Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-bétan

(v.)
Grammar
ge-bétan, he -béteþ, pl. -bétaþ; p. bétte, pl. bétton; pp. -béted, -bétt; v. trans, [ge-, bétan to amend] .

to make betterimprovemendamendrepairemendārerepărāreto make strongfortifysurround with a wallconfirmāremunīremūrāreto make amendsreparation'bót' forrepentto obtain a remedy againstto get 'bót' fromavenge

Entry preview:

to make better, improve, mend, amend, repair; emendāre, repărāre Gimmas ne scearpnesse gebétaþ gems do not improve sharpness, Bt. 34, 8; Fox 144, 33. Ðæt hí gebétton that they repaired, Ors. 3, 1; Bos. 54, 15: Bt. 20: Fox 70, 35. Geboeton netta hiora

Linked entries: ge-bétt ge-bótad

ge-bered

(v.; part.)
Grammar
ge-bered, part.

Vexedoppressedcrushedvexātusmăcĕrātuselīsus

Entry preview:

Vexed, oppressed, crushed; vexātus, măcĕrātus, elīsus Gebered beón măcĕrāri, Cot. 136. Gebered wæs vexābātur, Mk. Skt. Lind. 5, 15, 18. Geberede vexāti, Mt. Kmbl. Lind. 9, 36. Gebered elīsus, Mk. Skt. Lind. 9, 20. Beren gebered corn tipsane [ = ptĭsăna

Linked entry: berian

sige-bearn

(n.)
Grammar
sige-bearn, es ; n.
Entry preview:

A victorious child, applied to Christ His gást onsende sigebearn Godes, Elen. Kmbl. 959 ; El. 481 : Exon. Th. 460, 3 ; Hö. 11. Ðæt sygebearn, 461, 29 ; Hö. 43. Ealra sigebearna ðæt séleste, 33, 3 ; Cri. 520

sige-beorn

(n.)
Grammar
sige-beorn, es ; m.
Entry preview:

A victorious warrior Ne gefrægn ic æt wera hilde sixtig sigebeorna sél gebǽran . . . Hig fuhton fíf dagas, swá hyra nán ne feól, Fins. Th. 76 ; Fin. 38

síþ-berend

(n.)
Grammar
síþ-berend, es ; m.
Entry preview:

A scythe-bearer, a mower Síþberend vel mǽþre falcarius i. falciferens, Wrt. Voc. ii. 146, 80

steóp-bearn

(n.)
Grammar
steóp-bearn, es; n.
Entry preview:

An orphan Steópbearn pupillus, Ps. Vos. 81, 3. Ðam steápbearne ic geheólp, Homl. Th. ii. 448, 14, 20. Ðæt mann wydewan geneósige and steópbearnum gehelpe, Homl. Skt. i. 9, 63

under-beran

(v.)

supportaresustineresubsistere

Entry preview:

glosses supportare, sustinere, subsistere Underbearaþ subportantes, Rtl. 13, 35. Underbær sustinuit, 27, 31. Underbeara subsistere, 7, 38. Underberende supportantes, Scint. 24, 1

un-begán

(adj.)
Grammar
un-begán, adj.

uncultivatedunadorned

Entry preview:

uncultivated Unbegánum incultis (arvis, Ald. 200), Wrt. Voc. ii. 96, 2: 47, 38. Ðeós wyrt byþ cenned on dúnum and on unbegánum stówum, Lchdm. i. 230, 4: 238, 17. unadorned Unbegán inculta, non ornata, Hpt. Gl. 435, 26

un-besacen

(adj.)
Grammar
un-besacen, adj.

unmolested by litigationnot made the subject of litigationuncontested

Entry preview:

of persons, unmolested by litigation Ðǽr se bónda sæt uncwyd and unbecrafod, sitte ðæt wíf and ða cild on ðam ylcan unbesacen, L. C. S. 73; Th. i. 414 23. of things, not made the subject of litigation, uncontested Ðæt ðæt land swá unbesæccen gange intó

weorold-bearn

(n.)
Grammar
weorold-bearn, e; n.
Entry preview:

A child of earth, a man, Exon. Th. 493, 9 ; Rä. 81, 27

á-beran

Entry preview:

Add: with sense of movement, to bear off, bring, carry Se hwæl hine ábær tó Niniuéa birig, Ælfc. T. Grn. 10, 13. Mid ðý wé úre scyp fram ðám ýþum upp ábǽron ( exportaremus ), Bd. 5, 1; S. 614, 11. Ic gaderode mé . . . ðá wlitegostan treówo be ðám dǽle

æt-beran

Entry preview:

To carry off :-- Swerie hé ꝥ hé ǽfre ne stele ne feoh ne ætbere, Ll. Th. i. 332, 21. Add

cwic-beámen

(adj.)
Grammar
cwic-beámen, adj.
Entry preview:

Of quickbeam Mid cwicbeámenum sticcan, Lch. iii. 14, 25

Linked entry: -beámen

cyne-bearn

Entry preview:

Add: a prince Ðǽr sitte sum cynebearn, Sal. K. p. 85, 38: Lch. iii. 166, 28. Siððan ríxadon West-Seaxna cyne*-*barn (-béarn, v. l. ) of þám dæge, Chr. 519; P. 17, 3. Hér Óswiu ofslóh Penda and .xxx. cynebearna ( duces regii xxx interfecti, Bd. 3, 24)

féster-bearn

Entry preview:

Gregorius is úre altor and wé syndan his alumni, ðæt is ðæt hé is úre fésterfæder on Críste, and wé syndon his fésterbearn on fullwihte, Shrn. 62, 21. Substitutefor passage

Linked entry: féster-fæder

for-beran

to bearenduresustainto bear withtolerateto bear withput up withto do withoutto abstain fromdesist fromto abstainto restrain

Entry preview:

Add: to bear pain, hardship, &c., endure, sustain. with acc. Forbær perferebat, i. sustinebat (calamiiatum insectationes), Aa. Ox. 2979. Se Hǽlend micel forbær for ús, Hml. A. 72, 177. Hwaeðer ðú þone écan bryne forberan mage, 196, 47. Tó forberende

Linked entries: fór-beran fóre-beran

fóre-beran

Entry preview:

Dele

freó-bearn

Entry preview:

Add: of human beings Hié ( the descendants of Abraham ) gesittað be sǽm tweónum ... leóde þíne, freóbearn fæder, folca sélost, Exod. 445. Abraham andswarode '... Gǽð geréfa mín fægen freóbearnum,' Gen. 2182. of Christ Háligne Gást swá écne swá Fæder

ge-beran

Entry preview:

Add: I. to bear, bring ꝥ cild Críst wearð geboren ágeán of Egiptan, Chr. 3; P. 5, 22. Sió gifu þæs hálegan gerýnes. . . bútan ǽnigre yldinge is tó berenne (gebeorenne, -anne, v. ll.) sancti mysterii gratia . . . sine ulla dilatione offerenda est, Bd.

ge-bered

Entry preview:

For first passage substitute Maceretur autem gecneden bið sive gebered bið, Wrt. Voc. ii. 58, 55