Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

slítan

Entry preview:

oþ þæt hié bléden, Lch. ii. 52, 7. Ic ofercóm þæs cwelleres tintregu, . . . þá slítendan cláwa, Hml. S. 8, 189. Add ongienð slítan (lacessere) his inngeðonc, Past. 227, 11

swimman

Grammar
swimman, <b>. II.</b>
Entry preview:

Add þonne swam mid þám ilcan scipe, þonne hit wæs ýþa full qualiter cum carabo undis pleno nataverat, Gr. D. 347, 21. Add Ágeót wæter uppon ðone ele, and se ele ábrecð úp and swimð bufon, Hml. Th ii. 564, 14

tó-fillan

(v.)
Grammar
tó-fillan, p. de

To cause to fall in different directions,to demolish,destroy,break to pieces

Entry preview:

To cause to fall in different directions, to demolish, destroy, break to pieces God heáfdas feónda gescǽneþ and tófylleþ feaxes scádan ðe hér on scyldum swǽrum eodon Deus conquassabit capita inimicorum suorum; verticem capilli perambulantium in delictis

á-stundian

(v.)

To take upon one's self

Entry preview:

Substitute: To take upon one's self Eal mót ástundian swá hwæt swá fram his gingrurn, forgýmeleásod bið ad ipsum respicit quicquid a discipulis delinquitur, R. Ben. 61, 7. Búton gé ámeldian, gé sceolon heora wíte ástundian, Hml. S. 23, 299

Linked entry: stundian

be-sceáwian

(v.)
Grammar
be-sceáwian, p. ode; pp. od

To look round uponlook onconsiderregardwatchcircumspicereintuericonsiderarerespicereperscrutariprovidere

Entry preview:

Ðú ne besceáwast nánes mannes hád non respicis personam hominum, Mt. Bos. 22, 16. Ðæt he Alexandres [wisan] besceáwode that he might watch Alexander's conduct, Ors. 4, 5; Bos. 82, 22 : R. Ben. 55

Linked entry: sceáwian

éðian

(v.)
Grammar
éðian, éðigean; p. ode; pp. od.

to breathe, inspire hālāre, spīrāre, inspīrāreto smell ŏdōrāre

Entry preview:

ealle éðiaþ they all breathe, 4, 3. Éðode him on ðone múþe inspīrāvit ei in as, Martyrol. ad 28 April. to smell; ŏdōrāre Habbaþ opene nóse, ne mágon éðian nāres hăbent et non ŏdōrăbunt, Ps. 113, 14

Linked entries: éðgiende éþung

ge-cwylman

(v.)
Grammar
ge-cwylman, p. de; pp. ed [cwelman, cwylman to torment]

To afflicttormentpunishdestroykillpūnīretrucīdāremortĭfĭcāre

Entry preview:

Ðæt gecwylmen rihte heortan ut trucident rectos corde, Ps. Spl. C. 36, 15. Ðæt he byþ gecwylmed ut pūniētur, Ps. Lamb. 36, 13. Mid ormǽtre angsumnysse gecwylmed afflicted with excessive pain, Homl. Th. i. 88, 6

Linked entry: gw-cwelman

teón-rǽden

(n.)
Grammar
teón-rǽden, teón-rǽdenn, e; f.
Entry preview:

Nicanores heáfod setton tó tácne for his teónrǽdene ( the wrong he had done to them ), Homl. Skt. ii. 25, 640: Ælfc. T. Grn. 5, 18. Gif on gehwylcum teónrǽdennum ( injuriis) geþyld lufige . . .

un-gemyndig

(adj.)
Grammar
un-gemyndig, adj.

Unmindfulforgetful

Entry preview:

wurdon ðæs treówes ungemyndige, ac God wæs his gemyndig, Homl. Th. ii. 146, 2

tó-cwísan

Entry preview:

Dele ¶, and add his heáfod tóbræc and eác his bán tócwýsde, Hml. S. 5, 358. Se áwyrgeda gást tówearp þone wáh, and mid þæs wáges hryre of þryccende tócwýsde ǽnne munuccnapan ( unum puerulum monachum opprimens ruina contrivit ), Gr. D. 125, 6.

rihtlǽcan

(v.)
Grammar
rihtlǽcan, p.-lǽhte

To make right, rectify, correct, amend

Entry preview:

Æfter ðam ðe sylf geriht wearþ began georne mynstera wíde geond his cyneríce tó rihtlǽcynne after his own life was ordered aright, he began to set the monasteries in order, Lchdm. iii. 440, 2

blíðe-líce

(adv.)
Grammar
blíðe-líce, comp. -lícor; adv.

Gladly, joyfully, BLITHELY, merrilylæte, hilariter

Entry preview:

Gladly, joyfully, BLITHELY, merrily; læte, hilariter He hine blíðelíce onféng he received him joyfully, Lk. Bos. 19, 6: Gen. 46, 30. Ge mágon blíðelíce hlihhan potestis hilariter ridere, Ors. 3, 7; Bos. 62, 28.

micel-ǽte

Entry preview:

Ne beó druncengeorn, ne beó tó slápol, ne beó tó micelǽte, Ll. Th. ii. 416, 15. Add

ge-macian

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 88, 29. with subst. complement Þone ǽr éhtende martyr gemacode, Hml. Th. ii. 82, 24. with tó and dat. Gif him þæt mǽden mihte gemacian tó wífe. Hml.

a-bát

(v.; part.)
Grammar
a-bát, p. of a-bítan.

bitate

Entry preview:

bit, ate He abát he ate, MS. Cott. Jul. E. vii. 237; Salm. Kmbl. 121, 15;

bælcan

(v.)

to cry outvociferari

Entry preview:

to cry out; vociferari He bælceþ he cries out, Exon. 83b; Th. 315, 8; Mód. 28

be-slǽpan

(v.)
Grammar
be-slǽpan, p. -slép; pp. -slǽpen; [be, slǽpan to sleep]

To sleepdormire

Entry preview:

To sleep; dormire He oft beslép he often slept, L. Pen. 16; Th. ii. 284. 3

Linked entry: be-slép

witer

(adj.)
Grammar
witer, witter; adj.

Knowingwise

Entry preview:

Knowing, wise wíslíce hine beþóhte, swá full witter wæs, Chr. 1067 ; Erl 204, 35

Linked entries: witran witter

hwealf

(n.)
Grammar
hwealf, e; f.
Entry preview:

Behealde wídgille ðæs heofenes hwealfa bíþ late patentes ætheris cernat plagas, Bt. 19; Fox 68, 22. wídgil sint heofones hwealfe, Bt. Met. Fox 10, 13; Met. 10, 7. Hwalf clima, Cot. 56, Lye

Linked entries: hwalf hwalwa hwealf

mann-fultum

(n.)
Grammar
mann-fultum, es; m.

Military forcetroops

Entry preview:

Hié gegaderodon máran monfultum ðonne Philippus hæfde they got together a greater force than Philip had, 3, 7; Swt. 118, 16