Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

leáh

Grammar
leáh, lye.
Entry preview:

Leág, lǽg lexiva Txts. 74, 591. Lǽcedónias wiþ miclum heáfodece . . . and sealf tó þon ilcan, and leáh and eágsealfa, Lch. ii. 172, 28 : 302, 23. Add

leáf

Entry preview:

Add: leave Búton se abbod him geþafunge mid leáfe sylle; sý þeáh seó leáf on ðá wísan ꝥ þǽr seó foresǽde bót fylige nisi forte abbas licentiam dederit per permissionem suam; ita tamen ut satisfaciat reus ex hoc R. Ben. 69, 7.

leáh

(n.)
Grammar
leáh, m.
Entry preview:

In l. 12 after Kmbl. insert ii. and add Þurh ðone leá on ðám leáge; þurh ðone lytlan leá westeweardne . . . þurh ðone leá norðeweardne, C. D. v. 207, 12-23

leán

Entry preview:

Fultum oððe leán emolomentum Wrt. Voc. ii. 29, 29. Mænifealde leán gelumpon copiosa (animaruni) emolumenta (Christo) prouenerunt An. Ox. 2633. Þéh þe hié him leána tó þǽre dǽde wénden, Ors. 5, 2 ; S. 218, 18.

leáh

(n.)
Grammar
leáh, f.
Entry preview:

Fram ceddan leáge tó langan leáge . . . fram langan leáge, C. D. ii. 73, 21. In illud septum tó brádan leáge, transitque illo septo brádan leáge, iii. 383, 18. On ceaforleáhe; of ðǽre leáhe, 77, 26 : 79, 2. v. fyrs-, gemót-,, Add

leác

Entry preview:

Leác alium, 6, 53: allium i. 78, 72. Hé leác sette he planted vegetables Shrn. 61, 20. v. cípe-, rysc-leác, fugeles leác. Add

leáse

(adv.)
Grammar
leáse, adv.
Entry preview:

Falsely Hé leáse fleswede (leáslíce ongann), Bd. 2, 9; Sch. 147, 1

leax

Entry preview:

Hé wearp út his net, and þǽr wearð oninnan án ormǽte leax, Hml. S. 31, 1275. Him mon þá mettas selle þá þe late melten, leax and þá fixas þá þe late meltan. Lch. ii. 176, 23. Add

leáfa

(n.)
Grammar
leáfa, an; m.

Belieffaith

Entry preview:

Belief, faith Hú mæg se leáfa [other MS. geleáfa] beón forþgenge gif seó lár and ða láreówas áteoriaþ how can belief be prosperous if teaching and teachers fail, Ælfc. Gr. pref; Som. 1, 37. Leáfa fides, Mt. Kmbl. Lind. 8, 10: 15, 28. Leáfo, 21, 21

leán

Entry preview:

Gif hé self drohtað on ðám eordlicum tielongum ðe hé óðrum monnum leán sceolde, Past. 133, 5. Tó gehiéranne suá hwæt suá wé him áuðer oððe leán oððe lǽra[n] wiellen to hear whatever we may dissuade them from or persuade them to 303, 7

leást

Similar entry: lǽst

leáh

Similar entry: át-leáh

-leáf

(adj.; suffix)
Grammar
-leáf, adj.
Entry preview:

believing

leau

(adj.)
Grammar
leau, adj.

Similar entry: lysu

cráw-leác

(n.)
Grammar
cráw-leác, es; n. [cráwe a crow, leác a leek]

Crow-garlic allium vineale, Lin

Entry preview:

Cráwan leác hermodactylus Ælfc. Gl. 44; Som. 64, 84; Wrt. Voc. 32, 20

Greátan leag

(n.)
Grammar
Greátan leag, leá, e; f.
Entry preview:

Probably Greatley, near Andover, Hants; Greatanleagensis Ealle ðis wæs gesetted on ðam miclan synoð æt Greátanleage, on ðam wæs se ærcebisceop Wulfhelme, mid eallum ðǽm æðelum mannum, and wiotan [and Æðelstáne cyninge] all this was established in the

eft-leán

(n.)
Grammar
eft-leán, es; n. [leán a reward]

A recompenseretrĭbūtio

Entry preview:

A recompense; retrĭbūtio He eft-leán wile ealles génomian he will surely take a recompense, Exon. 24 a; Th. 68, 8; Cri. 1100

leó

(n.)
Grammar
leó, g. león; [a dat. leóne and acc. f. leó are found as well as regular forms león: the dat. pl. leónum is put under leóna q.v.] m. f.

A lionlioness

Entry preview:

A lion, lioness Leó leo, Wrt. Voc. 77, 78. Leó leo, leena, Wrt. Voc. ii. 53, 47, 49. Ðæt nǽfre míne fýnd ne grípen míne sáwle swá swá leó nequando rapiat ut leo animam meam, Ps. Th. 7, 2: 21, 11. Ðá ongan seó leó fægnian ... Seó leó mid hire earmum scræf

Linked entries: leá león leóna

les

Similar entry: GE-LES

leá

Similar entry: leó