Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fóre-seón

(v.)
Grammar
fóre-seón, to -seónne; p. ic, he -seah, ðú -sáwe, pl. -sáwon; pp. -sewen

To see beforeFORESEEprovideprævĭdēreprovĭdēre

Entry preview:

Ðæt he him on his biscopscíre gerisene stówe fóresǽge and sealde, on ðære ðe he mid his geferum wunian mihte ut in diœcēsi sua provĭdēret et dăret ei lŏcum, in quo cum suis apte dēgĕre pŏtuisset, 4, 1; S. 565, 8

gítsian

(v.)
Grammar
gítsian, p. ode; pp. od

To covetdesire

Entry preview:

Mid gítsigendum eágum with covetous eyes, Homl. Th. i. 68, 26. Gýtsian concupiscere, Ps. Spl. 61, 10

Linked entries: gídsian gýtsian

fót-welm

(n.)
Entry preview:

Mid dríum fótwylmum ofer yða gán, Hml. Th. i. 108, 16. Wǽron his fét niðer áwende ... áwendað míne fótwelmas tó ðan heofonlican wege, 382, 13. Áwendan úre fótwylmas fram deádbǽrum síðfæte, 96, 25. Oþ þá fótwylmas (-mylmas, MS., -welmes, Hpt.

sóþ

(adj.)
Grammar
sóþ, adj.

Soothverytruethe opposite of that which is false, or merely pretends, or has the appearance of, genuine, realtruein conformity with the actual state of thingstruerighteousjust

Entry preview:

Se ðe his godcundnesse mid sóþum wísum gerýmeþ, 179, 24. true, in conformity with the actual state of things Mín gewitnes is sóþ, Jn. Skt. 8, 14: 19, 35. Ic eom geþafa ðæt ðæt is sóþ ðæt ðú ǽr sǽdest, Bt. 38, 2; Fox 196, 16.

fel

human skin

Entry preview:

Eft ic beó mid mínum felle befangen rursum circumdabor pelle mea (Job 19, 26), i. 532, 13: ii. 270, 19. a beast's skin or hide Gif hrýðera hwelc sié þe hegas brece . . . nime se ágenfrígea his fel and flǽsc, Ll. Th. i. 128, 15.

ge-swebban

(v.)
Grammar
ge-swebban, p. ge-swefde, ge-swefede: ge-sweflan; p. ode.
Entry preview:

</b> of the sleep of death, to cause to die, deprive of life :-- Crist wæs mid deáðe geswefod on þǽre róde Christus in mice dormivit, Ang. vii. 22, 215. þis mǽden inne læg on deáðe geswefod. of things, to calm, quiet Gelíþewǽhte, geswefede sopita

Linked entry: ge-swefian

sárness

(n.)
Grammar
sárness, e; f.

bodily painmental pain, affliction, grief

Entry preview:

Gehrepod mid heortan sárnisse tactus dolore cordis, Gen. 6, 6. Hé ðis eal mid sárnesse beheóld, Ap. Th. 14, 19. Áfirsa fram him his sárnesse, 16, 14. Heu geswutelaþ módes sárnesse, Ælfc. Gr. 5; Som. 4, 1.

tíþ

(n.)
Grammar
tíþ, e; f.

Grantcessionconcession

Entry preview:

Mid týþe and mid geþafunge Eádgáres cynenges, Cod. Dip. Kmbl. ii. 400, 23. Fela wundra gelumpon æt ðæra apostola byrgenum ðurh ðæs Hǽlendes tíðe, Homl. Th. i. 384, 19. Hyre ðæs Fæder on roderum tíðe gefremede, Judth. Thw. 21, 5; Jud. 6

Linked entry: tygþ

fór-grípan

(v.)
Grammar
fór-grípan, p. -gráp, pl. -gripon; subj. pres. -grípe, pl. -grípen; pp. -gripen

To take beforecarry off prematurelypre-occupyprærĭpĕrepræ-occŭpāre

Entry preview:

