Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wundorlíce

(adv.)
Grammar
wundorlíce, adv.

Wonderfully

Entry preview:

And eác ðæt wunderlícor wæs, ðá ðá heora án bodade mid ánre sprǽce, ǽlcum wæs geðúht swilce sprǽce mid his gereorde, Homl. Th. i. 318, 26. Se fugel wrixleþ wóðcræfte wundorlícor ðonne ǽfre byre monnes hýrde, Exon. Th. 206, 16; Ph. 127

ge-híran

(v.)
Entry preview:

Gehérað hú se godspellere sægde be þisse tíde, 15, 3. to hear a religious service, hear mass Þá þe heora cyrican forlǽtaþ, and forhycggaþ þá Godes dreámas tó gehérenne, Bl.

dǽlan

(v.)
Entry preview:

dǽleð help and hǽlo hæleða bearnum, Sat. 581; Cri. 428. máðmas dǽleð, B. 1756. Tungel heora wlite wíde dǽlað, Gen. 2191. Ofer ús dǽl rummódnise super nos effunde clementiam, Rtl. 41, 5.

Agustin

(n.)
Grammar
Agustin, es; m: Agustīnus, Augustīnus, i; m:

St. AugustineAugustinus

Entry preview:

Sóna ðæs ðe heó gehálgod wæs ðá dyde mon his líchoman in, and on ðære cyricean norþ portice gedefelíce wæs bebyriged. . . .

frum-cenned

(n.; v.; adj.; part.)
Grammar
frum-cenned, -cend; def. se -cenneda; part.

first-begottenfirstbornprimogĕnĭtusprimitiveprimĭtīvus

Entry preview:

He ætbræd me míne frumcennedan primogĕnĭta mea tŭlit, Gen. 27, 36.

hrepian

(v.)
Grammar
hrepian, hreopian; p. ode

To touchtreat

Entry preview:

To touch, treat Se ðe eów hrepaþ hit mé biþ swá egle swylce hreppe ða seó mínes eágan he that touches you, it will be as painful to me as if he touches the apple of my eye, Homl. Th. i. 392, 15: 516, 22.

grin

(n.)
Grammar
grin, gryn, e; f: es; n.
Entry preview:

He ríneþ ofer ða synfullan grinu pluet super peccatores laqueos, Ps. Lamb. 10, 7: Ps. Th. 17, 5: 34, 9. Fótum heó mínum grine gearwodon laqueos paraverunt pedibus meis, 56, 7: 141, 4. Mid grinum laqueis, Coll. Monast. Th. 25, 13

Linked entries: giren ge-grin

hǽman

Entry preview:

Add: in a not criminal sense. to have sexual intercourse Gif wer and wíf hý gesomnien, and heó secge ꝥ ne mæge hǽman (coire) mid hire . . . nime hire óðerne, Ll. Th. ii. 146, 37. to marry Ne beþærfeþ ꝥ mon hǽme non expedit nubere, Mt.

bæc

Entry preview:

him on bæc sette þá láre Benedictes, 135, 29. Add

be-wyrcan

(v.)
Grammar
be-wyrcan, -weorcean, bi-wyrcan; p. -worhte, pl. -worhton; pp. -worht

To work, work in, insert, make, build, cover, adornelaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare

Entry preview:

He lǽmen fæt biwyrcan hét he commanded to make an earthen vessel, 74 a; Th. 277, 3; Jul. 575. Babylónia is mid stǽnenum wíghúsum beworht Babylon is built with stone towers, Ors. 2, 4; Bos. 44, 30: Jos. 2, 1.

ge-sceáwian

(v.)
Grammar
ge-sceáwian, p. ode; pp. od.

To spew, manifest, exhibitexhibere, monstrāre, manifestāreTo see, behold, view, look round uponvidere, perspicere, circumspicereTo see, considervidere, considerare

Entry preview:

He him wolde árlíc bisceop-setl gesceáwian he would shew [provide for] him an honourable bishop's-seat, Bd. 3, 7; S. 530, 2. acc.

Linked entry: sceáwian

andettan

Entry preview:

wolde, þæt his þeów beón wolde, Guth. 14, 27

dígolnes

Entry preview:

hæfde behýdd on his dígolnysse án wurðlic weorc, Hml. S. 5, 250. him cýtan árǽrde on sumere dígelnysse swylce ancersetla beón mihte, 31, 1069. Dígelnesse latibulum, i. obscurum, An. Ox. 3318. Deágelnesse abyssum, Wrt. Voc. ii. 9, 29.

eall-íren

(adj.)
Grammar
eall-íren, adj.

All of iron omnīno ferrĕus

Entry preview:

All of iron; omnīno ferrĕus He héht gewyrcean eall-írenne wígbord wrætlíc he commanded a wondrous battle-shield, all of iron, to be made, Beo. Th. 4665; B. 2338

Linked entry: eal-íren

leóhte

(adv.)
Grammar
leóhte, adv.

Lightlyeasilygently

Entry preview:

Ðá wæs heó gesewen þurh twegen dagas ðæt hire leóhtor wǽre videbatur illa per biduum aliquanto levius habere, Bd. 4, 19; S. 589, 3

ymb-tyrnan

(v.)
Entry preview:

to turn round Feówer and twéntig tída beóð ágáne, ǽr ðan ðe heó beó ǽne ymbtyrnd, Lchdm. iii. 254, 15. to surround Mid wæter ymbtyrnd stede circumlutus locus, Wrt. Voc. i. 59, 15

gebyrd-boda

(n.)
Entry preview:

. bona voluntate . ꝥ heó sceolde cennan . Christum regem, Dóm. L. 36, 17. (?)

æcern

Entry preview:

Heó eteð hnyte oþþe æceran, Lch. iii. 144, 20. Add

Linked entries: ǽcirnu æceren

timbrend

(n.)
Grammar
timbrend, es; m. f.

A builder,constructor

Entry preview:

Heó wæs seó ǽryste tymbrend ðæs mynstres ðe ys nemned Steórneshealh, Shrn. 148, 39

baðian

(v.)
Grammar
baðian, beðian, beðigean, ic -ige, -yge; p. ode, ede; pp. od.

To washfomentcherishlavarefovereTo BATHElavaribalneareaquis se immergere

Entry preview:

To BATHE; lavari, balneare, aquis se immergere Seldon heó baðian wolde she would seldom bathe, Bd. 4, 19; S. 588, 6. Gesihþ baðian brimfuglas he sees sea-fowls bathing, Exon. 77a; Th. 289, 12; Wand. 47.