Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

healfunga

indirectlyslightlyto some extenthalf

Entry preview:

swíðe embe ꝥ ne smeáde, Hml.

swician

(v.)
Grammar
swician, <b>.
Entry preview:

Add Eádig ys sé ðe ne swycað on mé beatus est qui non fuerit scandalizatus in me, Mt. 11, 6

rihtlǽcan

(v.)
Grammar
rihtlǽcan, p.-lǽhte

To make right, rectify, correct, amend

Entry preview:

Úton wé ǽlces yfeles geswícan and rihtlǽcan ús sylfe on eallan þingan, 174, 30.

ge-tǽlan

(v.)
Grammar
ge-tǽlan, -télan; p. ede; pp. ed

To accusereproveaccusareexprobrarecalumniarireprehendere

Entry preview:

To accuse, reprove; accusare, exprobrare, calumniari, reprehendere Ne meaht ðú getǽlan ðíne wyrd thou canst not accuse thy fortune, Bt. 10; Fox 28, 1. Ic mǽge getǽlan I may reprove, 32, 3; Fox 118, 27.

Linked entry: ge-télan

tó-feallan

(v.)
Grammar
tó-feallan, p. -feóll; pp. -feallen

To fall to pieces,fall away,collapse,fall down

Entry preview:

Þer no guod red ne ys þet uolk toualþ (populus corruet, Prov. 11. 14), Ayenb. 184, 11

Linked entries: tó-dreósan tó-fillan

be-þurfan

Entry preview:

Add: personal. implying privation Beþur-fendra egentium, Scinr. 108, 15. to need what will supply insufficiency, defect, what is beneficial Nánes þinges máran hé ne beþearf tfonne hé hæfþ, Bt. 31, 1; F. 122, 7.

beorgan

Entry preview:

Gelíce þám dwǽsan þe for heora prýtan léwe nellað beorgan, ǽr hý ne magan, Wlfst. 165, 10

ge-mǽnsumian

(v.)
Entry preview:

Cf. ge-mǽnung :-- Ne hiá biðon gemǽnsumad, i. ne ceorl hæfis wífes gemána, ne wíf hæfis ceorles neque nubentur, Mk. L.

Linked entry: -mǽnsumian

ge-sǽlan

Entry preview:

(l a) a pronoun representing a preceding circumstance :-- Þæt ne geweorðe ꝥ þyllic gýmelést gelimpe. Sý georne bewarnod þæt hit ne gesǽle (proveniat). Gif hit gelimpe (contigerit), R.

ge-híran

(v.)
Entry preview:

Diórwyrþra hrægla hí ne girndan . . . ne hió nánwuht ne gehérdon . . . ne gehérde nán mon þá get nánne sciphere, ne furþon ymbe nán gefeoht sprecan, Bt. 15 ; F. 48, 5-15. Hú mihte þæt gewyrðan þæt þú ne gehýrde Hǽlendes miht?, An. 574.

á-hwǽr

(adv.)
Grammar
á-hwǽr, -hwár, -hwér, -wér; adv. [á always, ever, every; hwǽr where] .

everywheresomewhereanywhereuspiamalicubiusquequaquein any wisequoquo modo

Entry preview:

everywhere, somewhere, anywhere; uspiam, alicubi, usquequaque Ne mæg ic hine áhwǽr [ uspiam ] befleón, Ps. Th. 61, 6. Ne forlǽt ðú me áhwǽr eorþan, oððe ǽghwanan non me derelinquas usquequaque, Ps. Lamb. 118, 8: Ps.

swebban

(v.)
Grammar
swebban, p. swefde, swefede; pp. swefed.
Entry preview:

Ne móton wyt wrecan torn Godes, swebban synnig cynn, Cd. Th. 152, 35 ; Gen. 2531

Linked entry: swefan

þrístlíce

(adv.)
Grammar
þrístlíce, þrístelíce; adv.

Boldlyconfidently

Entry preview:

MS.) ne eahtigen admonendi sunt subditi, ne praepositorum suorum vitam temere judicent, Past. 28; Swt. 196, 1. Oft þeóf þrístlíce sorgleáse hæleð forféhð, Exon. Th. 54, 21; Cri. 872.

unriht-hǽman

(v.)
Grammar
unriht-hǽman, p. de

To cohabit unlawfullyto commit adultery or fornication

Entry preview:

Skt. 10, 12, Ne unrihthǽm ðú non adulteris, l0, 19: Homl. Th. ii. 208, 15. Ne unrihthǽme ðú non moechaberis, Deut. 5, 18: Mt. Kmbl. 5, 27. Fram unrihthǽmendum mæssepreóste a fornicante presbytero, L. Ecg. C. 17, tit.; Th. ii. 128, 29

árfæstnes

Entry preview:

Ongeán þǽre árfæstnysse hé sylð árleásnysse, þæt hé ne árige his underþeóddum ne his gelícum, Wlfst. 59, 16

án-setla

(n.)
Grammar
án-setla, an; m.
Entry preview:

Feórþe cyn is þára þe hý under leásum híwe ánsetlan teliaþ . . . ne wyrþ nǽfre fulfremed sé þe on þus níwan anginne ánsetla beón wile . . . Nán man ne dear for árwyrðnesse þæs ánsetlan leahtras tǽlan, R. Ben. 134, 22 — 135, 18

ge-nípan

Entry preview:

Exod. 454' substitute Him ongén genáp atol ýða gewealc: ne þǽr ǽnig becwóm herges tó háme the horrid waves grew dark as they rolled on to meet them; not one of that host got back to his home, Exod. 454.

ge-stihtung

Entry preview:

Ðæt wille ic gecýþan, þæt þá rícu of nánes monnes mihtum swá gecræftgode ne wurdou, ne for nánre wyrde, buton from Godes gestihtunge ut omnia haec Dei judiciis disposita, non autem humanis viribus, aut incertis casibus accidisse perdoceam, Ors. 2, l ;

ge-þeówian

(v.)
Entry preview:

Ben. 111, 2. to reduce to servitude Ne ǽnig man óðerne on unriht ne geþeówige, Wlfst. 70, 6. Halwun freóde Hægelflǽde hire wimman ... Críst him wurðe wráð þe hí hǽfre geþýwie, Cht. E. 253, 17.

tó-sleán

Entry preview:

Add Ne þúhte þæs tweó ꝥ gif ꝥ stánclif feólle, ꝥ hit ne tóslóge ꝥ scræf ( specum destrueret ), Gr. D. 213, 21. Syndon hús tóslægene (-slag-) eversae domus, 134, 8. Add Hé tóslóh (tóbræc, v.l.) þá locu þǽre cyste claustra arcae comminuit, Gr.