frig
Love ⬩ affection ⬩ favour ⬩ ămor
Entry preview:
Ðæt wæs geworden bútan weres frigum that was done without the favours of man, 8 b; Th. 3, 17; Cri. 37
in-findan
To find ⬩ discover
Entry preview:
Infunden wæs inventa est, Mt. Kmbl. Lind. 1, 18
Linked entry: findan
in-gemynde
Recollected ⬩ remembered
Entry preview:
Recollected, remembered, in mind, in memory Ðá wæs ðam folce on ferhþsefan ingemynde swá him á scyle wundor ða ðe worhte weoroda dryhten then did the people remember in mind, as is ever their duty, the miracles which the Lord of Hosts wrought, Elen.
Linked entry: ge-mynde
ísen-smiþ
An iron-smith ⬩ blacksmith
Entry preview:
An iron-smith, worker in iron, blacksmith Tubalcain wæs égðer ge goldsmiþ ge ísensmiþ Tubalcain fuit malleator et faber in cuncta opera æris et ferri, Gen. 4, 22.
Linked entries: iren-smiþ ísen-wyrhta
seld-
Entry preview:
Singeþ syllíce, 539 ; Sal. 269. wonderfully well, excellently, admirably Iericho wæs sellíce getimbrod, mid seofon weallas beworht and wel wiðin*-*nan geset, Homl. Th. ii. 212, 25. Syllíce hyt ðæt áttor tósceádeþ, Lchdm. i. 352, 13
seám
Entry preview:
His tunece wæs eal búton seáme (inconsutilis, Jn. 19, 23), Homl. Th. ii. 254, 32. Geclǽm ealle ða seámas mid tyrwan, i. 20, 33
ge-beornan
To burn ⬩ be on fire ⬩ be consumed ⬩ ardēre ⬩ combūri
Entry preview:
Th. 5388; B. 2697. v. trans Seó eorþe wæs to axsan geburnen the earth was burnt to ashes, Ors. 4, 2; Bos. 79, 19
ge-cræftan
To contrive ⬩ build ⬩ molīri ⬩ machināri
Entry preview:
Ðæt Godes tempel wæs wundorlíce gecræft the temple of God was wonderfully contrived, Homl. Th. ii. 574, 29
ge-lǽrednes
Learning ⬩ knowledge ⬩ skill ⬩ erŭdītio ⬩ pĕrītia
Entry preview:
Learning, knowledge, skill; erŭdītio, pĕrītia Wæs Cúþberhte swá mycel getýdnes and gelǽrednes to sprecanne Cudbercto tanta ĕrat dīcendi pĕrītia, Bd. 4, 27; S 604, 19.
ge-rétan
To restore, refresh, set right ⬩ recreāre, refĭcĕre
Entry preview:
To restore, refresh, set right; recreāre, refĭcĕre Wæs heó semninga mid gástlícre gesyhþe geréted sŭbĭto vīsiōne spīrĭtēli recreēta, Bd. 4, 9; S. 577, 19: 5, 1; S. 613, 22.
síclian
Entry preview:
[Ðá wæs Leófríc c Þat ilce ðæi þat Martin abbot of Burch sculde þider faren, þa sǽclede hé & ward déd .iv. no. Jañ., 1154; Erl. 266, 10.]
þeów-boren
Entry preview:
Slave-born, born of parents in slavery Ne sceal hé (the abbot) ðone æþelborenan settan beforan ðane þeówborenan, gif se þeówborena ǽr on ðæm mynstre wæs, bútan hé for hwylcum gesceáde hit dó non preponatur ingenuus ex servitio convertenti nisi forte
þri-réðre
Having three banks of oars ⬩ trireme
Entry preview:
Having three banks of oars; used substantively trireme Ðá næfde hé má scipa ðonne án; ðæt wæs ðeáh þreréþre, Bt, 38, 1; Fox 194, 10. Þrieréþre ceól, Met. 26, 27.
Linked entry: -réðre
un-gefrǽglíce
In an unheard of manner ⬩ to an unheard of extent ⬩ unusually ⬩ extraordinarily
Entry preview:
Se hearpere wæs swíþe ungefrǽglíce gód, 85, 6; Fox 166, 29
wíte-stów
A place of punishment ⬩ torment ⬩ hell
Entry preview:
Nis hér (in hell) nú nǽnig wóp, swá hit ǽr gewunelíc wæs on ðisse wítestówe, Blickl. Homl. 85, 29
ynce
Entry preview:
Hé ( Adam ) wæs vi and cx ynca lang, Salm. Kmbl. p. 180, 20
Linked entry: FÓT
bifian
Entry preview:
Wæs se munt bifigende mid ormǽtre cwacunge, Hml. Th. i. 504, 28. Biuende treme*-*bundus, pavidus, An. Ox. 2994. Se bifigenda dóm the tremendous judgement. Wlfst. 227, 14: 228, 31: Bl. H. 57, 20. Fryhtendo ł bib*-*giende trementes, Rtl. 122, 16. Add
Cant-ware
Entry preview:
Sé wæs Cantwara (Cont-, v. l.) leód (leode, v. l.) oriundus de gente Cantuariorum, Bd. 3, 14; Sch. 253, 13. Paulinus huerf eft tó Cantwarum (gewát tó Cent, v. l. ), Chr. 633; P. 24, 21. Add
crafian
Entry preview:
Hér kýþ on þissere béc ꝥ Huberd cræfede ánne wífman þe Édit hátte mid unrihte . . . and Huberd wæs leósende þǽre wífmanne for his unrihtcræfinge, Cht. Th. 633, 17. Ðæt nán bisceop náne feorme ne crafige, bútan of ðám ðe him mid rihte gebyrað, C.
cneórisn
Entry preview:
Þus wæs Crístes cneóres (cneórisn, v. l.) Christi generatio sic erat, Mt. 1, 18. Mín Drihten, wé ealle forléton úre cneórisne and wǽron þé fylgende, Bl. H. 229, 21. Mé eádige cwǽdon ealle cneórisna, 7, 5