Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

under-sittan

(v.)

subsidere

Entry preview:

renders subsiderein Ic undersitte subsideo, Ælfc. Gr. 26, 5; Zup. 157, 5

unrǽd-síþ

(n.)
Grammar
unrǽd-síþ, es; m.

A foolishunprofitable way

Entry preview:

A foolish, unprofitable way Ic unrǽdsíþas óþrum stýre nyttre fóre, Exon. Th. 393, 2; Rä. 12, 4

un-sidu

(n.)
Grammar
un-sidu, a; m.

A bad habitvicious custommal-practice

Entry preview:

A bad habit, vicious custom, mal-practice Sóð is ðæt ic secge, árǽre man unlaga on lande oððe unsida lufige tó swíðe, ðæt cymð ðære þeóde tó unþearfe, L. I. P. 4; Th. ii. 308, 8. Nis eác nán wundor, þeáh ús mislimpe, forðam wé witan ful georne, ðæt .

un-síþ

(n.)
Grammar
un-síþ, es; m.

an evilill-advised expeditiona mishapmisfortune

Entry preview:

an evil, ill-advised expedition Wearð ofslegen Ecgfridus on his unsíðe, ðá ðá hé on Peohtum begann tó feohtanne tó dyrstelíce ofer Drihtnes willan (cf. Ecgfrid, cum temere exercitum ad vastandam Pictorum provinciam duxisset, multum prohibentibus amicis

weorc-sige

(n.)
Grammar
weorc-sige, es; m.
Entry preview:

Success in work Sigegyrd ic mé wege, wordsige and worcsige, Lchdm. i. 388, 15

ymb-sirwan

(v.)
Grammar
ymb-sirwan, p. -sirwde, -sirede.
Entry preview:

to deliberate about an evil deed Swá micel tósceád is betwuh ðære beðóhtan synne, ðe mon longe ymbsireþ, and ðære ðe mon fæacute;rlíce ðurhtiéhð, swá ðætte se se ðe ða synne gesireþ, ǽgðer ge gesyngaþ ge eác hwílum on ormódnesse gewít. . . For ðæm sint

word-sige

(n.)
Grammar
word-sige, es; m.

Success in speaking

Entry preview:

Success in speaking Sigegyrd ic mé wege, word-sige and worcsige, Lchdm. i. 388, 15

be-siftan

(v.)
Grammar
be-siftan, p. te
Entry preview:

To sift over, cover by sifting, sprinkle with dust Ealle heora heáfda wǽron mid duste besyfte, Homl. S. 23, 155

be-sincan

Entry preview:

Hé besanc tó grunde he sank to the bottom, Hmlf S. 25, 348. Gníd swýðe ꝥ þá sealfa in besincen, Lch. ii. 282, 1. Forlét hé his fét on þá eorþan besincan, Bl. H. 127, 22 ; Ors. 4, 2 ; S. 160, 30. Hwonne hié on þá eorþan besuncene wurden, 2, 6; S. 88, 14

be-sirwan

(v.)
Grammar
be-sirwan, (-si(e)rian); p. (e)de

To ensnareentrapcircumvent

Entry preview:

To ensnare, entrap, circumvent Hé ofslóg and besirede his getreówne ðegn devotum militem sub studio fraudis extinxit, Past. 393, 8. Hiene Artabatus besirede and ofslóg per Artabatum circumventus occiditur, Ors. 2, 5 ; S. 84, 24. Besierede, 4, 5 ; S.

Linked entry: be-syrewian

be-sittan

Entry preview:

Besitt obsidet, Scint. 148, 12. Ðá hellican gástas besittað þæs mannes forðsíð, Hml. Th. i. 410, 3. Þá þe ꝥ líc besǽton, Hml. S. 10, 59. Þá hǽþenan hæfdon hí besetene, 25, 391. [Goth. bi-sitan: O. Frs. bi-sitta to possess: O. Sax. bi-sittian to besiege

be-siwian

(v.)

Similar entry: be-seowian

blód-siht

Grammar
blód-siht, e.
Entry preview:

Wiþ wífa blódsihtan, Lch. ii. 172, 20. Substitute: blód-sihte, an

feor-sibb

(adj.)
Grammar
feor-sibb, adj.
Entry preview:

Distantly related; sbst. A distant relative Ne bið ná gelíc ꝥ man wið swustor gehǽme and hit wǽre feorsibb, Ll. Th. i. 404, 18

Linked entry: sib

fram-síþ

(n.)
Entry preview:

Substitute: fram-síþ (from-), es; m. Absence on a journey Ne dorste nán þǽra munuca on hyra ealdres framsíþe (æfweardnysse, v.l., in Patris absentia. Cf. hé on færelde wæs, 28, 21) gangan inn tó þǽra fǽmnena gesomnunge, Gr. D. 29, 2. Ful oft mec hér

ge-sidian

(v.)
Grammar
ge-sidian, p. ode
Entry preview:

To arrange, determine Ðonne þú setrægel habban wille, þonne plice þú ðíne ágene gewéda mid twám fingrum, tðspréd þíne twá handa and wege hí swylce þú setl gesydian wille, Tech. ii. 122, 19. See other examples under sydung in Dict

Linked entry: ge-sydian

ge-sidu

Linked entries: -sidu sulh-gesíde

ge-siftan

Entry preview:

Dele the passage, and add Genim gréne rúdan leáf, scearfa smale and cnuca swíðe, and beren meala gesift dó þǽrtó, Lch. iii. 8, 15. Þæt folc nam gesyft melu (conspersam farinam), Ex. 12, 34

ge-siglan

(v.)
Grammar
ge-siglan, p. de
Entry preview:

To sail, accomplish a journey by sailing Hé siglde be lande swá swá hé meahte on feówer dagum gesiglan. Ors. l, l ; S. 17, 17: 20: 13

Linked entries: seglan ge-seglian

ge-siltan

(v.)
Grammar
ge-siltan, p. te; pp. ge-silted, ge-silt
Entry preview:

To salt. Take here <b>ge-sylt</b> in Dict., and add Fleót ꝥ fám of, geselt swíþe wel, Lch. ii. 96, 9. Nim þreó snǽda buteran, gemenge wið hwǽten mela, and gesylte, 152, 18. Netle gesoden on wætre and geselt 228, 3. Sié gesæle sallietur, Mk