe ealne sumor 14; Th. i. 438, 25
Linked entry: hweg
mǽg-gemót
A meeting of kinsmen
Entry preview:
A meeting of kinsmen Hé bebeád ofer ealne middangeard ðæt ǽlc mǽgþ tógædere cóme, ðæt ǽlc man ðý gearor wiste hwǽr hé gesibbe hæfde. Ðæt tácnode ðæt on his dagum sceolde beón geboren se se ðe ús ealle tó ánum mǽggemóte gelaþaþ, Ors. 5, 14; Swt. 248,
un-fremu
Hurt ⬩ loss ⬩ damage ⬩ detriment
Entry preview:
Hurt, loss, damage, detriment Hú nyt bið ðæt, ðeáh ðú ðé ealne middaneard and ealle eorðan wille gestrýnan, gif ðú ðínre sáwle unfreme and forlorenesse gewyrcst? Anglia xi. 8, 29. Ðú blǽda náme on treówes telgum, and mé on teónan ǽte ða unfreme, Cd.
steng
Entry preview:
Heora án hine (James) slóh mid ormǽtum stencge (printed strencge; but cf. Þone Iacóbum Iúdǽa leorneras ofslógan mid webwyrhtan róde, Shrn. 93, 13) inn oð þæt bragen, Hml. Th. ii. 300, 24. Þá Walas ádrifon sumre eá ford ealne mid scearpum stængum. Chr.
ofer-scínan
to cover with light, illumine
Entry preview:
to cover with light, illumine Næs ná ðæt án ðæt ðæt leóht ða dúne áne oferscíneþ, ac eác swylce ða burh, Blickl. Homl. 129, 2. Beorht wolcn hig ofersceán nubes lucida obumbravit eos, Mt. Kmbl. 17, 5. Ðonne his (the moon's) leóma ealne middaneard
þocerian
Entry preview:
To run to and fro, run about Þoceraþ cursat, currit, cursitat, Wrt. Voc. ii. 137, 53. Þocerodan (vitae late praeconia) cursant, 95, 19: 19, 65. Sitte him ðín mód on mínum hrædwǽne, þocrige him on mínne weg mea semita, meis vehiculis revertaris, Bt. 36
reáf
Entry preview:
In last line dele 'lenden-, síd-', and Add Reáfo (reóf, R., here-reáf, W. S.) spolia, Lk. L. 11, 22. Add Scrúd ł hreáf uestimentum, Ps. L. 108, 19. Mid gyftlicum reáfe ( ueste ) gescrýd, Mt. 22, 11. v. beód-, brýd-, heall-, mæsse-, munuc-, preóst-,
sciftan
Entry preview:
Add Túna embefær búton nédbehéfes gerádes tódál þæt dihte ł scifte wórigende náteshwón gelómlǽceon uillarum circuitus nisi necessarię rationis discretio hoc dictauerit uagando nequaquam frequentent, Angl. xiii. 375, 132. Wé sceolan úre lífes weg wíslíce
ýþ-faru
Entry preview:
The wave-course, the waves, sea Swá ealne middangeard mereflód þeahte, ðá se aþela wong onsund wið ýðfare gehealden stód hreóra wǽga eádig unwemme cum diluvium mersisset fluctibus orbem, Deucalioneas exsuperavit aquas, Exon. Th. 200, 22; Ph. 44. Sume
þeód-herpaþ
Entry preview:
The highway, public road On ðæne þeódherpað, Cod. Dip. Kmbl. iii. 24, 2. Þeódherpoð, v. 157, 14, 16. On ðone þeódherpað west on herpað, Chart. Erl. 330, 5. [Cf. O. H. Ger. diet-uuec via publica, Grff i. 669: Icel. þjóð-braut, -gata, -leið, -vegr a high
Linked entry: folc-herpaþ
feor
Far ⬩ distant ⬩ remote ⬩ longinquus ⬩ remōtus
Entry preview:
Far, distant, remote; longinquus, remōtus Feorres folclondes of a far country, Exon. 115 b; Th. 444, 14; Kl. 47. Hér is gefered ofer feorne weg æðelinga sum innan ceastre here a noble is come from a long way off into the city, Andr. Kmbl. 2348; An. 1175
Linked entry: feorr
dæftan
To make conveniant or ready, put in order ⬩ apparare, sternere
Entry preview:
To make conveniant or ready, put in order; apparare, sternere Ðæt he sceolde gearcian anddæftan his weg [MS. weig] that he might prepare and make ready his way, Homl. Th. i. 362, 8. Menn dæftaþ heora hús men put their houses in order, ii. 316, 7. Dæfte
Linked entry: ge-dæftan