Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-wisnian

(v.)
Grammar
for-wisnian, p. ode, ade; pp. od, ad

To wither or wizen awaydry updecaymarcescĕrearescĕretābescĕreputrescĕre

Entry preview:

Ðæt biþ forwisnad wraðe sóna, ǽr hit afohten foldan losige quod priusquam evellātur, arescit, 128, 4. To hwan drehtest ðú me eal forwisnad wherefore didst than torture me all decayed? Soul Kmbl. 36; Seel. 18

Linked entry: for-weosnian

óþ-beran

(v.)
Entry preview:

to bear forth, bear away (cf. æt-beran) Nó ic eów sweord ongeán óþberan þence, Exon. Th. 120, 20; Gu. 274. Mec sǽ óþbær on Finna land the sea bore me forth to the land of the Fins, Beo. Th. 1163; B. 579 : Exon. Th. 404, 20; Rä. 23, 10.

rárian

(v.)
Grammar
rárian, p. ode.
Entry preview:

of human beings, to wail, lament loudly Seó dreórige módor samod mid ðám lícmannum rárigende hí ástrehte æt ðæs apostoles fótum, Homl.

glæd

(n.)
Grammar
glæd, es; n.

Gladnessjoy

Entry preview:

missenlíce meahtig dryhten eallum dǽleþ sumum earfeþa dǽl sumum geógaþe glæd thus diversely does the mighty Lord allot to all, to one a share of troubles, to one the gladness of youth, Exon. 88 a; Th. 331, 14; Vy. 68; Perhaps here the form given by Lye ǽr

ge-liger

(n.)
Grammar
ge-liger, es; n.

A lying withfornicationadulteryconcŭbĭtusconjŭgiumfornicātioadultērium

Entry preview:

Æt geligere de conjŭgio, Bos. 27, 15. Geligre fornicatiōni, Bos. 27, 9

treów-loga

(n.)
Grammar
treów-loga, an; m.
Entry preview:

One who fails to keep faith, one who fails in loyalty to his leader Ða hildlatan holt ofgeáfon týdre treówlogan ða ne dorston ǽr dareðum lácan on hyra mandryhtnes miclan þearfe those laggards in fight relinquished the wood, pitiful false ones to plighted

á-borgian

(v.)
Entry preview:

Weddige sebrýdguma ðæs, and hit áborgian hís frýnd, 2; Th. i. 254, 9. to borrow Hit gelamp ðæt hire fæder áborgude .xxx. punda æt Godan, Ch. Th. 201, 15

Linked entry: on-borgian

ancor-setl

Entry preview:

Se hálga onette tó ðám ancersetle ðǽr hé ǽr gesæt, Hml. Th. ii. 152, 4, 20. Hé on ancorsetle wunade, Shrn. 71, 9. Hé gesæt ancersetl on Fearne, 72, 19. Add

endeleáslíce

(adv.)

everlastinglyto eternity

Entry preview:

Endeleáslíce orsorh beón on gefeán, 52, 9. without making an end, without stopping Ortrúwige sé ána ðe endeleáslíce syngað, and ǽr his endenéxtan dæge dǽdbóte ne gewyrcð, Hml. Th. ii. 316, 30

Linked entry: endeleás-lic

endung

Entry preview:

Æt þæs godspelles endunge qua perlecta, R. Ben. 35, 21. Add

ge-fullian

(v.)
Grammar
ge-fullian, l. ge-fullwian, take here <b>ge-fulwian</b>
Entry preview:

Ǽr heó gefullud wǽre, Shrn. 31, 2. Dóð ǽrest hreówsunga, and weorðað siððan gefullwade, Past. 443, 16

ge-mǽgþ

Entry preview:

Substitute: A collection of kinsmen, a family Seó dǽd . . . þætte ealre worolde swelce sibbe bringan mehte, ꝥte twá þeóda ǽr habban ne mehton, ne ðætte lǽsse wæs, twá gemǽgþa omnibus gentibus unam fuisse voluntatem inservire paci; quod prius ne una quidem

ge-cwedrǽden

Entry preview:

&#39;Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]&#39; ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum gemétte. Ors. S. 242, 5-12.

glæs

(n.)
Grammar
glæs, es; n.
Entry preview:

Mæstlingc, ǽr and tin, swefel and glæs ( vitrum ), Coll. M. 27, 11. Hafa gebrocen glæs geara gegrunden . . . sóna swá se wyrm þæs onbirigð, þonne swilt hé, Lch. ii. 114, 16. Cnúa glæs tó dúste, dó huniges teár on, lácna ꝥ dolg mid, 128, 4. Add

hám-steall

Entry preview:

On Coftúne aet þám hámstealle .v. cassatorum, C. D. ii. 167, 28. Of ealdan hámstealle ðe Æðelere áhte, iii. 424, 15. In deópan hámsteale (-stealle?), 381, 4. Add

gyltan

Entry preview:

Dryhten aee gesette gyltendum (delinquenlibas), Ps. Srt. 24, 8. Se abbod carige embe þá gyltendan gebróðru (circa delinquentes fratres), R. Ben. 50, 18. Add

leáf-leóht

(adj.)
Grammar
leáf-leóht, adj.
Entry preview:

Se gewuna þisse hálgan drohtnunge þé gedéþ leáfleóht and eáþe þæt ðe ǽr earfoðe and ancsumlic þúhte (the English version here does not follow the Latin closely, the only part of which that seems the foundation of the English is: Pro-cessu conversationis

leóhtian

(v.)
Entry preview:

Add: to give light, shine Þá sceán þǽr fǽringa leóht inn æt þám eástende . . . þá wæs hit swá leng swá leóhtre, swá lange hit leóhtode, Vis.

méd

Entry preview:

Funde se his arcedeácon æt þám cnihte þe wæs þæs biscopes byrele mid médum (praemiis) ꝥ hé þone geættredan drync him tó bær, Gr. D. 186, 22. ¶ tó médes as reward :-- Gyfe him Críst heofona ríce tó médes, C. D. iv. 171, 21 : Hml. S. 12, 139.

myrige

(adj.)
Grammar
myrige, adj.
Entry preview:

Hé sǽde þæt him nǽre nǽfre ǽr swá éðe ne swá myrige, swá him þá wæs, Wlfst. 237, 7. Dómesdæg ys se myrga dæg, Angl. viii. 336, 30

Linked entries: mirigþ mirige mirige