lyffetere
A flatterer
Entry preview:
Faraþ tó ðám lyffeterum ðe eów ǽr leáslíce ólæhton go to the flatterers that before fawned on you falsely, 570, 23: i. 494, 10
Linked entry: lystere
swicol-líc
Entry preview:
deceitful, fraudulent Swicollíce dǽda and láðlíce unlaga áscunige man swýðe; ð æt is, false gewihta and wóge gemeta and leáse gewitnessa, L.
þurh-wund
Wounded by a weapon which has passed quite through
Entry preview:
Wounded by a weapon which has passed quite through Gif mon biþ on hrif wund, geselle him mon .xxx. sciłł. tó bóte; gif hé þurhwund biþ, æt gehweðerum múðe .xx. sciłł., L. Alf. pol. 61; Th. i. 96, 11. [Cf.
wundor-weorc
A wondrous work ⬩ a miracle
Entry preview:
Manige wítgan ǽr Sancte Ióhanne on swíþe manegum godcundum mægenum ealra wundorweorcum swíþe wuldorlíce áscinon, Blickl. Homl. 161, 19. Ðæt cwyce secgeaþ his wundorweorc ofer ealle werþeóde annuntiate inter gentes opera ejus, Ps. Th. 104, 1
Linked entry: wundor-geweorc
eax
Entry preview:
Aex axis, Wrt. Voc. ii. 101, 38. Eax, 7, 54: i. 284, 51. Swylce ex wendende quasi axis versatilis, Scint. 97, 4.
frosc
Entry preview:
Æt Froxafelda, 127, 33
ge-wrixlung
Entry preview:
gewrixlunge þǽra feówer tíman . . . ꝥ ǽlc heora hæfð þrý mónðas three changes of season, spring to summer, summer to autumn, autumn to winter, occur at intervals of three months, . . . so that each season has three months, Angl. viii. 319, 5
Linked entry: wrixlung
ofer-drync
Entry preview:
Add Gif ðá druncengeornan men heora druncennyssa geswícan nellað, ac þurhwuniað on ðám oferdrincum æt heora ende, Hml. A. 145, 35
ælmes-riht
A right or obligation in reference to alms
Entry preview:
Th. ii. 256, 30) Ǽghwilc ælmesriht ðe man on Godes ést scolde mid rihte georne gelǽstan, ǽlc man gelitlað oððe forhealdeð, Wlfst. 159, 21. Ðrǽlriht wǽron generwde and ælmesriht gewanode, 158, 16
ærning
Entry preview:
And ic nóht ðon ǽr ðǽre ærninge blon 'quam magnum vae facis mihi sic equitando.' Et ego nihilominus coeptis institi vetitis, Bd. 5, 6; Sch. 576, 19. Mid swíðe geswenctan horse for ærninge vehementer equo in cursu fatigato, Gr. D. 38, 30. Add
wíg-steall
The part of a church where the altar stands
Entry preview:
Wé lǽraþ ðæt mæssepreósta oþþe mynsterpreósta ǽnig ne cume binnan weohstealle (weófodstealle, v. l. ) búton his oferslipe, ne húru æt ðam weófode, ðæt hé ðǽr þénige búton ðære wǽde, L. Edg. C. 46; Th. ii. 254, 9
ofer-þearf
Extreme need
Entry preview:
Extreme need Gif ðæs oferþearf síe ǽr mete, ðæt hé spíwan mǽge. Lchdm. ii. 226, 9: Wulfst. 134, 21. Ágan ða yldran ðæs oferþearfe, ðæt hí heora gingran Gode gestrýnan, 38, 23. For oferþearfe ilda cynnes. Elen. Kmbl. 1039; El. 521.
ge-sufel
A word of uncertain meaning ⬩ but descriptive of a certain kind of bread
Entry preview:
A word of uncertain meaning, but descriptive of a certain kind of bread Ǽlc gegilda gesylle ǽnne gesufelne hláf let each gild-brother give a 'gesufel' loaf, L. Æthelst. 5, 8; Th. i. 236, 36.
Linked entry: ge-syfled hláf
calend
Entry preview:
Fox 62; Men. 31. the appointed time or day of life; dies, terminus vitæe Ǽr se dæg cyme, ðæt sý his calend arunnen ere the day come, when his appointed time be run out, Salm. Kmbl. 959; Sal. 479
be-gýman
To take care of ⬩ to keep ⬩ govern ⬩ regard ⬩ serve ⬩ attend ⬩ custodire ⬩ curare ⬩ servare ⬩ observare ⬩ attendere
Entry preview:
Ælf. C. 24; Th. ii. 352, 11 : Ps. Spl. 77, 63 : Lk. Bos. 10, 35 : Mt. Bos. 6, 1 : Ps. Spl. 5, 2
fóster-módor
A FOSTER-MOTHER ⬩ nurse ⬩ altrix ⬩ nutrix
Entry preview:
Ic gean mínre fósterméder ðæs landes æt Westúne I give to my mother the land at Weston, Th. Diplm. 560, 25
Linked entries: fǽster-módor féster-módor fóstor-módor
palm-twig
Entry preview:
Heó álegde ðæt palmtwig ðe heó ǽr onféng, 139, 4. Se gewuna stent ðæt gehwǽr on Godes gelaþunge se sacerd bletsian sceole palmtwigu on ðisum dæge ( Palm Sunday ), Homl. Th. i. 218, 3
ge-wuna
Accustomed
Entry preview:
Accustomed Dydon eall swá hí ǽr gewuna wǽron they did just as they were wont to before, Chr. 1006; Erl. 140, 6. Suǽ ðætte he gewuna wæs sicut consueverat, Mk. Skt. Lind. 10, 1. Gewuna wæs se groefa consueverat præses, Mt. Kmbl.
grimme
Entry preview:
Grimly, fiercely Hý him æfter ðæm grimme forguldon ðone wígeræft ðe hý æt him geleornodon they afterwards gave him grim requital for the military skill they learnt from him, Ors. 1, 2; Bos. 26, 30: Cd. 64; Th. 77, 15; Gen. 1275: 183; Th. 229, 2; Dan.
seám-penig
Entry preview:
A toll of a penny on a load (of salt) Se wægnscilling and se seámpending gonge tó ðæs cyninges handa swá hé ealning dyde æt Saltwíc, Cod. Dip. Kmbl. v. 143, 20.