Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

æt-fleón

Entry preview:

Hé ofslóh þá þe ætfleón ne mihton, 1068 ; P. 203, 26. Fleón hé mæg, ac hé ætfleón ne mæg. Ap. Th. 7, 5. to escape from (dat. ) Him nán þing ætfleón ne mæg, Hml. S. I. 44.

a-cuman

(v.)
Grammar
a-cuman, p. -cam, -com, pl. -cámon, -cómon; pp. -cumen, -cymen

To comebearvenireferresustinere

Entry preview:

Ðæt land híg ne mihte acuman non sustinebat eos terra, Gen. 36, 7. Ge hyt ne mágon nú acuman non potestis portare modo, Jn. Bos. 16, 12

fúl

(n.; adj.)
Grammar
fúl, es; m.

A convicted offenderreus, qui scĕlĕris damnātus est

Entry preview:

A convicted offender; reus, qui scĕlĕris damnātus est Ðæt hý ne fúl náwár friðian ne feormian nor that they anywhere protect or harbour a convicted offender, L. Ed. 7; Th. i. 162, 25.

niccan

(v.)
Grammar
niccan, to say no (v. nic),
Entry preview:

refuse a person something Ic bidde ðé þurch ðene Drictene gif ic ongén ne cóme ðat ðú it néfre ne lét welden míne unwynan æfter mé ðe mid unrichte sitteð ðéron, and niccað it mé éuere tó unðanke, C. D. vi. 201, 6. [v. N. E. D. nick to deny.]

Linked entry: nic

snide

Entry preview:

Add Ꝥ þǽr ne ætéwde nǽnige swaþe þæs snides ( sectionis) . . . wæs geméted se líchoma swá gesund swylce him nǽfre ne gehrine ǽniges írenes snide (incisio ), Gr. D. 199, 1-5. Add Sniþes (for another reading see snáþ) occisionis, An. Ox. 3070.

Entry preview:

Lá hú, ne mót ic dón þæt ic wille?, aut non licet mihi quod volo facere?, Hml. Th. ii. 80, 25. Hwæt dó ic lá?, 104, 16. Suwiað: hwæt lá, ne gehýre gé hú myrige lofsangas swégað on heofonum?, 98, 4: Hml. S. 8, 48. Ne eart þú lá Sebastianus?

mǽg-hǽmed

(n.)
Grammar
mǽg-hǽmed, es; n.

Incest

Entry preview:

Incest Nǽnig mǽghǽmed ne unclǽne fremme nullus incestum faciat, Bd. 4, 5; S. 573, 15

Linked entry: hǽmed

scitol

(adj.)
Grammar
scitol, adj.
Entry preview:

Purgative Mettas ðe late melten and swá ðeáh ne synd scitole, Lchdm. ii. 178, 1

seorðan

(v.)
Grammar
seorðan, seordan (?) ; p. searð
Entry preview:

To violate Ne serð ðú óðres monnes wíf non moechaberis, Mt. Kmbl. Lind. 5, 27

Linked entry: serð

bi-wǽgan

(v.)
Grammar
bi-wǽgan, p. de; pp. ed; v. a.

To disappointfrustrari

Entry preview:

To disappoint; frustrari Ne bi-wǽgde hine non frustratus est eum, Ps. Surt. 131, 11

Linked entry: be-wǽgan

un-hwearfiende

(adj.)
Grammar
un-hwearfiende, adj. (ptcpl.)

Unchangingimmutable

Entry preview:

Unchanging, immutable Nánwuht woruldlíces fæstes and unhwearfiendes beón ne mæg, Bt. 8; Fox 26, 11

for-sorged

(v.)
Grammar
for-sorged, for-sorgian; p. ode
Entry preview:

To be too anxious Ne ǽnig ðurh worldhoge forsorgie tó swýðe, Wlfst. 69, 16. Substitute:

ge-eglan

Entry preview:

Hý mon band on wilde fearras and ðá hyre ne geegledon, Shrn. 133, 12. Add

sǽ-deór

(n.)
Grammar
sǽ-deór, n. (not m.).
Entry preview:

Hý mon wearp in sǽdeóra seáð and þá hyre ne sceðedon, Shrn. 133, 11. Add

first-mearc

Entry preview:

Hé ús nǽnigne ( printed mænigne) fyrstmearc ne háteðlanges lífes, Archiv cxxii. 257, 14

wǽg-fær

(n.)
Grammar
wǽg-fær, es; n.

A sea-journey

Entry preview:

A sea-journey Ic ðé ongitan ne meahte on wǽgfære, Andr. Kmbl. 1845; An. 925

DRAGAN

(v.)
Grammar
DRAGAN, ic drage, ðú drægest, drægst, dræhst, he drægeþ, drægþ, dræhþ, pl. dragaþ; p. dróg, dróh, pl.drógon ; pp. dragen.

DRAG, drawtrahĕreTo draw oneself, to draw, gose conferre, ire

Entry preview:

Simon Petrus dróg ðæt nett on eorþe Simon Petrus traxit rete in terram, Jn. Lind. War. 21, 11. Hí me drógon, and is hit nyste ... hit mon drægþ swá hit ne gefret traxērunt me et ego non sensi ... trahĭtur et nequaquam sentit, Past. 56, 2; Hat. MS.

swíþ-mód

(adj.)
Grammar
swíþ-mód, adj.
Entry preview:

Wearð hé swíðmód in sefan for ðære sundorgife ðe him God sealde, 254, 3; Dan. 606. v. next word

forþ-gang

Grammar
forþ-gang, (-geong).
Entry preview:

D. 72, 16. a going on, course, progress Forðganges nép, Exod. 469.

ge-dreog

(n.)
Grammar
ge-dreog, and <b>ge-dreóg.</b>
Entry preview:

Ben. 32, 22. v. next word