Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

earfoþ-líce

(adv.)
Grammar
earfoþ-líce, adv.

With difficulty, reluctantly, sorely, hardlydiffĭcĭle, invīte, ægre

Entry preview:

Ðá wæs gegongen earfoþlíce then it befel sorely, Beo. Th. 5636; B. 2822: Andr. Kmbl. 1028; An. 514. Hí óþ-eódon earfoþlíce they hardly escaped, Beo. Th. 5861; B. 2934

ge-martyrian

(v.)
Grammar
ge-martyrian, -martirian, -martrian; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed

To martyrmarty̆rem făcĕre

Entry preview:

He wæs for sóþfæstnysse gemartyrod he was martyred for truth, Homl. Th. i. 484, 33 : Boutr. Scrd. 18, 8, 10. Wæs heáfde beslegen and gemartyrad se mon decollātus est mīles, Bd. 1, 7; S. 478, 39.

Linked entry: martyrian

wrǽne

(adj.)
Grammar
wrǽne, adj.

Lasciviouslibidinoussalaciouswanton

Entry preview:

Tarcuinius wæs ǽgðer ge eargast, ge wrǽnast, ge ofermódgast, Ors. 2, 2 ; Swt. 66, 28

bucca

Entry preview:

Hí onsægdon deófle, swá heora þeáw wæs, buccan ( caprae ) heáfod, Gr. D. 232, 25. Hé wæs on buccan slege getácnod, Hml. Th. ii. 210, 23. Ðár mon ðane chiorl slóh for ðan buccan, C.D. iii. 434, 21.

ge-týd

Entry preview:

Se getýda lǽce ðæs heofonlican lǽcedómes, ðæt wæs Sc. Paulus peritus medicinae coeleslis Apostolus, Past. 397, 15. Þæt getydde imbuta, Wülck. Gl. 250, 15. Heó wæs getyddre on þǽre Godes ǽ, Hml. A. 127, 359. On Godes ǽ seó getýdeste fǽmne, 135, 655.

a-limpan

(v.)
Grammar
a-limpan, p. -lamp, pl. -lumpon; pp. -lumpen

To happenbefallevenireacciderecontingere

Entry preview:

Ðá him alumpen wæs wén then hope had occurred to him, Beo. Th. 1471; B. 733

Linked entry: a-lamp

fleótig

(adj.)
Grammar
fleótig, adj.

Swift fleet rapidcĕlervēlox

Entry preview:

Swift, fleet, rapid; cĕler, vēlox Swift wæs on fóre, fleótga [ = fleótiga] on lyfte [MS. fleotgan lyfte] it was swift in its course, rapid in the air, Exon. 113b; Th. 434, 22; Rä. 52, 4

fóre-sittan

(v.)
Grammar
fóre-sittan, part. -sittende; p. -sæt, pl. -sǽton; pp. -seten

To sit before or in frontto presidepræsĭdēre

Entry preview:

To sit before or in front, to preside; præsĭdēre Wæs fóresittende se Arcebiscop Þeodórus the Archbishop Theodore was presiding, Bd. 4, 5; S. 571, 25. Fóresittendum Theodóre præsĭdente Theodōro, 4, 17; S. 585, 24

scyndel

(n.)
Entry preview:

Tíwesdæges nama wæs of Martie, Iovis sunu ðæs scyndles (cf. (?) scyndan, ; scyndel one who causes swift movement, referring to the lightning(?). Or cf. (?) scendan, scendele; scyndel, scendel a shameful person (?)), Anglia viii. 321, 16

ge-fér

(n.)
Grammar
ge-fér, es; n.

A companysocietycŏmĭtātus

Entry preview:

Wéndon ðæt he on heora gefére wǽre existĭmantes illum esse in cŏmĭtātu, Lk. Bos. 2, 44

geond-sendan

(v.)
Grammar
geond-sendan, p. -sende; pp. -sended

To overspreadperfundere

Entry preview:

To overspread; perfundere Wæs gúþ-hergum wera éðel-land wíde geondsended the people's native-land was widely overspread with hostile bands, Cd. 92; Th. 118, 21; Gen. 1968: 119; Th. 154, 6; Gen. 2551

Linked entry: eond-send

geond-geótan

(v.)
Grammar
geond-geótan, p. -geát, pl. -guton; pp. -goten

To pour, pour outperfundĕre

Entry preview:

Heó mid wópe and mid teárum wæs swýðe geondgoten flētuque ac lacry̆mis perfūsa, Bd. 4, 23; S. 596, 10

Linked entry: geótan

unfriþ-here

(n.)
Grammar
unfriþ-here, es; m.

A hostile armyan army that is carrying on hostilities

Entry preview:

On ðissum geáre wæs ðet gafol gelǽst ðam unfriðehere, 1007; Erl. 141, 13

un-from

(adj.)
Grammar
un-from, adj.

Not strongfeebleweak

Entry preview:

Not strong, feeble, weak Ðæt hé sleac wǽre, æðeling unfrom, Beo. Th. 4382; B. 2188. Eágan ðíne gesáwon ðæt ic ealles was unfrom on ferhþe imperfectum meum viderunt oculi tui, Ps. Th. 138, 14

forhtlíce

(adv.)
Entry preview:

Hé þá fǽringa forhtlíce ábrǽd . . . hé wæs forhtlíce geworden for þǽre ungewunelican gesihþe, Guth. 94, 20-23. Gif hwæt bið beboden ne forhtlíce (trepide), ne lætlíce bið geworden, R. Ben. I. 24, 17. Add

fór-sceótan

Grammar
fór-sceótan, l. for-sceótan

preventstop

Entry preview:

Ðéh sió díc forscoten wǽre, C. D. iii. 168, 35

Linked entry: for-scít

gylden-múþ

(adj.)
Grammar
gylden-múþ, gylden-múþe; adj.
Entry preview:

Gregorius mid Grécum Crysosthomas is geháten. . . þysum wordum se ilca gyldenmúða Gregorius wæs sprecende, Gr. D 94, 20

Linked entry: -múþ

úp-gang

Grammar
úp-gang, <b>. II.</b>
Entry preview:

add: a going up of water on to land Gedónre ýþunge se streám mid his rynum and mid his uppgange (úpgonge, v.l. ) gewunode ꝥ hé tógoten wæs geond his æceras, Gr. D. 192, 17

wel-wyrcende

(adj.)

well-doing

Entry preview:

Se freódóm ðæs deófollícan onwaldes wæs seald eallum welwyrcendum Blickl. Homl. 137, 14

wine-scipe

(n.)
Grammar
wine-scipe, es; m.

Friendship

Entry preview:

Lǽst wǽre and winescype, word ða wit sprǽcon, Exon. Th. 172, 17; Gú. 1145