Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bolt

A bolt an arrow

Entry preview:

A bolt, an arrow þǽr is ǽlc treów swá riht swá bolt there is every free as straight as a bolt (cf. bolt-upright), E. S. viii. 477, 13. Speru, boltas catapultas (cf. An. Ox. 4238 (where the same passage is glossed)arewan, gauelucas) Wrt.

fleard

(n.)
Grammar
fleard, es; n.

Triflesnūgæ

Entry preview:

Trifles; nūgæ Gif friþgeard sí on hwæs lande, abúton stán, oððe treów, oððe wille, oððe swilces ǽnige fleard if there be an inclosed space on any one's land, about a stone, or a tree, or a well, or any trifles of such kind, L. N. P.

un-sæpig

(adj.)
Grammar
un-sæpig, adj.

Not sappysapless

Entry preview:

Not sappy, sapless Treówa gif hí beóð on fullum mónan geheáwene, hí beóð heardran tó getimbrunge, and swíðost gif hí beóð unsæpige geworhte, Homl. Th. i. 102, 24

Linked entry: sæpig

plantian

(v.)
Entry preview:

Add: literal Swá swá treów ꝥ planted ( plantatum ) is wið ryne wætera, Ps. Rdr. 1, 3. figurative Þín hand plantade (plantavit) úre foregengan, Ps. Th. 43, 3.

þoden

Entry preview:

ꝥ feallende treów wende þá ongeán swilce hit sum fǽrlic þoden þydde underbæc, Hml. S. 31, 416. ꝥ Ðá fǽringa wæs geworden þoden of heofonum tunc repente turbo caelitus factus est, 42, 5. Syndon fram þodene ( turbine ) þá weallas tólýsede, 134, 7.

eorþ-fæst

(adj.)
Grammar
eorþ-fæst, -fest; adj.

Earth-fast, fixed in the earthin terra firmus

Entry preview:

Earth-fast, fixed in the earth; in terra firmus To ánum [MS. ane] eorþfestum treówe to a tree firm in the earth. Th. Anlct. 122, 10

ge-etan

Entry preview:

Of ðam treówe Adam sceolde geetan on ende of that tree Adam was to have eaten in the end, Hex. 24, 19. Þeos wyrt fremaþ wel geeten (-at-, v. l. ) and tó þám nafolan gewriþen, Lch. i. 204, 27. Add

mór-beám

Entry preview:

Add: — Cyme tó þám treówe þe man háteþ mórbeám, Lch. i. 330, 19. Heora mórbeámas, Ps. L. 77, 47. [ Lat. morus.] See next word, and múr-beám

wudu-líc

(adj.)
Grammar
wudu-líc, adj.

of a woodwild

Entry preview:

Wudelícra treówa arborum silvestrium, Hpt. Gl. 419, 42. wild Wudulíce oððe wilde agrestes, Wrt. Voc. ii. 4, 60

sǽ-clif

Entry preview:

On þám lengestan treówe ufeweardum þe ofer sǽ standeð on þám hýhstan sǽclife, Verc. Först, 110, 6. Swilce hé wylle weorþan uppe on sumum sǽclife, Solil. H. 45, 18. Add

cæder-beám

(n.)
Grammar
cæder-beám, es; m.
Entry preview:

A cedar-tree; cedrus Hériaþ Drihten, muntas and ealle beorgas, treówu wæstmbǽru, and ealle cæder-beám laudate Dominum, montes et omnes colles, ligna fructifera, el omnes cedri, Ps. Spl. 148, 9

healseta

(n.)
Grammar
healseta, an; m.
Entry preview:

Se ealdormon rád þurh sumne wudu ðú rǽsde án næddre of holum treowe æt ðam healsetan him on ðone bósm and hyne tóslát ðæt hé wæs sóna deád, Shrn. 144, 27

hrepian

(v.)
Grammar
hrepian, hreopian; p. ode

To touchtreat

Entry preview:

Ne hrepa ðú ðæs treówes wæstm touch not the fruit of the tree, 14, 1: Homl. Swt. 5, 302. God bebeád ús ðæt we ðæt treów ne hrepodon præcepit nobis deus ne tangeremus illud [lignum ], Gen. 3, 3

æcyrf

(n.)
Grammar
æcyrf, e; f.

That which is cut offa fragmentpiecerecisurafragmentum

Entry preview:

That which is cut off, a fragment, piece; recisura, fragmentum Ðara treówa æcyrf and láfe forbærnde wǽron the offcuttings and leavings of the wood were burnt, Bd. 3, 22; S. 552, 13

sib-cwide

(n.)
Grammar
sib-cwide, es ; m.
Entry preview:

A speech professing peace and friendliness, fair words Ða leásan men, ða ðe mid fungan treówa gehátaþ fægerum wordum . . . hafaþ on gehátum hunigsmæccas, sméðne sybcwide, Fragm. Kmbl. 54; Leás. 29

wyrmǽte

(n.)
Grammar
wyrmǽte, an; f.

Wormeatenness

Entry preview:

Wormeatenness Ða treówa ðe beóð áheáwene on fullum mónan beóð heardran wið wyrmǽtan ðonne ða ðe beóð on níwum mónan áheáwene, Lchdm. iii. 268, 10. Similar entries v. next word

eorþ-fæst

Entry preview:

Hig lǽddon þone cyning tó ánum eorðfæstum treówe and tígdon hine þǽr tó, 32, 109. Add

hol

Grammar
hol, hollow.
Entry preview:

Séc án hol treów ( cavam arborem ) and bring mé þá hrægl þé þú þǽr inne finde, Gr. D. 202, 23. Befleáh hé in sum hol treów and hine sylfne áhýdde, 293, 14. On þone holan æsc, C. D. B. ii. 247, 4. Leápas hole (c?)

forþ-ateón

(v.)
Grammar
forþ-ateón, p. -teáh, pl. -tugon; pp. -togen

To draw forthbring forthproduceproferreprodūcĕreedūcĕre

Entry preview:

God ðá forþateáh of ðære moldan ǽlces cynnes treów produxitque Dŏmĭnus Deus de hŭmo omne lignum, Gen. 2, 9. He forþateáh wæter of stáne eduxit ăquam de petra, Ps. Lamb. 77, 16. Forþ-atogen progenitus, Hpt. Gl

ge-treówlíce

(adv.)
Entry preview:

Gitrowalíce, 24, 15. faithfully, loyally. v. ge-treów; Leóf cynehláford, ne cóm him nán þing tó þance ꝥ hé swá getreówlíce ꝥ þé geopenode pro hac fide nihil mercedis accepit, Hml. A. 98, 221.