Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-bletsung

(n.)
Grammar
ge-bletsung, e ; f.
Entry preview:

consecration, v. ge-bletsian; I Þá geblet*-*sunge heó þǽr tó on Róme begeat þám þe þá áre to Godes þeówdome . . .

ge-éþian

(v.)
Grammar
ge-éþian, p. ode
Entry preview:

Wé magon witan ꝥ þonne se gást wile hé geéðað tó þæs mannes mode sciendum est quia quando vult spiritus aspirat, Gr. D. 146, 14

Linked entry: éþian

ge-creópan

(v.)
Grammar
ge-creópan, p. ge-creáp, pl. ge-crupon
Entry preview:

To creep, crawl. of a human being Hé ne meahte gangan, ac hé gecreáp in þá ciricean he could not walk, but he crawled into the church, Shrn. 126, 25. of a reptile Gecreáp þǽr inn tó þám hálgan men sum unhýre nǽddre, Gr. D. 211, 13

Linked entry: creópan

ge-frǽge

(adj.)
Grammar
ge-frǽge, adj.
Entry preview:

Eálá, mín Drihten, þæt þú eart ælmihtig, micel, módilic, mǽrþum gefrǽge and wundorlic (cf. hú micel and hú wunderlic þú eart, Bt. 33, 4; F. 128, 4), Met. 20, 2. Rómwara betest, monna módwelegost, mǽrðum gefrǽgost, Past. 9, 12. Add

gúþ-frec

Entry preview:

The epithet is applied to the cannibals who, distressed by hunger, were eager for the death of the victim they meant to eat Þá wæs rinc manig, gúðfrec guma, ymb þæs geongan feorh breóstum onbryrded tó þám beaduláce, An. 1119

hell-ware

Entry preview:

On helwara ríce is seó miccle byrnnys þæs écan wítes, Nar. 50, 22

hwifer

(adj.)
Grammar
hwifer, (?); adj.
Entry preview:

Ic gæan þæs landes æt hwi-fersce, 272, 16

lǽce-wyrht

(n.)
Grammar
lǽce-wyrht, e; f.
Entry preview:

Leech-work, medical treatment Mín ádlige cneów is yfele gehæfd, þæt ne mihte nán lǽcewyrht áwiht gelíðian, þeah ðe heó gelóme tó geléd wǽre ( diu est quod molestia genu tumentis oppressus nulla cujuslibet medicorum industria possum sanari, Vit.

marm-stán

Entry preview:

Godes encgel sette énne marmstán æt þæs mǽdenes heáfde, 8, 201. Add

ofer-drenc

Entry preview:

Hit nis ná riht on Crístenum folce þæt sume scylon mid oferǽte and mid oferdrence beón oferléde and sume hungre cwylmede, Hml. A. 142, 98.

tó-liþian

(v.)
Entry preview:

Add: to relax þæs módes sceát byð tóleoðod (-liðod, v.l.) mentis laxatur sinus, Gr. D. 173, 9.

un-leás

Entry preview:

Þæt ic ongæt be Theophania . . . swá swá mé cýðdon hit manige unleáse men quod de Theophanio multis attestantibus agnovi, Gr. D. 301, 17. Se unleásesta wer vir veracissimus, 193, 10

wǽta

Grammar
wǽta, wǽte;
Entry preview:

</b> add :-- Sume men of hiora scome þá wǽtan for þǽm nýde þigdon vidimus plerosque pudore amisso suam urinam uexatos ultimis necessitafibus haurientes, Nar. 9, 22

ander-gilde

Entry preview:

In repayment, in compensation Ne weorðe ðé nǽfre tó þæs wá, ðæt ðú ne wéne betran andergilde never let things come to so ill a pass for you, that you don't hope for better times to make amends, Prov. K. 41. (Cf. án- gilde, ¶.)

Linked entry: un-andergilde

gád

(n.)

a goad.

Entry preview:

Derigendlic bið ðé þæt þú spurne ongeán þá gáde (durum est tibi contra stimulum calcitrare ). Gif se oxa spyrnð ongeán ðá gád, hit dereð him sylfum, Hml. Th. i. 390, 9: 386, 9. Add

á-wendedlic

Entry preview:

Mobilia (pronomina), þæt is áwendedlice (áwendendlice-endlice, v. l.) fram cynne tó cynne, Ælfc. Gr. Z. 94, 13: 20, 3, 9. Add

be-beódan

'to give . . . generally,'to orderenjoin to commitcommendto offer to the gods to commit into (on, in)to announce

Entry preview:

Ic sylle þæt þú ǽr bebude, Ps. Th. 39, 7. Hé bebeád his suna þæt hé tówearp þæt templ, Ors. 6, 7; S. 262, 19. Hé bebeád þæt nán crísten mon ne cóme on his hiérede, 6, 30; S. 282, 29. Hwæt yfela bebeád Drihten ǽfre, Bl. H. 41, 2.

ge-biddan

Entry preview:

Grn. 12, 35. to ask a person for something þæt þú ne þurfe mé týðian þæs þe þú gebeden eart, Gr. D. 28, 9. to ask for something for a person Gebide þé miltsunge, Hml. Th. ii. 414, 12.

ge-leáfa

Entry preview:

Heó áhte trumne geleáfan tó þǽm Ælmihtigan, Jud. 6: 345. Hé getrymede heora geleáfan, Bl. H. 17, 8. Gif wé willaþ on Drihten gelýfan . . . wé sceolon þone geleáfan mid gódum dǽdum gefyllan, 23, 10.

filmen

(n.)
Grammar
filmen, The gender varies, with meaning foreskin it is masc. or neut., otherwise fem.

skinmembranescaleskinshellhuska crack

Entry preview:

Be þæs miltes filmene, 166, 13. Filmena membra[na]rum (laterna membranarumtenui velamine facta, Aid. 142, 6), Wrt. Voc. ii. 89, 51: 57, 4.

Linked entries: film fylmen