Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bæcestre

Entry preview:

Bæcestre pistor, Wrt. Voc. i. 83, 15. Hé becom tó þám ofne, in þám þá wíf bócon heora hláfas. Þá lócode hé in þone ofn, wénunga hwylc hláf ðǽr tó láfe wunode æfter þám bæcestrum (coquentibus), Gr. D. 251, 27. Add

ge-þǽnan

(v.)
Grammar
ge-þǽnan, p. de
Entry preview:

To moisten Ádríg tó dúste, geþǽn mid hunige. Lch. ii. 144, 1. Sóna wæs seald se regn, sé þe fullíce mihte þá eorðan wel geþǽnan repente pluvia tribuebatur, quae plene terram satiare potuisset, Gr. D. 210, 21. Tó þám þurh þá tóflówennysse þæs streámes

Linked entry: þǽnan

un-myndlinga

Grammar
un-myndlinga, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Sume dæge þá þá heó swá wídgál swíde dwolode, heó becóm unmyndlinga tó þám scræfe . . . and heó þá þǽr wunode swá swá heó nyste quadam die dum vaga nimium erraret ad specum devenit, ibique nesciens ingressa mansit, Gr. D. 176, 21. Add Gelamp hit

ge-fullian

(v.)
Entry preview:

Ealle þá gefullwudan (-fulledan) cildru, Gr. D. 288, 22. Add

corn-berende

(adj.)
Grammar
corn-berende, adj.
Entry preview:

Corn-bearing Þá cornberendan granigera, Wrt. Voc. ii. 40, 22

Linked entry: beran

for-gǽgan

Grammar
for-gǽgan, <b>; I</b>
Entry preview:

Þá þe þis forgǽgað hoc temptantes. Chrd. 68, 35. Add

ge-wær

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>ge-wær</b> in the phrase gewær (indecl. cf. wurðan thes firiho barn giwar, Hél. 3641. Uuir knadon geuuar uuorden sín, Notker 38, 9) weorþan to become aware of (gen. ) Þá fundon hí óðre flocráde ꝥ rád út wið Lígtúnes; and þá

heáfod-wund

Entry preview:

Add: — Þa hét hé his lǽce tó him, and bebeád him ꝥ hé þá tolýsdan geþeódnesse mínre heáfudwunde gesette uocauit medicum, et dissolutam mihi emicranii iuncturam conponere iussit, Bd. 5, 6; Sch. 581, 8

á-swellan

Grammar
á-swellan, p.-sweoll

To swell up

Entry preview:

To swell up Ðonne ásuilt ðæt lim, Past. 73, 10. Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. His andwlita ásweoll, 20, 32. Seó hýd ásweoll, 157, 8. Ásweoll him se líchama, Guth. 68, 8. Ásuollen,ássuollan tuber, tumor, Txts

Eáster-lic

Entry preview:

Add: v. Eáster, Ymbe þæne eásterlican dæg wé eów wyllað gecýðan ꝥ hé wæs on þǽre ealdan ǽ tribus argumentorum indiciis preceptum, Angl. viii. 330, 4. v. Eáster, Þis eástorlice gerýno, Bl. H. 83, 7. Þæs eásterlican mónðes angin the beginning of the lunar

neáh

(adj.)
Grammar
neáh, adj.
Entry preview:

Add Neáhne proximum, Germ. 400, 524. Neágum proximis, 399, 409. add: local Sume synd stówlice, þá geswuteliað gehendnysse oððe ungehendnysse . . . proximus neéxð (neáhst néxt, nýxt, nýhst, v.ll. ], Ælfc. Gr. Z. 14, 21. Þá gegaderode micel folc hit of

rýman

Entry preview:

Add Heom ic rǽde and rýme, gif hí mé willað híran mid rihte, Wlfst. 134, 2. add: to make way for a person (dat. ) Hé þá inn eóde, and him man sóna hrýmde, and hé þá sóna eóde binnan þone weóhstal, Vis. Lfc. 68. Seó leó forstód him þá duru . . . Þá hét

þeón

Entry preview:

On p. 1052,; l. 33, for 20 l. 16. 1. add Hí forð fremedon and þungon ( profecerunt ) þurh þá wununge heora geférscipes. Gr. D. 205, 5. Þonon hé forð þeón sceolde unde proficsre debuit, 200, 11. (l a) in greeting :-- Fæder mín leófa, þeóh þú an Críste

ferele

(n.)
Grammar
ferele, an; f.

A rod

Entry preview:

A rod Þá beran hé slóh mid þǽre telgan (færelan, v. l. ferula) þe hé wunode ꝥ hé bær him on handa . . . Þá réþan deór . . . ondrédon þǽre ferelan (ferulae) slegas, Gr. D. 229, 21, 25

preóst-líf

(n.)
Grammar
preóst-líf, es; n.
Entry preview:

A house of priests or canons. Cf. munuc-líf Martinus cóm tó ánum preóstlífe, and hí gelógodon þá his bæd on þæs mynstres sprǽchúse . . . þá woldon ðá preóstas him wurðlíce beddian, Hml. S. 31, 846

un-ástyrod

Entry preview:

Þonne wuniað þá gesewenlican stánas ealle þára andweorca unástyrede (-onstyrede, v.l.) þá þe wǽron ǽr gesewene ꝥ hí wǽron onstyrede mox immobilia remanent cuncta quae moueri videbantur, visibilia corpora metallorum, Gr. D. 270, 9. Add

ge-healdendlic

(adj.)
Grammar
ge-healdendlic, (?); adj.
Entry preview:

That is to be kept Þa gehealdennelicun (gehealdendlican ? The word glosses custodienda, and its form seems to be due to a confusion of the gerundial tó gehealdenne = custodiendus with an adjective like lufigendlic = amandins ) and þá gelóhgenlican, R

Linked entry: -healdendlic

ge-lóm

(adj.)
Grammar
ge-lóm, adj.
Entry preview:

Frequent Hí worhton áne cyrcan þám hálgan, for þan þe gelóme ( or adv. ?) wundra wurdon set his byrgene. Hml. S. 32, 172. Þá wunda þe þá hǽþenan mid gelómum scotungum on his lîce macodon, 182. Hé mid gelómum siccetungum mǽnde, 31, 1019

Linked entry: -lóm

ge-tácnigendlíce

(adv.)
Grammar
ge-tácnigendlíce, adv.
Entry preview:

Figuratively, symbolically Þæt wíf cwæð . . . 'þá hwelpas etað of ðám crumon þe feallað of heora hláfordes mýsan.' Swíðe getácnigendlíce spræc þis wíf. Seó mýse is seó bóclice lár . . . æfter gástlicum andgite þá hwelpas etað ðá cruman, Hml. Th. ii.

gewit-seóc

Entry preview:

Add: possessed Þǽre gewitseócan inerguminum, Wrt. Voc. ii. 45, 7. Gif þú wilt lácnian gewitseócne man, Lch. ii. 334, 19. Forhtodon þá deófla on gewitseócum mannum, for ðan ðe hí wiston his tócyme, and þá deófolseócan sóna forhtigende wǽron, Hml. S. 31