cneów-gebed
Entry preview:
Prayer on bended knees Ꝥ heó móste be leáfe gán on hyre gebedum tó gebiddenne hire Drihten on hire cneów*-*gebedum ut daretur ei copia egrediendi ad orationem et deprecandi Dominum, Hml. A. 110, 277. Ealle feóllan heom on cneówgebedum, 179, 328.
mearu-lic
Entry preview:
Soft, easy, luxurious Þá onféng heó þis bebod æt Sancta Marian, ꝥ heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicre wísan oððe merwelicre, ac ꝥ heó forhæfde hí sylfe fram unnyttum hleahtre and plegan mandatum accepit, ut nihil ultra leve el puellare
sácerd-lic
Entry preview:
Hé hine hálsode þæt hé þurh hine sácerdlice þénunge onféngce, þæt hé hine móste gehádigan tó mæssepreóste and tó þénunge Drihtnes weófodes adjurare coepit eum, ut sacerdotale officium per eum susciperet, Guth. Gr. 156, 40.
gang-setl
A stool
Entry preview:
Add: A stool (of a privy) Þás úplendiscan wíf wyllað oft drincan and furþon etan fúllíce on gangsetlum . . . hit is bysmor þæt ǽnig man . . . þone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gange þæt meox út fram, and drince þonne ǽgðer ge þæt
hold-líce
Graciously, ⬩ with kindness or friendliness, ⬩ with devotion or attachment, ⬩ faithfully, ⬩ loyally
Entry preview:
Ðæt Drihtne ful holdlíce hýran ut serviant Domino, Ps. Th. 101, 20
fóster
Entry preview:
Th. i. 184, 22. bringing up, fostering. Cf. fédan; I. 5 Wǽron þá æþelingas befæste Egcbrihte tó fóstre, Lch. iii. 424, 12. Hé eftwunade from his fóstre (?
for-liger
A fornicator ⬩ adulterer ⬩ fornĭcātor ⬩ ădulter
Entry preview:
-ligr] geteald ut Abraham non computātus ădulter esset, Boutr. Scrd. 22, 21. v. hor-cwén an adulteress. Forligr adulter, Wrt. Voc. 86, 68. He is forlír he is an adulterer, Homl. Th. ii. 208, 17.
óst
Entry preview:
Of ðǽm óstum ðæs treówes flóweþ út swétes stences wǽte, Shrn. 67, 29
be-syrwan
To ensnare, deceive ⬩ circumvenire, decipere, machinari
Entry preview:
To ensnare, deceive; circumvenire, decipere, machinari Ðæt híg woldon ðone Hǽlend mid fácne besyrwan ut Iesum dolo tenerent, Mt. Bos. 26, 4.
Linked entries: be-sirwan be-serian be-syrewian be-syrian
ge-célan
To make cold ⬩ to cool ⬩ allay ⬩ refrigerare ⬩ To become cold ⬩ to be refreshed ⬩ refrigerari
Entry preview:
To become cold, to be refreshed; refrigerari Forlǽt me ðæt ic gecéle ǽrðam ðe ic gang remitte mihi ut refrigerer priusquam abeam, Ps. Spl. 38, 18
self-líce
Entry preview:
Self-satisfied, self-complacent, conceited, arrogant Oft se welega and se wædla habbaþ suá gehweorfed hira þeáwum ðæt se welega biþ eáðmód and sorgfull and se wædla biþ upáhæfen and selflíce plerumque personarum ordinem permutat qualitas morum, ut sit
wiþ-steall
a defence ⬩ an obstruction ⬩ obstacle
Entry preview:
Th. 266, 20; Jul. 401. an obstruction, obstacle Wiðsteallas obstacula (nimborum obstacula rupit, ut fluerent imbres, Ald. 143), Wrt. Voc. ii. 89, 71: 64, 39
Linked entry: wiþer-steall
ymb-haga
Entry preview:
, and sleah ǽnne stacan onmiddan dam ymbhagan, and lege ðone stán onuppan ðám stacan (the words on the stone are : Contra apes ut salui sint. There are other charms connected with bees on pp. 384, 397), Lchdm. i. 395, 5. v. ymbe a swarm of bees
ge-læswian
Entry preview:
Ꝥte gelésuade ł gefoede ðá bergas ut pasceret porcos, 15, 15. Hú is nú gelǽswod seó heord Crístes gesamnunga, Hml. S. 23 b, 254
ge-líþian
Entry preview:
., and add Þæt yrre wédendra gelíþige ut iram saeuientium mitiget, Scint. 121, I.
ge-bǽte
Entry preview:
Hé hét þǽm þearfan ꝥ hors syllan mid þám cynelican gebǽtum (gerǽdum, v.l.) praecepit equum, ita ut erat stratus regaliter pauperi dari, 3, 14; Sch. 257, 14. v. preceding word
ge-wuldorbeágian
Entry preview:
Ꝥ hé wǽre áfandod and gerihtwísod and gewuldorbeágod ut probaretur, justificaretur, coronaretur, Angl. vii. 52, 498. Gewuldorbeágode laureati, Hy. S. 105, 34: Hml. S. 11, 128. Add
ígeoþ
Entry preview:
Út ongeán streám tó snítan-íge, on norðhealfe þæs ígeðes,C. D. B. ii. 374, 15. Ofer ðonæ ígað, C. D. v. 173, 23. Andlang eaxan oþ focgan ígeþas, of focgan ígeþum, Cht. Crw. 3, 3; C. D. B. iii. 667, 2-3
prician
Entry preview:
Pricigende eáge út gelǽt teáras and sé þe pricaþ heortan forþbringð andgyt punguens oculum deducit lacrimas, et qui pungit cor profert sensum (Ecclus. 22, 19), Scint. 188, 13. intrans.
cristnian
To christianize ⬩ catechize ⬩ catechizare
Entry preview:
To christianize, catechize; catechizare Ðæt Paulinus ðǽr ðæt folc cristnode and fullode [MS. cristnade RUNE fullade] that Paulinus might there christen and baptize the people, or as the original Latin of Bede has it, with greater precision, — ut Paulinus