Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hryscan

Entry preview:

Substitute: <b>hrýscan</b> to make a creaking, grating, whirring noise; stridere Ðǽre hristendan (hríscendan? v. hrýscung) tó swége (this is almost certainly a gloss to Ald. 65, 15: Ad stridulae buccinae sonum) ad stridulae, Wrt.

íþ-hilde

(adj.)
Grammar
íþ-hilde, adj.
Entry preview:

Easily held, content (cf. ge-healdan; <b>XI a.</b>). Take here examples given under éþ-hylde in Dict., and add Éþhelde vel fulhealden contentus, Wrt. Voc. ii. 135, 1. Ná his éðhylde weldǽde non suo contentus officio, Scint. 133, 3.

Linked entry: eáþ-hylde

ge-þweán

(v.)
Grammar
ge-þweán, p. -þwóh, pl. -þwógun; pp. -þwagen, -þwegen, -þwogen, -þwǽn

To wash

Entry preview:

Hwí he geþwogen nǽre quare non baptizatus esset, Lk. Bos. 11, 38

a-ríseþ

it behovethoportet

Entry preview:

Lk. Lind. Rush. War. 9, 22; quia oportet filium hominis, Vulg

a-wǽstan

(v.)
Grammar
a-wǽstan, p. -wǽste ; pp. -wǽsted ; v. trans.

To wastelay wasteeat upvastarecarpere

Entry preview:

To waste, lay waste, eat up; vastare, carpere Swá swá oxa gewunaþ to awǽstenne gærs quo modo solet bos herbas carpere, Num. 22, 4

ge-réf-scir

(n.)
Grammar
ge-réf-scir, or -scire, e; f.

Stewardshipvillicatio

Entry preview:

Stewardship; villicatio Mín hláford míne geréfscire fram me nymþ dominus meus aufert a me vilicationem, Lk. Bos. 16, 3. Geréfscyre præfectura, Hpt. Gl. 438

feor-sibb

(adj.)
Grammar
feor-sibb, adj.
Entry preview:

A distant relative Ne bið ná gelíc ꝥ man wið swustor gehǽme and hit wǽre feorsibb, Ll. Th. i. 404, 18

Linked entry: sib

ge-bisceopian

(v.)
Entry preview:

to confirm Gif hwá gebisceopige hine tuwa, and hé hit wite si quis bis confirmatus sit, et hoc sciat, Ll. Th. ii. 164, 15

Linked entry: bisceopian

ge-giscan

(v.)
Grammar
ge-giscan, p. te, de
Entry preview:

., gigisdae, Ld.) oppilavit, clausit, Txts. 83, 1447. Gegiscde, betýnde oppilavit, Wrt. Voc. ii. 65, 18

Linked entry: gescan

ge-hnigian

(v.)
Grammar
ge-hnigian, to cause to bend; reflex,
Entry preview:

to bow Ne geþrístlǽce hé ꝥ hé hine tó Godes weófode gehnigie non audeat se ad altars Dei inclinare Ll. Th. ii. 176, 3

mete-cú

Entry preview:

Be cúhyrde . . . gá his metecú mid hlafordes cú, Ll. Th. i. 438, 12-20. Add

riht-ándaga

(n.)
Grammar
riht-ándaga, an, m.
Entry preview:

The right term or time Gif preóst tó rihtándagan crisman ne fecce, Ll. Th. i. 168, 10. Tó þám rihtándagan gafol gelǽstan, 270, 17

á-brecan

Grammar
á-brecan, <b>. I</b>
Entry preview:

(id) add: Ll. Th. ii. 330, 28-9. add: Hml. Th. ii. 564, 14

ǽ-gylt

a breach of the law,

Entry preview:

Dele a breach of the law, and add Égylt excesus, Wrt. Voc. ii. 107, 79. Ǽgylt, 30, 7: excessus, i. culpa, delicta, 145, 67

riht-laga

(n.)
Grammar
riht-laga, an; m.

Right or just law, equity

Entry preview:

Right or just law, equity Rihtlaga is, ðæt man óðran gebeóde, ðæt hé wylle ðæt man him gebeóde, Wulfst. 274, 11. v. next word

Linked entry: laga

be-swápan

to sweepto wrap upcover up

Entry preview:

Gif hwylc sý ꝥ Rǽdwolde on mód beswápe, ꝥ hé þé náwiht þes ne dó si qui sit, qui Redualdo suadeat, ut nec ipse tibi aliquid male faciat, Bd. 2, 12; Sch. 156, 21. to wrap up, cover up Heó hié mid scytari besweóp caput linteo cooperuit, Bd. 3, 9 ; Sch

ge-libban

(v.)
Grammar
ge-libban, ge-lifian, ge-leofian; p. ge-lifde, ge-lifode, ge-leofode
Entry preview:

L. 16, 11. to pass life under specified conditions :-- Sume on hǽðenscipe gelifdon, Ll. Th. ii. 366, 13. Gif swá biþ geleofad si sic vivitur, Ps. L. 185 a, 16. to escape spiritual death Ðis dó ꝥte ðú gelifige, Lk.

Linked entries: ge-leofian ge-lifian

for-berstan

exhaustedto failbreak down

Entry preview:

Þa cende he tern and let þone forberstan (let it go by default), 206, 28

ge-wídmǽrsian

(v.)
Entry preview:

hú ne gewídmǽrsude nonne percrebruit (Anthonius), 2374 : 2840. Cnæplingc ofer eal gewídmǽrsude (cum) puer late crebresceret, 2585. See preceding word for other examples

lǽwa

(n.)
Grammar
lǽwa, an; m.

A betrayertraitor

Entry preview:

Hér is ðæs lǽwan hand ecce manus tradentis me, Lk. Skt. 22, 21

Linked entry: be-lǽwa