eá-spring
A water-spring, fountain ⬩ ăquæ fons, fons
Entry preview:
A water-spring, fountain; ăquæ fons, fons Ðæt Cúþbyrhtus án eáspring of drigre eorþan up gelǽdde ut Cudberct fontem de arente terra produxĕrit, Bd. 4, 28; S. 605, 6
Linked entry: ǽ-spring
eá-steþ
A river-bant ⬩ flūmĭnis rīpa
Entry preview:
A river-bant; flūmĭnis rīpa Hí on ðam eásteðe ealle stódon they all stood on the river-bank, Byrht. Th. 133, 40; By. 63
eá-wyrt
River-wort, burdock ⬩ arctium lappa
Entry preview:
River-wort, burdock; arctium lappa, Lin Genim clifwyrt, sume men hátaþ foxes clife, sume eá-wyrt take cliff-wort, some men call [it] fox-glove, some river-wort, L. M. 1, 15; Lchdm. ii. 58, 4: iii. 74, 10. Nim eáwyrte nioðowearde take the netherward [
eíg-land
Water-land, an island ⬩ insŭla
Entry preview:
Water-land, an island; insŭla On ðis eíglande in this island, Chr. 937; Erl. 115, 15
eá-ófer
A river-bank ⬩ rīpa flūminis
Entry preview:
A river-bank; rīpa flūminis Be sǽwaroþe, and be eá-ófrum by the sea-shore, and by river-banks. Bt. Met. Fox 19, 43
Linked entry: ófer
eá-lifer
Liverwort? ⬩ eupătŏrium cannăbĭnum
Entry preview:
Liverwort? eupătŏrium cannăbĭnum Lin Eálifer hátte wyrt gníd on ealaþ rub in ale the herb called liverwort, L. M. 1, 22; Lchdm. ii. 64, 21: 2, b24; Lchdm. ii. 216, 14
Linked entry: lifer
eá-líðend
A wave-sailor, sailor ⬩ qui æequor navĭgat
Entry preview:
A wave-sailor, sailor; qui æequor navĭgat Wǽron eorlas onlíce eálíðendum the men were like sailors-over-the-wave, Andr. Kmbl. 502; An. 251
Læsting
Entry preview:
Lastingham in Yorkshire Fram ðám bróðrum ðæs mynstres ðe Læstinga eá is nemned, Bd. pref: S. 472, 17. Getimbrede ðǽr mynster ðæt is nú gecýged Læstinga eá, 3, 23; S. 555, 3. Hé gewát tó his mynsterscire ðæt is on Læstinga eá, 5, 19; S. 639, 14. On Læstinge
eá
Entry preview:
Eálá eá! is ꝥ þonne forweorþfullic wela?, Bt. 29, 1; F. 102, 14. Eálá wuldor þisse worulde, eá! for hwí ðé hátan dysige men wuldor?, 30, 1; F. 108, 2. Eálá (eá, v. l. ) mín cild, eá!, 34, 12; F. 154, 9. Add
ge-þreágean
Entry preview:
Add: to rebuke, reprove Geðráð ðá ǽláruas increpat Pharisaeos, Lk. p. 9, 1. Geðreáde him se Hǽlend increpauit illi Iesus, Lk. L. 4, 35. Hé geðreáde (giðreóde, R.) hiá increpans illos, 9, 21. Geþreáte, Mt. L. 17, 18. Ðín ágen þwyrnes þé sceal geþrégean
Linked entry: ge-þréwud
nemnan
Entry preview:
Þú nemst bys naman Hǽlend, Mt. 1, 21. add Þ héhste gód þe wé nemnaþ God, Bt. 39, 7 ; F. 220, 31. Þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne, Gr. D. 247, 14. Hér wé magon gehiéran, ðá hé be ðǽm wróhtgeornan secgean wolde, ðæt hé hine nemde se áworpna