feorh-berende
Life-bearing ⬩ living ⬩ vītam fĕrens ⬩ vīvens
Entry preview:
Life-bearing, living; vītam fĕrens, vīvens Heó wile gesécan ǽghwylcne feorhberendra it will seek each of those bearing life, Exon. 110 a; Th. 420, 19; Rä. 40, 6: Cd. 92; Th. 117, 17; Gen. 1955
for-sceppan
To transform ⬩ transformāre
Entry preview:
To transform; transformāre Heó alle forsceóp Drihten to deóflum the Lord transformed them all to devils, Cd. 16; Th. 20, 14; Gen. 308. Scinnan forscepene [their] beauty transformed, Cd. 214; Th. 269, 12; Sat. 72
Linked entry: for-sceóppan
ge-resta
One who rests with another, consort
Entry preview:
Heó Balan sealde Iacobe to gerestan Bilham dedit Iacobo quacum concumberet, Gen. 30, 4
Linked entry: resta
for-drencan
Entry preview:
Heó gelaðode þá cwelleras swilce for cýððe and fordrencte hí mid wíne. Hml. S. 29, 327. Holofernis fordræncte hine sylfne mid þám strangum wíne ... and ealle his þegnas wǽron fordræncte, Hml. A. 111, 294. Add:
web-geweorc
Weaving
Entry preview:
Heó wolde beón fram ðære þriddan tíde óð ða nigoþan tíd ymbe hyre webb-geweorc, Homl. Ass. 127, 348
feax
a bush
Entry preview:
Oð ealdan hege; on westhealfe ealdan hege tó feaxum; ðonne west from feaxum, C. D. iii. 429, 12
Linked entries: feaxede feax-gerǽdian
sundor-setl
Entry preview:
-Hé ongan wilnian wéstenes and sundersetle[s?]. . . Hé leornode be ðám ancerum ðe on wéstene and on sundorsettlum heora líf leofodon, Guthl. 2; Gdwin. 18, 20-24. Hé his fultum tó ðam sundorsetle sóhte, 3; Gdwin. 24, 2
ge-forþian
To carry out ⬩ perform ⬩ accomplish ⬩ further ⬩ promote
Entry preview:
He ðæt mynster wel geforþode ða hwíle ðe he ðǽr wæs he advanced the monastery while he was there, Chr. 1045; Erl. 171, 17
MILTE
The MILT ⬩ spleen
Entry preview:
Hyt gelamp hwílon ðæt man þearmas mid ðære miltan uppan ðás wyrte gescearp, ðá geclyfude seó milte tó ðysse wyrte and heó hrædlíce ða miltan fornam . . hý beón bútan miltan gemétte, Herb. 57, 1; Lchdm. i. 160, 3-10.
fæted-hleór
Ornamented cheek ⬩ phălĕrāta gĕna
Entry preview:
Ornamented cheek; phălĕrāta gĕna He héht ðá eahta mearas fætedhleóre on flet teón then he commanded to lead into court eight steeds with ornamented cheek, Beo. Th. 2076; B. 1036
byre
Entry preview:
Lamech bearna strýnde; him byras wócan eafora and idesa; he ðone yldestan Noæ nemde Lamech begat children; to him descendants were born of sons and daughters; the eldest he named Noah, Cd. 62; Th. 75, l; Gen. 1233
Linked entry: ge-byre
gealga
A gallows ⬩ gibbet ⬩ cross ⬩ patĭbŭlum ⬩ crux
Entry preview:
Ðone óðerne he hét hón on gealgan altĕrum suspendit in crŭcem, Gen. 40, 22 : Deut. 21, 22 : Past. 3, 1; Swt. 33, 20; Hat. MS. 8 b, 7 : Apstls. Kmbl. 44; Ap. 22 : Rood Kmbl. 80; Kr. 40
rodor
Entry preview:
Ðone rodor God gehét heofon, Hex. 8, 25-10, 1. Add Hé (Gregory) monncynnes mǽst gestriénde rodra wearde, Past. 9, 11. Bið swíðe mycel stefn gehýred on eástweardum heofones roderum erit vox magna in firmamento caeli ab oriente, Verc. Först. 122, 6
tiriaca
A medicine, ⬩ properly an antidote for poison,
Entry preview:
Voc. i. 20, 20 Tyriaca is gód drenc wiþ eallum innoðtýdernessum, and se man se ðe hine swá begǽþ swá hit hér on segþ, ðonne mæg hé him miclum gehelpan . . . Nime áne lylte snǽd ðæs tyriacan, Lchdm. ii. 288, 23-290, 3
Linked entry: tyriaca
drý-cræft
Entry preview:
Hé sǽde ꝥ hé ( Joseph) ðǽr (in Egypt ) drýcræftas geleornode and of þǽm drýcræftum ꝥ hé gewunode monige wundor tó wyrcenne, and ꝥ hé mihte swá wel swefn reccan ... and hé sǽde ꝥ hé of þǽm drýcræfte geleornode godcundne wísdóm. Ors. 1, 5; S. 34, 3-8.
un-snytro
Folly
Entry preview:
Hé his selfa ne mæg for his unsnyttrum ende geþencean, Beo. Th. 3472; B. 1734: Met. 9, 11. Hé unsnytrum ( foolishly, unwisely ) Andreas hét áhón, Exon. Th. 260, 35; Jul. 308. Unsnyttrum, 251, 14; Jul. 145: 153, 25; Gú. 831: Elen. Kmbl.1900; El. 947
be-sylian
Entry preview:
Hé on synnum hine sylfne besyleð, Wlfst. 78, 16 note. Ic mé sylfe on þám adale forligeres besylede, Hml. S. 236, 343. Hér líð se ealdorman (Holafernes) mid his blóde besyled, Hml. A. 113, 369.
eofor
Entry preview:
Hé hét in beran eafor, heáfodsegn, B. 2152. ¶ in local names. Efer-bróc, Eferæs cumb, Efer-dún, Eofor-sol, C. D. vi. 284, 285
sac-leás
Entry preview:
Hé dide hine sylfne and his ofspreng ǽfre freóls and sacclés, 314, 8. Her kýð on þissere béc ꝥ Gesfræg gebohte Gidið . . . tó .x. sciłł freoh and saclés, Cht. Th. 631, 26. Sacclés of élcre crauigge, 645, 4