Ðý-læs hit sí mid deáþe fórgripen ne morte præ-occŭpētur, 1, 27; S. 492, 30, note

ge-cnucian

(v.)
Grammar
ge-cnucian, -cnocian; p. ode, ede, ude; pp. od, ed, ud [cnucian to beat]

To beatpoundtundĕrepertundĕre

Entry preview:

To beat, pound; tundĕre, pertundĕre Gecnuca hý mid swínenum góre pound it with swine dung, Herb. 9, 3; Lchdm. i. 100, 11. Mid gecnucedum [MS. gecnucedon] ele ŏleo tūso, Ex. 29, 40. Genim ða wyrte gecnucude [gecnocode MS.

Linked entry: ge-cnocian

be-wǽfan

Entry preview:

Voc. ii. 65, 41. ꝥ treów biþ úton gescyrped and bewǽfed mid þǽre rinde, Bt. 34, 10; F. 150, 7. ꝥám scyccelse þe hé mid bewǽfed wæs, Hml. S. 23 b, 218. Add

ge-wascan

Entry preview:

Genim þás wyrte ... and gewæsc hý wel mid ecede, Lch. i. 104, 2. Mid wætere gewæsc, 204, 19.

nægel-seax

Entry preview:

Nægelsexes tácn is ꝥ þú mid þínum scitefingre dó ofer þínne óþerne swilce þú ceorfan wille, and stráca syþþan on þín leór mid þínum fingre swilce þú scearan wille, Tech. ii. 127, 1

repel

(n.)
Grammar
repel, es; m.
Entry preview:

A rod, staff For þárn þe hé næfde nǽnne repel hine mid tó þersceanne (gyrde hine mid tó sleánne, v. l.), þá gelæhte hé þone fótscamul. . . and beót Libertinum on ꝥ heáfod quia virgam qua eum ferire posset minime invenit, comprehenso scabello ei caput

sticca

Entry preview:

Add Genim ǽnne sticcan and gewyrc hine feðorbyrste ( fray it out at the end) . . . styre þonne mid ðý sticcan, Lch. iii. 24, 18-20.

syn-bryne

(n.)
Entry preview:

sinful passion Deófol þe ús on lífe mid þǽre synbryne (mid þǽre synne bryne onǽlþ?. The Latin is: Spiritus qui ad peccandum succendit, and the English version is imperfect.

synderlicness

Entry preview:

Add: peculiar excellence Heó weóx betweoh hire óðer twá sweostor tó heáhnesse þæs háligdómes ǽgðer ge mid þám mægne þæs singalan gebedes ge mid gestæþþignesse and synderlicnysse þæs fæstenes inter duas alias sorores suas virtute continuae orationis,

tweónung

(n.)
Grammar
tweónung, twínung, twýnung, e; f.
Entry preview:

Ic mid tweóningum óðrum monnum bigleofan gesette cum aliqua scrupulositate a nobis mensura victus aliorum constituitur, R. Ben. 64, 11. Hí ádrǽfdon ealle twýnunga fram úre heortan, Homl. Th. i. 302, 3

Linked entries: twínung twýnung

scearpness

(n.)
Grammar
scearpness, e; f.

Sharpnessroughnessacidity, pungencyefficacy

Entry preview:

Seó scearpnes mínra eágena nis nú mid mé lumen oculorum meorum non est mecum, Ps. Th. 37, 10. Heó (betony ) gegódaþ ðæra eágena scearpnesse, Lchdm. i. 72, 16.

Linked entry: scearp

ge-rǽdnes

Entry preview:

Seó gerǽdnys þe míne witan æt Andeferan ge-rǽdðon, 272, 2. Ðis is seó gerǽdnes þe Engla cyng and ǽgðer ge gehádode ge lǽwede witan gecuran and gerǽddan, 304, 3. Ðis is seó gerǽdnys þe Cnut cyninge mid his witena geþeahte gerǽdde, 358, 3.