Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feald

(num.; suffix)

fold

Entry preview:

fold (as a multiplicative) Þæt man ǽlcne ceáp mihte be twám fealdum (be twiefealdan, S. 248, 2) bet geceápian þonne man ǽr mihte ut duplicia quam usque ad id fuerant rerum venalium pretia statuerentur, Ors. 5, 13; Bos. 113, 37

fnésan

(v.)
Grammar
fnésan, fnesan; p. fnæs

pantgasp

Entry preview:

To breathe hard, pant, gasp Þá þá hé sceolde álǽtan ꝥ níhste oroð and ágyfan his gást . . . þá gyt in þám breóste ánum fnæs hwylchugu líflie hǽtu þæs oreþes in solo pectore vitalis adhue calor anhelabat, Gr. D. 324, 19. Substitute:

for-rǽdan

Entry preview:

Hé geþafode þæt hine man tó deáþe forrǽdde, 22, 20. Add

geond-felan

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>geond-feólan;</b> pp. geond-fólen To permeate, fill throughout Þæt wítehus . . . deóp, dreáma leás . . . geondfólen fýre, réce and reáde lége a dungeon horrible on all sides round as one great furnace flamed, Gen. 43

ge-tácniendlic

Entry preview:

Ben. 72, 9. symbolical Hí getácnigendlice lác offrodon. pæt gold getácnode þæf hé is sóð cyning, Hml. Th. i. 116, 8

gnirran

(v.)
Grammar
gnirran, to snarl, gnash or
Entry preview:

chatter (with the teeth) Hwýlon þá téð for mycclum cyle manna þǽr gnyrrað (gryrrað, Dóm. L. 195) nunc nimio stridentes frigore dentes, Wlfst. 138, 29.

Linked entry: gnyran

healtian

(v.)
Entry preview:

Gangas rihte dóð mid fótum eówrum þæt ná healtigende (claudicans) worige (Heb. 12, 13), Scint. 186, 3. Add

hosp-word

Entry preview:

'Wé oncnáwað þæt þú eart wód,' Hml. Th. ii. 232, 16. Add

moþþe

Entry preview:

Ne behýde gé eówerne goldhord ... þǽr ðǽr moððan hit áwéstað, Hml. Th. ii. 104, 30. Mohþ[um] tineis, An. Ox. 50, 37. Add

riht-gefég

(n.)
Entry preview:

a proper joining Eall þæs scipes fæt wæs ácweht and for ðám mycclum ýþum tólýsed and tósloþen fram eallum his rihtgefégum (rihtgefongum, v. l.) totum vas navis quassatum nimiis fluctibus, ab omni fuerat sua compage dissolutum, Gr. D. 248, 26

Linked entry: ge-fég

scín-lǽce

(adj.)
Grammar
scín-lǽce, scín-lác; adj.
Entry preview:

Þá bróðru þe hé gemétte þǽr mid þám scínlácan (gedwimorlácum, v. l.) fýre bysmrian fratres quos phantastico reperit igne deludi, Gr. D. 124, 10. Ꝥ preóstas hí warnien wyð þá scínlácan híwinga deófla prettes (transformationes dęmonum). Chrd. 7, 25.

twi-feald

Entry preview:

Add Þám móde þæs gehýrendan becymeþ twifeald (twig-, v.l.) fultum (duplex adjutorium ) ... hit byþ oærned ... hit byð geeádmódod, Gr. D. 8, 16

úte

Grammar
úte, <b>. II</b> 4c.
Entry preview:

Þá þe ǽr úte óþra ðeóda anwalda girndon, him þá gód þúhte þǽr hié mehten hié selfe æt hám wið ðeówdðm bewerian domesticis malis circumventi externis inhiare desistunt, abjiciuntque spem dominationis imminente periculo servitutis, Ors. 3, l; S. 98, 2

wela

Grammar
wela, <b>. II.</b>
Entry preview:

Sume hé bereáfaþ hiora welan swíþe hraþe þæs ðe hí ǽrest gesǽlige weorþaþ, þý lǽs hí for longum gesǽþum hí tó úp áhæbben, and ðonan on oferméttum weorðen quosdam remordet, ne longa felicitate luxurient, Bt. 39, II; F. 228, , 22. Add

cyrten

(adj.)
Grammar
cyrten, adj.
Entry preview:

Add: comely in person Se seofoða heáfodleahter is geháten ídel wuldor . . . þonne se man gewilnað þæt hé sý cyrten, and nele foresceáwian þæt úre líchaman beóð áwende tó duste, Hml. Th. ii. 220, 29. Heó ( Esther ) wæs on wæstme cyrten, Hml.

for-hwǽga

(adv.)
Grammar
for-hwǽga, for-hwega (-hwæga); adv.

somewhere

Entry preview:

Hí álecgað hit ðonne forhwæga on ánre míle fram þǽm túne . . . Ðonne sceolon beón gesamnode ealle ðá menn . . . forhwæga on fíf mílum oððe on syx mílum fram þǽm feó, Ors. 1, 1; S. 20, 30-36. Substitute:

ge-hende

(adj.; adv.)
Grammar
ge-hende, adv.
Entry preview:

Z. 232, II. local Hai þe þǽr gehende wæs, Jos. 7, 2. temporal Ne bið seó geendung þyssere worulde ná gyt, ðeáh ðe heó gehende sý, Hml. Th. ii. 342, 21.

hagal

(n.)
Grammar
hagal, hagol, hagul.
Entry preview:

Eall þæt se hagol lǽfde, 10, 15. Ic ásende ǽlcne untíman, þæt bið egeslíce greát hagol, sé fordéð eówre wæstmas . . . Wlfst. 297, 7. On hagule in pruina, Bl. Gl. <b>I a.</b> n.

hláford-dóm

jurisdiction

Entry preview:

Hé hæfde þone ræcenddóm and hláforddóm þæs mynstres monasterii regimen tenebat Gr. D. 20, 21. Add:

drencan

(v.)
Entry preview:

Swelcum mannum deáh ꝥ hié hié selfe drencen, Lch. ii. 224, 1. to plunge into water Heó þǽre róde tácn on þá wætru drencte, Hml. S. 23 b, 684. <b>II a.</b> to plunge, sink :-- Þæt hý wið deáða duru drencyde wǽran, Ps.