ge-sceádwíslic
Entry preview:
Ben. I. 14, 1. Gesceádwislicre mynegunge rationabili monitu, Angl. xiii. 447, 1167. v. un-gesceádwíslic
ge-swicennes
Entry preview:
Ben. 53, 10. Hé synna forgyfð þám ðe mid dǽdbóte dóð geswicennysse, Hml. A. 1. 17. þone bisceop hé geteohhade mid teónan tó forseónne. Hé behét þá geswicennysse þám bisceope, Hml. S. 31, 678.
ge-dyrstignes
Entry preview:
Ben. 129, 13. Hié nó sceolon ábúgan þurh ǽnige gedyrstignesse ne temere declinetur a quoquam, 15, 21. Gif hwylc þurh gedyrstignesse . . . qui praesumpserit . . . 130, 4. Þurh þá gedyrstignesse (-durst-, Ll.
Linked entry: ge-durstignes
hogu
Entry preview:
Ben. 52, 14. Sý seó mǽste hogu þǽm abbode þæt hý forgýmeleásede ne sýn cura maxima sit abbati ne aliquam negligentiam patiantur 60, 18. Beó ðám abbode seó mǽste hogu (cura) þæs andfencges þearfena, 84, l.
micel-ness
Entry preview:
Ben. 34, 9. add: <b>III a.</b> a great thing, great deed God worhte mycelnessa ( magnalia ) on Egipta lande, Ps. L. 105. 21
sam
Whether, or
Entry preview:
Ben. 66, 14. Sam hé hine miclum lufige, sam hé hine lytlum lufige, sam hé hine mydlinga lufige. Shrn. 194, 13. Wið wunda som hý sýn of íserne, som hý sýn of stence, oððe fram nædran, Lchdm. i. 166, 9. [Sam. . . sam whether. . . or, O. E.
sárian
to feel pain for, feel sorry for ⬩ to be sore ⬩ to grieve, be sad
Entry preview:
Ben. 17, 3
ǽfen-gereord
Entry preview:
Ben. 66, 15. Æfter his ǽfengereorde post caenam, Bd. 3, 11; S. 536, 12: Angl. xiii. 437, 1034. Úre Dryhten offrode æt his ǽfengereorde, Btwk. 218, 9. Wǽron geworden Drihtnes ǽfengereordu facta est cena Domini, Hml. A. 153, 41.
ofer-hogian
to despise, contemn, scorn, disdain
Entry preview:
Ben. 13. 15
Linked entry: ofer-hycgan
á-þolian
To hold out under trial, ⬩ To put up with ⬩ endure ⬩ suffer
Entry preview:
Ben. 139, 3
líf-leást
death
Entry preview:
Bendas oððe dyntas hwílum líflǽsta bonds or blows, at times death, L. Pen. 3; Th. ii. 278, 27
lobbe
A spider
Entry preview:
Mistlíce þreála gebyriaþ for synnumt bendas oððe dyntas carcernþýstra lobban various punishments are proper for sins, bonds or blows, prison darkness, spiders, L. Pen. 3; Th. ii. 278, 26
ælmes-selen
Alms-giving
Entry preview:
Mid bénum and mid ælmessylenum, Ll. Th. ii. 324, 32
be-ládian
Entry preview:
Ben. 127, 10. Hú hí hí willen beládian on ðǽm miclan dóme, Past. 429, 4. with gen. Heó eáþe mihte þæs forligeres unhlísan hí beládian. Hml. S. 2, 205.
ge-andettan
to confess, acknowledge ⬩ to confess ⬩ to admit for oneself ⬩ concede, allow ⬩ to confess, declare one's belief ⬩ to confess ⬩ acknowledge as having a certain character, declare one's faith in ⬩ to make acknowledgement of a benefit ⬩ give thanks ⬩ praise
Entry preview:
Ben. 40, 14
preón
Entry preview:
Ic geann mínre yldran dehter ... ánes bendes and twegea preóna[s] and ánes wífscrúdes ealles, 530, 21. Menum ł preónum monilibus, Hpt. Gl. 434, 71. Mynas, preánas lunulas, 458, 30
hoppetan
To jump about [for joy], ⬩ leap, ⬩ rejoice, ⬩ to throb [of a wound]
Entry preview:
To jump about [for joy], leap, rejoice, to throb [of a wound] Swá benne ne burnon ne burston ne hoppetan so that the wounds should neither burn nor burst nor throb, L. M. 3, 63; Lchdm. ii. 352, 1.
bælca
Entry preview:
., s. v. balk, 'a wooden frame for securing the cow's head while being milked') Mistlice þreála gebyriað for synnum, bendas oððe dyntas, lobban oððe bælcan, Ll. Th. ii. 278, 27.
þennan
Entry preview:
to stretch, spread out, extend, bend (a bow) Ic míne handa tó ðé hebbe and ðenige expandi manus meas ad te, Ps. Th. 87, 9. Bogan his ðeneþ arcum swum tetendit, Ps. Surt. 7, 13. Ic míne handa tó ðé þenede expandi manus meas ad te, Ps. Th. 142, 6.
a-smeágan
To look closely into ⬩ examine ⬩ trace out ⬩ elicit ⬩ meditate upon ⬩ consider ⬩ contemplate ⬩ ponder ⬩ judge ⬩ deem ⬩ be of opinion ⬩ think ⬩ perscrutari ⬩ investigare ⬩ indagare ⬩ elicere ⬩ contemplári ⬩ pensare ⬩ censere
Entry preview:
Ben. 55. Asmeágende indagantes, Cot. 104. Asmeáde elicuit, Cot. 77. Gif man hit ariht asmeáþ if one rightly considers it, L. Edg. C. 13 ; Th. ii. 246, 21. Ic déme oððe ic asmeáge censeo, Ælfc. Gr. 26, 2 ; Som. 28, 51