Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stihtere

(n.)
Grammar
stihtere, es ; m.
Entry preview:

A disposer, director Ðæt hié geornlíce geðencen mid hú micelre giefe ofer him wacaþ se Scippend and se stihtere ealra gesceafta ðonne hé hí nyle lǽtan tó hiera ágnum wilnungum ut sollicita consideratione perpendant, Creator dispositorque cunctorum quanta

cneów-gebed

(n.)
Grammar
cneów-gebed, es; n.
Entry preview:

Prayer on bended knees Ꝥ heó móste be leáfe gán on hyre gebedum tó gebiddenne hire Drihten on hire cneów*-*gebedum ut daretur ei copia egrediendi ad orationem et deprecandi Dominum, Hml. A. 110, 277. Ealle feóllan heom on cneówgebedum, 179, 328.

mearu-lic

(adj.)
Grammar
mearu-lic, adj.
Entry preview:

Soft, easy, luxurious Þá onféng heó þis bebod æt Sancta Marian, ꝥ heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicre wísan oððe merwelicre, ac ꝥ heó forhæfde hí sylfe fram unnyttum hleahtre and plegan mandatum accepit, ut nihil ultra leve el puellare

sácerd-lic

Entry preview:

Hé hine hálsode þæt hé þurh hine sácerdlice þénunge onféngce, þæt hé hine móste gehádigan tó mæssepreóste and tó þénunge Drihtnes weófodes adjurare coepit eum, ut sacerdotale officium per eum susciperet, Guth. Gr. 156, 40.

gang-setl

A stool

Entry preview:

Add: A stool (of a privy) Þás úplendiscan wíf wyllað oft drincan and furþon etan fúllíce on gangsetlum . . . hit is bysmor þæt ǽnig man . . . þone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gange þæt meox út fram, and drince þonne ǽgðer ge þæt

sige-leán

(n.)
Grammar
sige-leán, es; n.

A reward of victory ⬩ prize ⬩ palm

Entry preview:

Ðæt wé brúcan sigeleáne ut perfruamur bravio, Hymn. Surt. 129, 18. Simon and Thaddeus beornas beadorófe sceoldon þurh wǽpenhete sigeleán sécan, Apstls. Kmbl. 161; Ap. 81. Éce líf, sélust sigeleána, Elen. Kmbl. 1051; El. 527

Linked entry: sigor-leán

hold-líce

(adv.)
Grammar
hold-líce, adv.

Graciously, ⬩ with kindness or friendliness, ⬩ with devotion or attachment, ⬩ faithfully, ⬩ loyally

Entry preview:

Ðæt Drihtne ful holdlíce hýran ut serviant Domino, Ps. Th. 101, 20

á-belgan

(v.)
Entry preview:

Gif ús hwá ábylgþ, ðonne beó wé sóna yrre, Bl. H. 33, 26. Ðone mon eft lufian ðe him ǽr ábealg, Past. 220, 26. Hwí irsast ðú wiþ ús ? on hwám ábulgon wé ðé? Bt. 7, 5; F. 24, 1. Gif hé hwám ábulge, Wlfst. 180, 10: Ors. 6, 11; S. 266, 10. with acc.

Linked entries: in-belgan á-bloncgne

for-liger

(n.)
Grammar
for-liger, -ligr, -lír, es; m.

A fornicator ⬩ adulterer ⬩ fornĭcātor ⬩ ădulter

Entry preview:

-ligr] geteald ut Abraham non computātus ădulter esset, Boutr. Scrd. 22, 21. v. hor-cwén an adulteress. Forligr adulter, Wrt. Voc. 86, 68. He is forlír he is an adulterer, Homl. Th. ii. 208, 17.

óst

(n.)
Grammar
óst, es; m. (?)
Entry preview:

Of ðǽm óstum ðæs treówes flóweþ út swétes stences wǽte, Shrn. 67, 29

be-syrwan

(v.)
Grammar
be-syrwan, -syrewian, -syrian, -serian; p. -syrwde; pp. -syrwed

To ensnare, deceive ⬩ circumvenire, decipere, machinari

Entry preview:

To ensnare, deceive; circumvenire, decipere, machinari Ðæt híg woldon ðone Hǽlend mid fácne besyrwan ut Iesum dolo tenerent, Mt. Bos. 26, 4.

ge-célan

(v.)
Grammar
ge-célan, p. de; pp. ed.

To make cold ⬩ to cool ⬩ allay ⬩ refrigerare ⬩ To become cold ⬩ to be refreshed ⬩ refrigerari

Entry preview:

To become cold, to be refreshed; refrigerari Forlǽt me ðæt ic gecéle ǽrðam ðe ic gang remitte mihi ut refrigerer priusquam abeam, Ps. Spl. 38, 18

wiþ-steall

(n.)
Grammar
wiþ-steall, es; m.

a defence ⬩ an obstruction ⬩ obstacle

Entry preview:

Th. 266, 20; Jul. 401. an obstruction, obstacle Wiðsteallas obstacula (nimborum obstacula rupit, ut fluerent imbres, Ald. 143), Wrt. Voc. ii. 89, 71: 64, 39

Linked entry: wiþer-steall

ge-læswian

(v.)
Grammar
ge-læswian, l. ge-lǽswian,
Entry preview:

Ꝥte gelésuade ł gefoede ðá bergas ut pasceret porcos, 15, 15. Hú is nú gelǽswod seó heord Crístes gesamnunga, Hml. S. 23 b, 254

ge-líþian

(v.)
Entry preview:

., and add Þæt yrre wédendra gelíþige ut iram saeuientium mitiget, Scint. 121, I.

ge-bǽte

Grammar
ge-bǽte, ge-bǽtel.
Entry preview:

Hé hét þǽm þearfan ꝥ hors syllan mid þám cynelican gebǽtum (gerǽdum, v.l.) praecepit equum, ita ut erat stratus regaliter pauperi dari, 3, 14; Sch. 257, 14. v. preceding word

ge-wuldorbeágian

(v.)
Entry preview:

Ꝥ hé wǽre áfandod and gerihtwísod and gewuldorbeágod ut probaretur, justificaretur, coronaretur, Angl. vii. 52, 498. Gewuldorbeágode laureati, Hy. S. 105, 34: Hml. S. 11, 128. Add

ígeoþ

Entry preview:

Út ongeán streám tó snítan-íge, on norðhealfe þæs ígeðes,C. D. B. ii. 374, 15. Ofer ðonæ ígað, C. D. v. 173, 23. Andlang eaxan oþ focgan ígeþas, of focgan ígeþum, Cht. Crw. 3, 3; C. D. B. iii. 667, 2-3

prician

(v.)
Entry preview:

Pricigende eáge út gelǽt teáras and sé þe pricaþ heortan forþbringð andgyt punguens oculum deducit lacrimas, et qui pungit cor profert sensum (Ecclus. 22, 19), Scint. 188, 13. intrans.

cristnian

(v.)
Grammar
cristnian, p. ode; pp. od

To christianize ⬩ catechize ⬩ catechizare

Entry preview:

To christianize, catechize; catechizare Ðæt Paulinus ðǽr ðæt folc cristnode and fullode [MS. cristnade RUNE fullade] that Paulinus might there christen and baptize the people, or as the original Latin of Bede has it, with greater precision, — ut Paulinus