Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

racu

Entry preview:

Ic eom seó gesceádwísnes ðínes módes þe ðé wið sprecð, and ic eom seó racu ðe mé onhagað ðé tó gerihtreccenne promittit ratio quae tecum loquitur, Solil. H. 26, 7. v. fór-, mǽg-racu

H

hail

Entry preview:

Under certain circumstances h takes the place of c and g, see those letters. In. some cases it is dropped, e. g. bleó for bleoh; seón, p. seah; nabban = ne habban.

flǽsc-hama

Entry preview:

Add: the material body, body in contrast with soul Ne mæg him þonne se flǽschoma, þonne him þæt feorg losað, swéte forswelgan, Seef. 94. Ýða wrǽcon árleásra feorh of flǽschoman, Gen. 1385.

an-sín

(n.)
Entry preview:

Gedyde ic þæt þú onsýn hæfdest mǽgwlite mé gelícne, Cri. 1383. of things Seó sǽ þe ǽr gladu onsiéne wæs, Met. 5, 11. Seó cyrice is on onsýne útan yfeles heówes, Bl. H. 197, 11.

Linked entry: an-sýn

cyrce

(n.)
Grammar
cyrce, gen. cyrcan, cyrcean; f.

A church ecclesia

Entry preview:

Grist is se grundweall ðære gástlícan cyrcan Christ is the foundation of the spiritual church, ii. 588, 22.

Linked entry: cyrc

níd-behéfe

(adj.)
Grammar
níd-behéfe, adj.

Necessaryneedful

Entry preview:

Se man wæs ðam déman þearle nýdbehéfe, Homl. Skt. 4, 144. On eallum ðissum þingum is geþyld nýdbehéfe, Homl. Th. i. 470, 31. Seó hand getácnaþ úrne nýdbehéfan freónd, ðe ús úre neóde déþ, 516, 8.

Linked entry: níd-behóf

tǽling

(n.)
Grammar
tǽling, e; f.

reproof, rebukeevil-speaking, slander, calumny

Entry preview:

Hiera geférena tǽlinge reprehensionem proximorum, 38; Swt. 273, 8. evil-speaking, slander, calumny Gif ðú gesihst fæla penega tǽlincga oððe wærginga getácnaþ if you see many pennies, it betokens calumnies or curses, Lchdm. iii. 214, 16

feormian

(v.)

to cleanseto furbish

Entry preview:

D. 97, 2. to furbish, polish a weapon, vessel Seó hálige clǽnnes þæt sweord feormað (purificat), Gl. Prud. 15. Hé mec (a lance) fægre feormað, Rä. 72, 18. Fe(o)r(mie) wǽge, B. 2253

mæsse-sang

Entry preview:

His gemynd sceal beón mǽrsad mid mæssesongum on eallum ciricum, Shrn. 84, 3. the service held on a saint's day, a (person's) mass. v. mæsse; <b>I b</b> Sci Agapites mæssesang mæg gemétan þe sécð on þám níwran sacra-mentorum, Shrn. 119,

stæf-cræft

(n.)
Grammar
stæf-cræft, es; m.

the art of lettersgrammarskill in letterslearningstudy

Entry preview:

the art of letters, grammar Ic Ælfríc wolde ðás lytlan bóc áwendan tó Engliscum gereorde of ðam stæfcræfte, ðe is geháten grammatica ... forðan ðe stæfcræft is seó cǽg ðe ðæra bóca andgit unlícþ, Ælfc. Gr. pref.; Zup. 2, 13-17.

Linked entry: stæf-cyst

irfe-stól

(n.)
Grammar
irfe-stól, es; m.

An hereditary seat

Entry preview:

An hereditary seat Se burgstede, eádges yrfestól, Exon. 52 a; Th. 181, 14; Gú. 1293. Eafora chuses yrfestóle weóld, Cd. 79; Th. 98, 13; Gen. 1629.

dinne

(n.)
Grammar
dinne, es; m.
Entry preview:

A storm, tempest; procella On dinnes mere on a stormy sea, Chr. 938; Ing. 144, 24; Whel. 556, 44

fóre-þancolnes

(n.)
Grammar
fóre-þancolnes, -ness, e; f.

Forethoughtprudenceprūdentia

Entry preview:

Forethought, prudence; prūdentia Seó smeáung mínre heortan wile sprecan fóreþancolnesse medĭtātio cordis mei lŏquētur prūdentiam. Ps. Th. 48, 3

mete-þegn

(n.)
Grammar
mete-þegn, es; m.

An officer whose duty it is to see after fooda sewer

Entry preview:

An officer whose duty it is to see after food, a sewer, Cd. 148; Th. 185, 31; Exod. 131

ge-rǽwen

(adj.; part.)
Grammar
ge-rǽwen, -rǽwud

set in rows, plaited, embroideredsegmentatus

Entry preview:

set in rows, plaited, embroidered; segmentatus Gerǽwen hrægel segmentata vestis, Ælfc. Gl. 63; Som. 68; Wrt. Voc. 40, 10

Linked entry: -rǽwen

secgihtig

(adj.)
Grammar
secgihtig, adj.
Entry preview:

Sedgy, full of sedge or reeds Secgihtig vel hreódihtig carecta, loca caricis plena, spinacurium, Wrt. Voc. ii. 129, 14

ceaster-gewaru

(n.)
Grammar
ceaster-gewaru, e; f.
Entry preview:

Seó ceastergewaru wundrode, Ap. Th. 26, 18

Linked entries: ceaster-waru ge-waru

hæcewol

Grammar
hæcewol, l. cæce-pol
Entry preview:

a catch-pole, tax-gatherer Kæcepol (printed . æcewol, but see Angl. viii. 449) exactor, Wrt. Voc. i. 18, 44

hwæt-hweganunges

Entry preview:

See preceding word. Add

lunger

(adj.)
Grammar
lunger, adj.
Entry preview:

Ger. lungar strenuus, expeditus. '] See next word

Linked entry: ceás-lunger