Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

meolc-fæt

(n.)
Grammar
meolc-fæt, es; n.

A vessel for holding milka milk-pail

Entry preview:

A vessel for holding milk, a milk-pail Meolcfæt mulctrale vel sinum vel mulctrum, Wrt. Voc. i. 25, 13

Linked entry: melcing-fæt

mere-fara

(n.)
Grammar
mere-fara, an; m.

A sea-farer

Entry preview:

A sea-farer, Beo. Th. 1008; B. 502

mete-fæt

(n.)
Grammar
mete-fæt, es; n.

A dish

Entry preview:

A dish Micel and rúm metfæt graves et ampla parabsis, Germ. 403, 18

Linked entry: met-fæt

met-fæt

Similar entry: mete-fæt

mis-fadung

(n.)
Grammar
mis-fadung, e; f.

Misconductirregularity

Entry preview:

Misconduct, irregularity For oft hit getímaþ ðæt sacu and ungeþwǽrnessa on mynstre áspringaþ þurh ðæs profostes misfadunge, R. Ben. 124, 5. Þurh ðis beóþ áwecte saca and tala, ungeþwǽrnessa and misfadunga, 124, 18. Misfadunga exordinationes, Wrt. Voc

níd-faru

(n.)
Grammar
níd-faru, e; f.

A journey one is forced to takedeath

Entry preview:

A journey one is forced to take, death Fore there neidfaerae naenig uuirthit thoncsnotturra than him tharf sié, Archaeologia, vol. xxviii. p. 357

níw-fara

(n.)
Grammar
níw-fara, an; m.

A new-comera stranger

Entry preview:

A new-comer, a stranger Ic eom nífara hider on eorþan beforan ðé and ælþeódig incola ego sum apud te in terra, et peregrinus, Ps. Th. 38, 15

Linked entries: níw-gefara fara

gléd-fæt

(n.)
Grammar
gléd-fæt, es; n.

A fire-vatchafing-dish

Entry preview:

A fire-vat, chafing-dish Dó gléda an glédfæt put live coals in a chafing dish, L. M. 3, 62; Lchdm. ii. 346, 3

ge-fanne

Similar entry: wind-gefanne

bi-fangen

(v.; part.)

surrounded

Entry preview:

surrounded, Exon. 15 b; Th. 33, 18, note; Cri. 527; Similar entries pp. of bi-fón

ge-fadung

(n.)
Grammar
ge-fadung, e; f.

A disposingarrangingdispŏsĭtio

Entry preview:

A disposing, arranging; dispŏsĭtio He nǽre ná ælmihtig, gyf him ǽnig gefadung earfoðe wǽre he would not be almighty if any arranging were difficult to him, Bd. de net. rerum; Wrt. popl. science 19, 6; Lchdm. iii. 278, 14

ge-fæd

(n.)
Grammar
ge-fæd, es; n?

Orderdecorumdĕcōrum

Entry preview:

Order, decorum; dĕcōrum Mid gefæde with decorum, L. Edg. C. 4; Th. i. 244, 15

Linked entry: -fæd

ge-fara

(n.)
Grammar
ge-fara, an; m.

A companionsŏcius

Entry preview:

A companion; sŏcius Ic eom fyrdrinces gefara I am a soldier's companion, Exon. 127 a; Th. 489, 3; Rä 78, 2. Hí heora wǽpen hwyrfdon wið heora gefaran in sŏcios arma vertĕre incipiunt, Bd. 1, 15; S. 483, 5

Linked entry: fara

sib-fæc

(n.)
Grammar
sib-fæc, es; n.
Entry preview:

A degree of relationship Æfre ne geweorðe, ðæt cristen man gewífige in .vi. manna sibfæce on his ágenum cynne, ðæt is þinnan ðam feórþan cneówe, L. Eth. vi. 12; Th. i. 318, 14: L. C. E. 7; Th. i. 364, 22. Cf. Christiani ex propinquitate sui sanguinis

síþ-fær

(n.)
Grammar
síþ-fær, es ; n.
Entry preview:

A way, journey Wið sýðfære juxta iter, Ps. Spl. 139, 6

þegnung-fæt

(n.)
Grammar
þegnung-fæt, es; n.
Entry preview:

A vessel used in the service of the kitchen Ðære kycenan wicþénas ... heora þéningfata clǽne and hále ðam hordere betǽcen; se hordere eft ðære tóweardan wucan wicþénum ða ylcan þéningfata betǽce, R. Ben. 59, 6-12

un-fǽge

(adj.)
Grammar
un-fǽge, adj.

Not feynot appointed to die

Entry preview:

Not fey, not appointed to die Mæg unfǽge eáðe gedígan weán and wræcsíð, se ðe Waldendes hyldo gehealdeþ out of misery and exile may easily come one not appointed to die, who possesses God's favour, Beo. Th. 4571; B. 2291. Wyrd oft nereþ unfǽgne eorl,

Linked entry: un-fǽglíc

ýþ-faru

(n.)
Grammar
ýþ-faru, e; f.
Entry preview:

The wave-course, the waves, sea Swá ealne middangeard mereflód þeahte, ðá se aþela wong onsund wið ýðfare gehealden stód hreóra wǽga eádig unwemme cum diluvium mersisset fluctibus orbem, Deucalioneas exsuperavit aquas, Exon. Th. 200, 22; Ph. 44. Sume

wundor-fæt

(n.)
Grammar
wundor-fæt, es; m.

A wondrous vessel

Entry preview:

A wondrous vessel Byrelas sealdon wín of wunderfatum, Beo. Th. 2328; B. 1162

ál-fæt

(n.)
Grammar
ál-fæt, es; n.
Entry preview:

A vessel that may be placed on the fire (v. ál), a cooking-vessel Gif hit ( the ordeal ) wæter sý . . . sí ꝥ álfæt ísen oþþe ǽren, leáden oþþe lǽmen, Ll. Th. i. 226, 15. Aalfatu cocula; omnia vasa coquendi sic dicuntur, Wrt. Voc. ii. 135, 39