þigen
Entry preview:
Fram eallum ðám þigenum ðe hracan oþþe innoþ tó miclum luste getýhþ, R. Ben. 138, 14. Áwendan úrne swæcc fram unálýfedum, ðigenum, Homl. Th. ii. 374, 5
þeáwfæstness
Entry preview:
Be sealmsanges ðeáwfæstnesse de disciplina psallendi, R. Ben. 45, 2. Ða cild mid steóre and þeáwfæstnysse ( cum disciplina ) heora endebyrdoysse healdon, 116, 9: R. Ben. Interl. 106, 12. On háligre þeáwfæstnesse, Homl. Ass. 40, 406, 404: Homl.
þegen
Entry preview:
R. 1; Th. i. 190, 13. The more limited sense seems to belong to the word in the following Gif þegen geþeáh ðæt hé wearð tó eorle, L. R. 5; Th. i. 192, 7. Cf. §§ 2, 6; and see L. In. 45, L. C. S. 72, L. M. L. given below.
Linked entries: þegen-boren þegen-líc þegin þén
þegen-riht
Entry preview:
R. 2; Th. i. 190, 18. Gif massere geþeáh ðæt hé férde þrige ofer wídsǽ, se wæs þegenrihtes weorðe, 6; Th. i. 192, 10
Linked entries: þegen-lagu þegen-wer
þeóstrian
Entry preview:
R. 94, 20. Aras a ladlich weder, þeostrede (þustrede, 2nd MS.) þa wolcne, Laym. 4575.]
Linked entry: þýstrian
þeów-boren
Entry preview:
slavery Ne sceal hé (the abbot) ðone æþelborenan settan beforan ðane þeówborenan, gif se þeówborena ǽr on ðæm mynstre wæs, bútan hé for hwylcum gesceáde hit dó non preponatur ingenuus ex servitio convertenti nisi forte aliqua rationabilis causa existat, R.
þeów-racu
Entry preview:
Hé ondrǽde ða þeówwrace ðe Drihten þurh his wítigan ðýwþ metuat prophets comminationem, R. Ben. 51, 13. Basilius cýdde ðæs réðan cáseres ðeówrace, Homl. Th. i. 450, 17. Uae getácnaþ hwílon wánunge, hwílon ðeówracan (þeówrace, MS. D.: þ-iwrace, MS.
þolemódness
Entry preview:
T.) is þus áwriten, R. Ben. 27, 8, 13. Wurðigan ða gódan þeáwas ... geþyld and þolemódnysse, Guthl. 2; Gdwin. 18, 16
þrǽstan
to twist ⬩ writhe ⬩ roll about ⬩ to torture ⬩ torment ⬩ harass ⬩ plague ⬩ afflict ⬩ to press ⬩ constrain
Entry preview:
to twist, writhe, roll about Ðæt hors on misenlíce dǽlas hit wond and ðrǽste cum diversas in partes se torqueret, Bd. 3, 9; S. 533, 36.
Linked entries: a-þrǽstan þræscende for-þrǽstan
þreágan
- Met. 26, 97.
to reprove ⬩ rebuke ⬩ reproach ⬩ to punish one who deserves punishment ⬩ to chastise by way of discipline, with a view to amend ⬩ to chasten ⬩ correct ⬩ to torture ⬩ torment ⬩ afflict ⬩ distress ⬩ vex ⬩ oppress
Entry preview:
Hé sceall stíðlícor þreán ( arguere ), R. Ben. Interl. 15, 1. Monige sindon suíðe líðelíce tó ðreágeanne nonnulla sunt leniter arguenda, Past. 21; Swt. 157, 24.
þrowing
suffering as opposed to doing ⬩ suffering which is painful ⬩ a painful symptom ⬩ suffering that is undergone for the sake of religion ⬩ suffering of persecution, cross ⬩ suffering which ends in death, passion, martyrdom ⬩ the anniversary of a martyr's suffering
Entry preview:
Drihten ús mid his þrowunga álésde, ðá hé on róde galgan ástág, Blickl. Homl. 97, 10: 35, 7: 81, 31. Ðrowenge passione, Rtl. 50, 4. Hé ongan árweorþian ða ðrowunge háligra martyra honorem referre incipiens caedi sanctorum, Bd. 1, 7; S. 479, 1.
Þú
Thou
Entry preview:
R. 15, 3
þring
a press ⬩ crowd ⬩ what presses or confines
Entry preview:
R. 162, 8.] Similar entries v. eofor-, ge-þring. Grammar þring, (or þryng?) what presses or confines Þryng cannalis, Wrt. Voc. ii. 128, 5. [Cf. Icel. þröng a strait, a narrow place.]
Linked entry: þryng
un-cúþ
Unknown ⬩ incognitus ⬩ unknown ⬩ strange ⬩ unknown ⬩ not understood ⬩ unknown ⬩ uncertain ⬩ ungentle ⬩ unkind ⬩ hostile ⬩ harsh ⬩ unfriendly
Entry preview:
Se útancumena munuc ðe of uncúðum eardum cymð si quis monachus peregrinus de longinquis provinciis supervenerit, R. Ben. 109, 4. Gif wé scomiaþ ðæt wé tó uncúðum monnum ( men we do not know ) suelc sprecen, Past. 10; Swt. 63, 6.
Linked entry: un-cúþlíce
un-cýððu
ignorance ⬩ a country not one's own ⬩ a strange land
Entry preview:
R. 140, 17-20.]
Undalan
Oundle
Entry preview:
Wilferð biscop forðférde in (on v. r.) Undalum, Chr. 709; Erl. 45, 1. In Latin charters the form is Undale : -- Uillam Undale ... de ipsa uilla Undale, Cod. Dip. Kmbl. iii. 93, 1, 8. Uillam de Undale, v. 6, 22.
un-deáþlíce
Immortally ⬩ to immortality
Entry preview:
R. 5, 24
Linked entry: deáþlíce
un-deóre
Cheaply ⬩ at a small cost
Entry preview:
Ðæt sý undeóror geseald ðonne hit woroldmannum gewunelíc sý vilius detur quam ab aliis secularibus, R. Ben. 99, 17. Swylce mon undeórest bicgan mæge quid vilius comparari potent, 89, 17
under-fóndlíc
To be received
Entry preview:
To be received Se underfónlíca suscipiendus, R. Ben. Interl. 97, 8
Linked entry: -fóndlic
under-licgan
to be subject ⬩ submit ⬩ yield
Entry preview:
Ne underlicga wé synnum nec succumbamus vitiis, Rtl. 82, 25. Underlicgge hé þreále discipline subjaceat, R. Ben. 56, 12.