Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-neah

(v.)
Entry preview:

I) þæs on heáhsetle geneah, Gn. Ex. 70. (Goth. ga-nah sufficit: O. H. Ger. genan. Cf. Ge-nyhtsumian.)

hlǽw

Entry preview:

Wæs þǽr in þám sprecenan íglande sum mycel hlǽw of eorþan geworht ... Ðá wæs þǽr on óðre sídan ðæs hlǽwes (hláwas, v.l.) ... seáð erat in praefata insula tumulus agrestibus glebis coacervatus ... in cujus latere ... cisterna, Guth. Gr. 117, 7.

hrægel-talu

Entry preview:

Synd gesealde from þám abbode ealle neádbehéfe þing, þæt is cugele, syric, &c., þæt hý þurh neóde náne tale tó syndrigre ǽhte næbben, R.

on-beódan

Entry preview:

Þá sóna wæs onboden of ðám mynstre þæt hé selfa cóme dum protinus mandatum de monasterio fuisset ut veniret ipse, Gr. D. 130, 24

girwan

Grammar
girwan, <b>gierwan, gerwan, gyrwan, gierian, gerian, gyrian</b>
Entry preview:

., and add: to prepare, make ready for some action, set in order for a purpose Fela þǽra wæs wera and wífa þe þæt wínreced geredon, B. 994. Healf þæt blód hé dyde on geryde (or under Or could possibly geryde be a corruption of (ge)eárede?

án-tíd

Entry preview:

Add:as an alternative meaning: An appointed hour, time when something is due Ymb ántíd óðres dógores wundenstefna gewaden hæfde þæt þá liðende land gesáwon, i. e. the boat was in sight of land at the time when it was due to be so. Cf. án-daga

be-weaxan

to overgrow

Entry preview:

Wæs se mere eall mid wudu beweaxen stagnum erat circumdatum habun*-*danti silva, Nar. 12, 8. to overgrow, cover with a growth Sumne dǽl þæs meóses þe seó ród mid beweaxen wæs, Hml. S. 26, 37

canon

Entry preview:

Hí gesetton ðone canon þæt nán mæssepreóst on his wununge wíf hádes mann næbbe, Hml. Th. i. 97, 29. Canones beódaþ, Hml. S. 36, 387

feþe-leás

Entry preview:

Ac hé gecreáp in þæs eádgan Berhtinus ciricean . . . Þá meahte hé gehýran and gangan, Shrn. 126, 22. For 'Footless' substitute: Without the power to walk, and add

fulla

(n.)
Grammar
fulla, an; m.
Entry preview:

The full, the highest stage reached by anything, the perfection, perfect specimen of a kind or class Hwæt mæg beón wóp oððe sárignys, gif þæt næs se mǽsta ǽgðres? oþþe hwæt mæg beón geómrung and wánung, gyf ꝥ næs se fulla ǽgðres?, Hml. S. 23, 104

ge-bendan

(v.)
Grammar
ge-bendan, to put in bonds.
Entry preview:

Ac hé fealh of þǽm bendum þe hiene mon gebende (lapsus e vinculis), Ors. 5, 11; S. 236, 13. Man þá hálgan hæfte and gebende, Hml. S. 23, 105. Gebænde, Wlfst. 14, 6. xi síðan hund þúsenda hí lǽddon gebende, 296, 26. Add

ge-bygle

(adj.)
Grammar
ge-bygle, adj.
Entry preview:

Se cyng him ongeán þá Maníge behét, þe fram þám eorle gebogen wæs, gebygle tó dónne, and eall ꝥ his fæder þǽr begeondan hæfde, 1091; P. 226, 9

Linked entry: ge-beógol

ge-twífyldan

Grammar
ge-twífyldan, l. ge-twifildan,
Entry preview:

Þǽr bið getwifeld quo bimetur (duplicetur ), Hpt. 31, 16, 443. Getwifeld duplicata, Hy. S. 104, 25. Þá fíf pund hé bróhte his hláforde getwyfylde, Hml. Th. ii. 554, 32

hord-weorþung

Entry preview:

Hé þám bátwearde bunden golde swurd gesealde, þæt hé syððan wæs máðme ðý weorðra, B. 1902), costly reward Ful oft ic for lǽssan leán teohhade, hordweorðunge, hnáhran rince, sǽmran æt sæcce, B. 952. Cf. hring-, sinc-weorþung; weorþung; III

hwatu

(n.)
Grammar
hwatu, e; f.
Entry preview:

Warna þé þæt þú ne gíme drýcræfta ne swefena ne hwatena nec inveniatur in te qui ariolos sciscitetur et observet somnia atque auguria, Deut. 18, 10

sceþ-wræc

Entry preview:

Substitute for the passage Eálá hú swíþe eádge wǽron þá æþelan cennend(ẹ) Sancte Ióhannes, þǽm ne sceþede nǽnig scyld þisse sceþwracan worlde, ne hié nǽnigo firen ne gewundode beati, quos in saeculo isto aliqua culpa non percutit, nullum vulnerat crimen

smǽte-gylden

Entry preview:

Þeáh þǽr sý eal smǽtegylden mór (cf. ofer ðám gyldenan móre, 4) æt sunnan úpgange, Verc. Först. 114, 1. Ðeáh ðe sié sum smétegelden dún eall mid gimmum ásett æt sunnan úpgange . . . and ðǽr sitte sum cynebearn anufan ðǽre gyldenan dúne, Sal.

spere

Entry preview:

Þæt yrre slihð ꝥ geðyld mid his spere (sceafte, v. l. conto), Prud. 18 b. Ꝥ yrre scýt his spere (lanceam) ongeán ꝥ geðyld, 20 b. Swá sé ásent speru and flána sicut qui mittit lanceas et sagittas, Scint. 193, 16. v. eofor-, nægel-spere; gewriþ. Add

sundor-land

Entry preview:

, and add Wæs ic ácenned on sundorlande (sundur-, v. l.) þæs ylcan mynstres natus in territorio eiusdem monasterii, Bd. 5, 23; Sch. 694, 19.

swæþ

Entry preview:

S. 23 b, 710. add Hé gemétte ꝥ fæt swá gehál ꝥ on him ne mihton beón fundene náne swaðu ( vestigia ) þæs bryces, Gr. D. 97, 23. v. (?) swæþ ?