Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-hwítan

(v.)
Grammar
ge-hwítan, p. te; pp. [ge-hwítt], ge-hwíted: ge-hwítian; p. ode; pp. od
Entry preview:

Ic beo gehwítad dealbabor Wrt. Voc. ii. 139, 83. Gehwíted (-hwítad. Srt.), Ps. L. 50, 9. Hig beóð gehwítode (-hwítte, Srt.) dealbabuntur 67, 15

riht-munuc

(n.)
Grammar
riht-munuc, es; m.

A true monk

Entry preview:

A true monk Beóþ rihtmunecas gif hý libbaþ be ðam geswince heora ágenra handa R. Ben. 73, 19

Linked entry: munuc

wrǽnsian

(v.)
Entry preview:

to be wanton Þá beóð þǽr cwylmed in écum fýre, ðá þe hér swíðost mid wó wrǽnsiað. Nap. 71

strǽgl

(n.)
Grammar
strǽgl, (from Latin stragula ?), strǽl, strél, e ; f.
Entry preview:

A covering for beds, a rug, a mattress, bed Strégl (g over a), strél aulea, Txts. 43, 249. Strél stragua, 99, 1907. Strǽl vel bedding mataxa vel conductum vel stramentum, Wrt. Voc. i. 59, 29. Strǽle mínum (-e ?) ic wǽte stratum meum rigabo, Ps.

Linked entry: strél

ang-mód

Entry preview:

Ne beó hé dréfende ne angmód (ancg-, v. l.) non sit turbulentus et anxius, R. Ben. 120, 12. Wurdon heora eágan áfyllede mid teárum and angmóde geómrodon ealle heora heortan, Hml. S. 23, 244. Add

heolstor

Grammar
heolstor, [In the first passage perhaps hrúse might be read for hrúsan and heolstre be dat. (inst.), as in El. 1082 þá þe in foldan deópe bedolfen sindon, heolstre behýded. Or possibly (?) a form heolstre exists alongside heolstor. v. Germ. 399, 447 infra, and cf. eówestre (?).]
Entry preview:

Helostr, heolstr secessus, Txts. 94, 901. Heolstre latebra, Wrt. Voc. ii. 50, 18. Heolstre, dígelnesse latibulo, i. tenebrositate (taciturnitatis) An. Ox. 3354. Heolster latebram, 3289. Hé sette ðeóstru heolstur (latibulum) his, Ps. Srt. 17, 12. Þé (Satan

ge-tácniendlic

Entry preview:

Add: to be shewn, to be indicated Be ge-tácniendlicum tídum Godes weorces de significanda hora operis Dei, R. Ben. 72, 9. symbolical Hí getácnigendlice lác offrodon. pæt gold getácnode þæf hé is sóð cyning, Hml. Th. i. 116, 8

ge-hremmed

(v.)
Entry preview:

Ben. 137, 14

cum-líþian

(v.)
Entry preview:

Substitute: To be a guest Þá geond mistlicora hús cumlíðiað qui per diversorum cellas hospitantur, R. Ben. I. 11, 1

heáfod-gewǽde

(n.)
Grammar
heáfod-gewǽde, es; n.

A head-dress, veil

Entry preview:

A head-dress, veil Ðæt beó ðé tó heáfod-gewǽdon let it be to thee for a veil, Gen. 20, 16

collecta

(n.)
Grammar
collecta, an; m. f.
Entry preview:

A collect Ǽr þám seó collecta ( collecta ) beó geended, Angl. xiii. 406, 590. Cweðe se sácerd þone collectan, and geendige þá mæssan mid ánre collectan, Ll. Th. ii. 360, 1-4. Collectan (gebedu, R. Ben. I. 42, 18) letania, R. Ben. 37, 2.

BÚR

(n.)
Grammar
BÚR, es; n.

A BOWER, cottage, dwelling, an inner room, storehousetabernaculum, conclave, casa

Entry preview:

Æfter búrum along the dwellings, Beo. Th. 282; B. 140

a-þrescan

(v.)
Grammar
a-þrescan, p. -þræsc, pl. -þruscon; pp. -þroscen, -þroxen [a, þerscan to thresh, beat]

To robspoilspoliareexpilare

Entry preview:

To rob, spoil; spoliare, expilare Aþroxen spoliatus

Linked entry: a-þroxen

girel-gyden

(n.)
Grammar
girel-gyden, the goddess of dress, Vesta (the name has been connected by the glosser with
Entry preview:

vestis) Gyrlgyden Uesta, Germ. 397, 511

Linked entry: gyden

wác-mód

(adj.)
Grammar
wác-mód, adj.

of weak dispositionmorally weakfaintheartedpusillanimous

Entry preview:

Beó hit eal mid gemete ðe læs ðe ða wácmódan beón ormóde omnia mensurate fiant propter pusillanimes (for ðám wácmódum, R. Ben. Interl. 82, 7), R. Ben. 74, 1.

sand-corn

Entry preview:

Swá swá þá sandcorn, þá þe beóð be sǽs waroðum sicut arenam, quae est in littore maris, Gr. D. 55, 12. Add

on-windan

(v.)

to unwind, unfasten, loosento retire, retreat

Entry preview:

to unwind, unfasten, loosen Ðonne forstes bend Fæder onlǽteþ, onwindeþ wælrápas, Beo. Th. 3224; B. 1610. Báncofan onband, breóstlocan onwand, Elen. Kmbl. 2498; El. 1250. to retire, retreat Hærn eft onwand ... wædu swæðorodon, Andr.

rǽs

(n.)
Grammar
rǽs, (?). On the analogy of blód-lǽs, -lǽswu (q. v.) this might be entered as rǽs, rǽswu : <b>rǽsa</b> (?).

Similar entry: on-rǽsa

bendan

Entry preview:

Bende, 400, 19, 21. [Icel. benda to bend

deáwian

(v.)
Grammar
deáwian, to

DEW, bedew rorāre

Entry preview:

DEW, bedew; rorāre, Som. Ben. Lye