Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-feohtan

(v.)
Entry preview:

To Fight one's way, make one's way by fighting Þæt sume þurh ealle þá truman út áfuhten, gif hié mehten, Ors. 5, 7; S. 230, 21

á-fremdan

(v.)
Grammar
á-fremdan, (-ðan), -fremdian; p. -fremde, -fremdede; pp. -fremd (-ð), fremded (-od).
Entry preview:

to alienate, estrange a person Ic wolde þæt hý þé áfremdedon, Wlfst. 255, 13. Áfremðæ sind ðá synfullan alienati sunt peccatores , Ps. Srt. 57, 4. to alienate, deprive a person of something Swá rihtwíslícre gesihðe áfremdad, Hml. S. 23 b, 676

á-lísend

(n.)
Grammar
á-lísend, es; m.
Entry preview:

A saviour, redeemer Oð þæt se Á;lýsend com þe ðone ealdan deófol gewylde, Hml. Th. i. 94, 7. Se Áliésend monna cynnes, Past. 129, 17. Álýsend, Bl. H. 65, 30. Middangeardes Álýsend, 87, 9. v. á-lysend in Dict

be-gínan

Entry preview:

Substitute : To take with wide-open mouth Ic ( a key ) begíne þæt mé ongeán sticað, Rä. 87, 3. Se draca hæfþ beginen in his múðe mín heáfod and forswolgen draco caput meum in suo ore absorbuit, Gr. D. 324, 26

clif-stán

Entry preview:

Hé sceolde beón tósliten for þám clifstánum ( scopulis ) þe þǽr gehwǽr út sceoredon of þám munte, 213, 4

efen-twá

(num.)
Grammar
efen-twá, in the phrase on efen-twá
Entry preview:

into two parts Þæt hrídder tóbærst on emtwá (cf. wearð tóbrocen and tódǽled on twá styccu in duabus partibus divisum, Gr. D. 97, 7), Hml. Th. ii. 154, 16. Seó eá on emtwá tóeóde, 212, 21. v. em-twá in Dict

feald

(num.; suffix)

fold

Entry preview:

fold (as a multiplicative) Þæt man ǽlcne ceáp mihte be twám fealdum (be twiefealdan, S. 248, 2) bet geceápian þonne man ǽr mihte ut duplicia quam usque ad id fuerant rerum venalium pretia statuerentur, Ors. 5, 13; Bos. 113, 37

fnésan

(v.)
Grammar
fnésan, fnesan; p. fnæs

pantgasp

Entry preview:

To breathe hard, pant, gasp Þá þá hé sceolde álǽtan ꝥ níhste oroð and ágyfan his gást . . . þá gyt in þám breóste ánum fnæs hwylchugu líflie hǽtu þæs oreþes in solo pectore vitalis adhue calor anhelabat, Gr. D. 324, 19. Substitute:

for-rǽdan

Entry preview:

Hé geþafode þæt hine man tó deáþe forrǽdde, 22, 20. Add

geond-felan

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>geond-feólan;</b> pp. geond-fólen To permeate, fill throughout Þæt wítehus . . . deóp, dreáma leás . . . geondfólen fýre, réce and reáde lége a dungeon horrible on all sides round as one great furnace flamed, Gen. 43

ge-tácniendlic

Entry preview:

Ben. 72, 9. symbolical Hí getácnigendlice lác offrodon. pæt gold getácnode þæf hé is sóð cyning, Hml. Th. i. 116, 8

gnirran

(v.)
Grammar
gnirran, to snarl, gnash or
Entry preview:

chatter (with the teeth) Hwýlon þá téð for mycclum cyle manna þǽr gnyrrað (gryrrað, Dóm. L. 195) nunc nimio stridentes frigore dentes, Wlfst. 138, 29.

Linked entry: gnyran

healtian

(v.)
Entry preview:

Gangas rihte dóð mid fótum eówrum þæt ná healtigende (claudicans) worige (Heb. 12, 13), Scint. 186, 3. Add

hosp-word

Entry preview:

'Wé oncnáwað þæt þú eart wód,' Hml. Th. ii. 232, 16. Add

moþþe

Entry preview:

Ne behýde gé eówerne goldhord ... þǽr ðǽr moððan hit áwéstað, Hml. Th. ii. 104, 30. Mohþ[um] tineis, An. Ox. 50, 37. Add

riht-gefég

(n.)
Entry preview:

a proper joining Eall þæs scipes fæt wæs ácweht and for ðám mycclum ýþum tólýsed and tósloþen fram eallum his rihtgefégum (rihtgefongum, v. l.) totum vas navis quassatum nimiis fluctibus, ab omni fuerat sua compage dissolutum, Gr. D. 248, 26

Linked entry: ge-fég

scín-lǽce

(adj.)
Grammar
scín-lǽce, scín-lác; adj.
Entry preview:

Þá bróðru þe hé gemétte þǽr mid þám scínlácan (gedwimorlácum, v. l.) fýre bysmrian fratres quos phantastico reperit igne deludi, Gr. D. 124, 10. Ꝥ preóstas hí warnien wyð þá scínlácan híwinga deófla prettes (transformationes dęmonum). Chrd. 7, 25.

twi-feald

Entry preview:

Add Þám móde þæs gehýrendan becymeþ twifeald (twig-, v.l.) fultum (duplex adjutorium ) ... hit byþ oærned ... hit byð geeádmódod, Gr. D. 8, 16

úte

Grammar
úte, <b>. II</b> 4c.
Entry preview:

Þá þe ǽr úte óþra ðeóda anwalda girndon, him þá gód þúhte þǽr hié mehten hié selfe æt hám wið ðeówdðm bewerian domesticis malis circumventi externis inhiare desistunt, abjiciuntque spem dominationis imminente periculo servitutis, Ors. 3, l; S. 98, 2

wela

Grammar
wela, <b>. II.</b>
Entry preview:

Sume hé bereáfaþ hiora welan swíþe hraþe þæs ðe hí ǽrest gesǽlige weorþaþ, þý lǽs hí for longum gesǽþum hí tó úp áhæbben, and ðonan on oferméttum weorðen quosdam remordet, ne longa felicitate luxurient, Bt. 39, II; F. 228, , 22. Add