Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mǽg-wlite

Entry preview:

Hié oncneówon Crístes róde mǽre tácen on his mǽgwlite (cf. hié gesáwon Cristes róde tácen on his onsiéne. Bl. H. 243, 13), An. 1340. Add

cyning

Entry preview:

Ðæs cyninges tácen is þæt þú wende þíne hande ádúne, and befóh þín heófod ufeweard eallum fingrum on cynehelmes tácne. Cyninges wífes tácen is þæt þú strece onbútan heófod, and sete syððan þíne hand bufon þín heófod, Tech. ii. 128, 23-27.

cnyllan

Entry preview:

Þænne se cyrcwerd tácn cnylle, Angl. xiii. 398, 475. Swilce hé gehwǽde bellan cnyllan, Tech. ii. 118, 9. Sí cnylled ꝥ forme tácn, Angl. xiii. 391, 374

ge-reáfian

(v.)
Grammar
ge-reáfian, <b>; I.</b> add: <b>I b.</b> to take from (
Entry preview:

of) Hé sáula gereáfáð of ðæs ealdan feóndes honda, Fast. 261, 7. <b>I a.</b> add :-- ꝥ hé him ágeáfe ꝥ hé ǽr on him gereáfade. Ors. 3, 11; S. 146, 30

ge-rǽdan

(v.)
Grammar
ge-rǽdan, to advise, ge-rǽdan to arrange. [These two verbs seem to have coalesced (v. rǽdan), and are taken together.]
Entry preview:

Add: to advise, suggest Hé him tó gefeccean hét his witan, hí him gerǽddon hwæt him be ðám sélost ðúhte, oððe tó dón[n]e wǽre. Lch. iii. 426, 12. God him (Decius) ðis geþanc on móde ásende . . . and Decius lét him tó rǽde hé þá gerǽdde ( what God Had

wafian

(v.)
Grammar
wafian, p.ode

To wave

Entry preview:

Þeáh ðe man wafige wundorlíce mid handa, ne bið hit þeáh bletsung búta hé wyrce tácn ðære hálgan róde, Homl. Skt. ii. 27, 151

fercian

(v.)

to bringcarryconductto supportTo go

Entry preview:

To go, moke one's way On þám forman geáre gǽð seó sunne on ǽrnemergen on ꝥ tácen þe ys aries genemned . . . þý þriddan heó síhð tó þám tácne oð ǽfen, and on þám feórðan geáre heó ferecað on middre nihte tó þám foresprecenan tácne, Angl. viii. 307, 21

pyle

Entry preview:

Pyles tácen is þæt þú mid þínum scytefingre sume feþer tácnum gestríce on þýne wynstran hand innewearde and lecge tó þínum eáron, Tech. ii. 126, 6. Bið se elnboga underléd mid pyle, Past. 143, 18.

segnung

Entry preview:

Benedictus áþenede his handa and áwrát Crístes róde tácn, and ꝥ fæt mid þǽre ylcan sénunge hé tóbræc extensa manu Benedictus signum crucis edidit, et vas eodem signo rupit, Gr. D. 105, 4. Add

for-tíhan

(v.)
Grammar
for-tíhan, he -tíþ; p. -táh, pl. -tigon; pp. -tigen

To draw against or overcover over with anythingdarkenobscureobdūcĕre

Entry preview:

To draw against or over, cover over with anything, darken, obscure; obdūcĕre Mid gedwol-miste fortíþ mód covers over the mind with the mist of error, Bt. Met. Fox 22, 67; Met. 22, 34

forþ-tíhan

(v.)
Grammar
forþ-tíhan, he -tíhþ; p. -táh, pl. -tigon; pp. -tigen

To draw forthprotrăhĕreextrăhĕre

Entry preview:

To draw forth; protrăhĕre, extrăhĕre Meaht forþtíhþ heofoncondelle his might draweth forth heaven's candle, Exon. 93 a; Th. 349, 29; Sch. 53. v. tíhan I

ród

(n.)
Grammar
ród, e; f.
Entry preview:

Ic bidde ðé for ðære hálegan róde tácne, Bt. 42; Fox 260, 3. Hé hine gesénade mid Cristes róde tácne signans se signo sanctae crucis, Bd. 4, 24; S. 599, 6. Hí mearcodon mid blóde Tau, ðæt is róde tácen, Homl. Th. ii. 266, 8.

Linked entries: róde-tácen coc-ród

healoc

(n.)
Grammar
healoc, es; m. n.[?]

A hollow, corner, bendingangulus, latibulumcorner

Entry preview:

A hollow, corner, bending Hér sint tácn áheardodre lifre ge on ðám læppum and healocum and filmenum here are symptoms of a hardened liver both on the lobes and hollows and membranes, L. M. R. 21; Lchdm. ii. 204, 5

Linked entry: healc

gén

(adv.)
Grammar
gén, adv.
Entry preview:

Add: — Ðæs gén tó tácne is (is git to tácne, v. l.) denique, Bd. 2, 6; Sch. 138, 14. And gýn (gyt, v. l.) sóðre þæt ic Drihtnes wordum sprece immo ut uerbis Domini loquar, 4, 23; Sch. 476, 13

bæþ-ærn

(n.)
Grammar
bæþ-ærn, es; n.

A bath-house

Entry preview:

A bath-house Be bæðernes tácne, Tech. ii. 126, 18

sol-mónaþ

(n.)
Grammar
sol-mónaþ, On the gloss panibus sol see Corp. Gl. H. p. xxxix, where panibus is taken to be a corruption of phoebus.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ge-meltan

(v.)
Entry preview:

Gl. to digest (intrans. ) Tácn ádeádodes magan, hú ꝥ ne gemylt ꝥ hé þigeþ, Lch. ii. 158, 15: 186, 21

ofer-brú

(n.)
Grammar
ofer-brú, gen. -brúwe; f.

An eye-brow

Entry preview:

An eye-brow Mǽden (hæfþ) tácn on ofer-brúwe swíðran, Lchdm. iii. 186, 25 : 192, 28. Oferbrúa supercilia, Wrt. Voc, i. 42, 69. Oferbrúwa supercilium, 64, 33 : 70, 40 : 282, 47. Betwux oferbrúan and brǽwum intercilium, 43, 4.

Linked entry: ofer-brǽw

cyme

Entry preview:

Tácun þínes cymes signum adventus tui, Mt. R. 24, 3. Add

be-witan

(v.)
Grammar
be-witan, ic. he -wát, ðú -wást, pl. -witon; p. -wiste, pl. -wiston; pp. -witen; v. trans. [be near, witan to know, see, take care of]

To overlook, watch over, superintend, preside, govern, administerpræesse, administrare

Entry preview:

To overlook, watch over, superintend, preside, govern, administer; præesse, administrare Ðe ealle his þing bewiste qui præerat omnibus quæ habebat, Gen. 24, 2. Ne miht ðú leng tún-scíre bewitan jam non poteris villicare, Lk. Bos. 16, 2: Ex. 3, 7: 5,

Linked entry: be-wiste