ge-syndrian
Entry preview:
Swá swá án man biþ man ðá hwíle ðe sió sáwland se líchoma biþ ætsomne, þonne hí þonne gesindrede bióþ, ðonne ne bið hé ꝥ ꝥ hé ǽr wæs, Bt. 37, 3; F. 190, 25
ge-wérgian
Entry preview:
Ox. 49, i. of bodily weariness Ne hors ne hé sylf gewérgod wæs, Hml. S. 30, 35 : 31, 1418. of mental or spiritual weariness Hé gewérgað his heortan suíðe hearde mid ðý gesuince dnro cor labore fatigatur, Past. 239. 13.
líc-tún
Entry preview:
Add: — Hit wæs eald þeáw on þissum landum ꝥ mon oft forðgefarene men innan cyrcean byrigde, and þá stówa þe wǽron tó Godes þeówdðme gehálgode . . . mon worhte tó líctúnum . . .
langsumlíce
Entry preview:
long, during or for a long time Hit God siþþan longsumlíce wrecende wæs, Ors. 2, 1; S. 58, 17. Hé tó þǽre dura cóm and þǽr langsumlíce swýðe cnucede ( he knocked long and loudly ), Vis.
líþan
Entry preview:
Þá wæs heofones smyltnes tósliten, þǽre þe wé ǽr úton leoþon (liþon, v. l.) Add: —
mid-dæg
Entry preview:
Se middæg wæs fram Abraham oð Móysen, Hml. Th. ii. 74, 19. Seó tíd middæges, Hml. S. 23 b, 160. Hwæt déstú gif ic tó mergen middeges gebíde ? what wilt thou do if to-morrow I live to see midday? Hml. S. 3, 590.
míl
Entry preview:
Wæs se mere mid wudu beweaxen míle brǽdo erat circumdatum silua mille passus tum patens, 12, 8. For unfriðe man mót freólsǽfenan nýde fulfaran betweónan Eferwíc and six míla gemeta, Ll. Th. ii. 298, 27. Add
on-unwísdóm
Entry preview:
Probably this word should be rejected, for the passage in which it occurs seems corrupt Ic wæs wiþerméde and unwísum nétenum gelíc geworden. Ac þu Drihten scyld mínre iugoþe and mín onunwísdómes ne wes þú gemyndig (= ?
stán-clif
Entry preview:
Add: a crag Ofer þá stówe ufon wæs hangiende unmǽte stánclif (ingens rupes ), Gr. D. 52, 16: 99, 2. Wearð upp áscoten swýðlicu mycelnes þæs ungemǽtan stánclifes ingentis saxi moles erupta est, 12, 9. Hé gecerde stánclif (rupem) on wellas wætra, Ps.
teorian
Entry preview:
Ic wæs winnende and teóriende tó þám ýþum laborans in fluctibus atque deficiens, Gr. D. 347, 28
Saturnus
Saturn the god
Entry preview:
Saturn the god Ðæs (Jove's father ) nama wæs Saturnus, Bt. 38, 1; Fox 194, 17: Met. 26, 48. Tó ðam cealdan stiorran ðe wé hátaþ Saturnes steorra (cf.
á-dumbian
Entry preview:
Se fæder wæs ádumbod, Hml. Th. i. 352, 32. Hí ealle wurdon ádumbode, ii. 486, 11. Add
ǽnes
Once.
Entry preview:
Similar entries cf. ǽne, II Ðá se bróður ðás word gehýrde ǽnes, hé forhtode . . . and óðere nihte hé wæs gemanod mid ðám ylcan wordum, Gr. Ð. 338, 4
Linked entry: ǽne
on-drǽdendlíc
To be feared, terrible
Entry preview:
To be feared, terrible Hé wǽs swíðe strang and swíðe ondrǽdendlíc he (William Rufus) was very severe, and very terrible, Chr. 1100; Erl. 235, 39. Gif ðes bealdwyrda biscop ácweald ne biþ, siððan ne biþ úre ege ondrǽdendlíc, Homl. Th. i. 420, 3.
on-timbran
to instruct, edify
Entry preview:
to instruct, edify Hé monig þúsendo heora mid sóðfæstnesse worde wæs ontimbrende ( instituens ), Bd. 5, 19; S. 639, 23. Æþellíce ontimbred and gelǽred nobiliter instructus, 5, 23; S. 646, 19: 5, 19; S. 637, 36:, 5, 22; S. 644, 18.
Linked entry: on-timberness
eall
Entry preview:
Hé wǽs on sumre fóre ealle þrý dagas, Bl.
searu-þanc
Entry preview:
Georne smeádon, sóhton searoþancum ( sagaciously, shrewdly ), hwæt sió syn wǽre, 827; El. 414. Se wínsele fæste wæs írenbendum searoþoncum ( skilfully, cunningly ) besmiþod, Beo. Th. 1554; B. 775. Cf. or-þanc
mere
Entry preview:
Hí þá hálgan geléddon tó ánum brádum mere. . . se mere wæs mid forste oferþeaht, Hml. S. 11, 141. Hí cwǽdon ꝥ wé fundon sumne swíþe micelne mere in þǽm wǽre fersc wæter and swéte genóg ingens nos stagnum dulcissime aque inuenturos, Nar. 11, 26.
wita
Entry preview:
Add Hé wæs him sylfum þæs wita (testis), Gr. D. 265, 22. Hé cwæð ꝥ hé wǽre se cúðesta wita (gewita, v.l.) hyre clǽnnesse dicens se testem integritatis suae esse certissimum, Bd. 4, 19; Sch. 440, 21
elles
otherwise ⬩ differently ⬩ elsewhere ⬩ else ⬩ else
Entry preview:
Hit wæs elles feáwum mannum cúð, Chr. 1043; P. 164, 3. with pronominal adverbs. local Wæs eorðstyrung on Deórbý and elles gehwǽr . . . and eác ꝥ wilde fýr on Deórbýscíre micel yfel dyde and gehwǽr elles, Chr. 1049; P. 167, 25, 27.