Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

scínness

(n.)
Grammar
scínness, e; f.
Entry preview:

Brightness, splendour Ðe móna ne seleþ scínisse ( splendorem ) his, Mk. Skt. Lind. 13, 24

á-fǽttian

(v.)
Grammar
á-fǽttian, p. ode
Entry preview:

To fatten Ele þæs synfullan ne áfǽttaþ ( inpinguet ) heáfod mín, Ps. L. 140, 5

cyne-bænd

Entry preview:

Lye' substitute His þegnas geworhton þyrnene beáh for cynebænd, Nap. 15

cubit

(n.)
Entry preview:

a cubit Þín seáð bið twégea cubita wíd and feówra lang, Nar. 50, 29

gold-gearwe

(n.)
Grammar
gold-gearwe, pl.
Entry preview:

Gold ornaments Ðára goldgearwo wlænco þe hé his líchaman oferflównesse mid frætwað, Nap. 34

Linked entry: gearwe

heard-mód

Entry preview:

Heardmód bið se mon þe ne mage þysum gelýfan. Hml. S. 36, 326. Add

ofer-cwealm

(n.)
Grammar
ofer-cwealm, es; m.
Entry preview:

Excessive mortality is heóf and wóp and ofercwealm mycel, Angl. iii. 113, 203

ofer-níd

Entry preview:

Ne beó man þæs fulluhtes tó hræd bútan oferneód geweorðe, Wlfst. 123, 25. Add

ofer-welig

(adj.)
Grammar
ofer-welig, adj.
Entry preview:

Exceedingly rich Ðá forlegeran and þá godwracan and þá ofe[r]welgan, Nap. 50

recen

Entry preview:

add: Seó tunge áwylspaþ seó þe ǽr hæfde ful recene sprǽce, Nap. 74, 18

scytta

Entry preview:

On þám elpendum upon stódon gewǽpnode scyttan ( cum armatis jactatoribus), Nar. 4, 16. Add

searu-mete

(n.)
Grammar
searu-mete, es; m.
Entry preview:

Food skilfully prepared, a dainty, delicacy Hé fylde his wambe mid searumettum, Nap. 57

strǽt-lanu

(n.)
Grammar
strǽt-lanu, an; f.
Entry preview:

A street Seó strætlanu is on ðǽre byrig of clǽnum golde geworht, Nap. 59

wildedeór

Entry preview:

Ne sele wildedeórum ( bestiis ) sáwla, Ps. Rdr. 73, 2 : Ps. L. 78, 2. Add

fúht

Entry preview:

ꝥ on þám fúhtan wege ne beón heora fét besprengde, Chrd. 64, 36. Add

cáwel-wyrm

Entry preview:

Add: — Cáwlwyrm (printed calfwyrt; but see Nap. 76) eruca, Wrt. Voc. i. 31, 72

Linked entry: cealf-wyrt

ceaster-leód

(n.)
Grammar
ceaster-leód, e; f.
Entry preview:

The people of a city, the citizens God wæs yrre þǽre ceasterléóde, Nap. la

on-hrine

(n.)
Grammar
on-hrine, (?), es; m.
Entry preview:

Touch Ne ðe ǽniges yfeles onhrine (onryne, MS. B.) dereþ, Lchdm. i. 328, 1

teóna

(n.)
Grammar
teóna, an; m.
Entry preview:

Hé hit for manna teónan gebrecan ne móste, Blickl. Homl. 221, 20-27. Ne dó ic ðé nǽnne teónan (teáne, Rush.) non facio tibi injuriam, Mt. Kmbl. 20, 13.

Linked entry: teóne

seófian

(v.)
Grammar
seófian, séfian, sýfian ; p. ode.
Entry preview:

Ne sceal hé sýfian (seófian, MS. T.) ne mǽnan ymb woruldspéda ne causetur de minore substantia , R. Ben. 14, 13. Seófende wæs maerens erat , Mk. Skt. Lind. Rush. 10, 22.