Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sealt-strǽt

(n.)
Grammar
sealt-strǽt, e; f.
Entry preview:

Cf. sealt-herepaþ

weax-sealf

(n.)
Grammar
weax-sealf, e; f.

A salve made of wax

Entry preview:

Weaxsealf wiþ wyrme; weaxsealf; butere, pipor, hwít sealt, meng tósomne, smire mid, Lchdm. ii. 124, 11

Linked entry: weaxhláf-sealf

éðel-seld

(n.)
Grammar
éðel-seld, es; n.

A native seat, settlement patria sēdes, dŏmĭcĭlium

Entry preview:

A native seat, settlement; patria sēdes, dŏmĭcĭlium Sceoldon ða rincas sécan ellor éðelseld the chieftains must seek a settlement elsewhere, Cd. 90; Th. 113, 32; Gen. 1896

Linked entry: éðel-setl

éðel-setl

(n.)
Grammar
éðel-setl, es; n.

A native seat, a settlement patria sēdes, dŏmĭcĭlium

Entry preview:

A native seat, a settlement; patria sēdes, dŏmĭcĭlium Him ðá eard geceás and éðelsetl chose him then a dwelling and a settlement, Cd. 91; Th. 115, 30; Gen. 1927

heáh-setl

Entry preview:

Add: a seat of honour 'Ðé is leófre on ðisum wácum scræfum þonne ðú on healle heálic biscop sitte.' Ðá cwæð hé þæt hé wurðe nǽre ðæs heáhsetles, Hml. Th. ii. 146, 30. an official seat, of a king, a throne On héghseðel Godes in throno Dei, Mt.

searu-grim

(adj.)
Grammar
searu-grim, adj.
Entry preview:

Cf. searu-céne

sceáde-sealf

(n.)
Grammar
sceáde-sealf, e; f.

A salve that may be shed on a place , a medicinal powder

Entry preview:

Wyrc góde dríge scádesealfe: nim gebærned sealt and piper and hwíte*-*wudu, gegníd tó duste ásift þurh cláð, dó lytlum on, 308, 22

searu-sǽled

(adj.)
Grammar
searu-sǽled, adj.
Entry preview:

Cunningly tied Nelle ic unbunden ǽnigum hýran, nymþe searosǽled (cf. searu, , and searu-bunden), Exon. Th. 406, 12; Rä. 24, 16

searu-fáh

Entry preview:

Add: cf. searu-hwít

steór-setl

(n.)
Grammar
steór-setl, es; n.
Entry preview:

The steering-seat, the stern Steórsetl puppis, Wrt. Voc. i. 48, 10: 56, 55: 64, 5: Ælfc. Gr. 9, 78; Zup. 75, 12. Scip oððe steórsetl puppis, 9, 28; Zup. 56, 10. Se Hǽlend wearð on slǽpe on ðam steórsetle erat in puppi dormiens (Mk. 4, 37), Homl.

searu-wundor

(n.)
Grammar
searu-wundor, es; n.
Entry preview:

A wonderful thing in implements or engines (v. searu, , and cf. searu-píl. The term is applied to Grendel's arm, which had been torn away by Beowulf) Eode scealc monig searowundor seón, Beo. Th. 1844; B. 920

sealt-hús

Entry preview:

Cf. sealt-ærn

lám-seáðe

(n.)
Grammar
lám-seáðe, [?], an; f.
Entry preview:

Substitute: <b>lám-seáþ</b>, es; m. Cf. lám*-*pytt for use of the plural

sealf-cynn

(n.)
Grammar
sealf-cynn, es; n.
Entry preview:

An ointment Sealfcyn (seals-, Wrt.) amaracium (cf. Span, unguento amaracino a sort of ointment made of marjoram ), Wrt. Voc. ii. 7, 74

searu-céne

(adj.)
Grammar
searu-céne, adj.
Entry preview:

Cf. searu-grim

Linked entry: céne

searu-ceáp

(n.)
Grammar
searu-ceáp, es; n.
Entry preview:

An ingenious piece of goods, a curious implement Næfde sellícu wiht folme, exle ne earmas, sceal on ánum fét searoceáp (cf. searo, ) swífan, Exon. Th. 415, 6; Rä. 33, 7

searu-gim

(n.)
Grammar
searu-gim, searu-gimm, es; m.
Entry preview:

Stán, searo*-*gimma nán (ǽlces cynnes gimmas ne . . ., Bt. 34, 8; Fox 144. 31), Met. 21, 21: Beo. Th. 2318; B. 1157. Ðæt ic ǽrwelan, goldǽht ongite, gearo sceáwige sigel, searogimmas ( the dragon's hoard ), 5491; B. 2749: Exon. Th. 478, 5; Ruin. 36

gár-secg

ocean, seaa particular part of the general body of water, an ocean

Entry preview:

Add: ocean, sea as opposed to land or air Sǽ mare vel aequor, gársecg oceanus Wrt. Voc. i. 41, 64. Folde . . . gársecg, Gen. 117. Ealne middangeard yrnbféran swá gársecg (oceanus) beligeð, Nar. 20, 15.

adel-seáþ

(n.)
Grammar
adel-seáþ, es; m.

A sewerguttersinkcloaca

Entry preview:

A sewer, gutter, sink; cloaca

Linked entry: adul-seáþ

adul-seáþ

(n.)

a sewersinkcloaca

Entry preview:

a sewer, sink; cloaca, Wrt. Voc. 36, 42

Linked entry: adel-seáþ