Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-gelícian

(v.)
Entry preview:

to displease Hæbbe sum óðer wimman ealne hire wurðmynt hire ungelícu seó ðe þé oflícige (ungelícige, v.l. ), Hml. A. 94, 66

Linked entry: ge-lícian

un-ymbfangen

(adj.)
Grammar
un-ymbfangen, adj.
Entry preview:

See next word

Linked entries: un-ymbwriten ymb-fangen

wil-hrémig

(adj.)
Grammar
wil-hrémig, adj.

Having one's desire, satisfied, exultant

Entry preview:

Having one's desire, satisfied, exultant Wil-hrémig (printed -hranig, but see Wülck. Gl. 376, 26) compos. Wrt. Voc. ii. 20, 69

Linked entries: hréman wil-fægen

sceamu

(n.)
Grammar
sceamu, e; f.

modesty, bashfulnessshame, confusionwhat causes a feeling of shame, disgrace, shame the private part

Entry preview:

Se ðe nú ne mæg his gyltas for sceame ánum men geandettan, him sceal sceamian ðonne ætforan heofenwarum, and seó sceamu him biþ endeleás. Homl.Th. ii. 604, 3-6. Ðú mid sceame (sceoma, Lind.: scomo.

Linked entries: a-swǽrnung sceam-lim

feran

(v.)
Grammar
feran, to ferenne; part. ferende; p. ferde, pl. ferdon; pp. fered [fer a journey]

To gomake a journeyset outtravelmarchsailīreĭter făcĕreproficiscitransīremigrārenāvĭgāre

Entry preview:

Ác fereþ gelóme ofer ganotes bæþ a ship [lit. oak] often saileth over the sea [lit. sea-fowl's bath ], Runic pm. 25; Kmbl. 344, 18; vHick, Thes. i. 135, 49.

Linked entry: fyran

holm

(n.)
Grammar
holm, es; m.

A mound, hill, rising groundwave, ocean, water, sealand rising from the water,an island in a river

Entry preview:

Holma gelagu, Exon. 82 a; Th. 309, 28; Seef. 64.

rotian

(v.)
Grammar
rotian, ode

To rot, get corrupt, ulcerate, putrify

Entry preview:

To rot, get corrupt, ulcerate, putrify Ðonne se lǽce on untíman lácnaþ wunde, hió wyrmseþ and rotaþ secta immature vulnera deterius infervescunt, Past. 21, 2; Swt. 153, 3. Hit ne rotode non computruit, Ex. 16, 24.

mere-strengu

(n.)
Grammar
mere-strengu, f.

Strength in the seastrength for swimming

Entry preview:

Strength in the sea, strength for swimming Ic merestrengo máran áhte, earfeþo on ýðum, ðonne ǽnig óðer man, Beo. Th. 1070; B. 533

plúme

(n.)
Grammar
plúme, an; f.
Entry preview:

A plum (fruit or tree) Seó plúme hoc prunum, Ælfc. Gr. 6; Som. 5, 60. Plumae prunus, Txts. 88, 822 : plumum, 87, 1600

Linked entries: plýme plún

biscop-gegyrelan

(n.)
Grammar
biscop-gegyrelan, pl. m.

Episcopal robesindumenta episcopalia

Entry preview:

[gegyrela a garment, robe] Episcopal robes; indumenta episcopalia He sende him biscopgegyrelan he sent him episcopal robes, Bd. 1, 29; S. 498, 10

Linked entry: bisceop-gegyrelan

swát-fáh

(adj.)
Grammar
swát-fáh, adj.
Entry preview:

Blood-stained Oft æt hilde gedreás swátfag and sweordwund sec[g] æfter óðrum, Vald. 1, 5. Swátfáh syrce, Beo. Th. 2226; B. 1111

téan

(v.)
Grammar
téan, (?), tégan(?); p. téde

To grow tough or pliant

Entry preview:

Similar entries v. tóan, tóh; see also (?)ge-teágan

un-met

(adj.)
Grammar
un-met, un-mett, -mete; adj.

Without measureimmenseexcessive

Entry preview:

Without measure, immense, excessive Wæs seó éhtnysse unmetre eallum ðám ǽrgedónum quae persecutio omnibus anteactis immanior fuit, Bd. 1, 6; S. 476, 23

wóperian

(v.)
Grammar
wóperian, p. ode

To waillament

Entry preview:

To wail, lament Ða cleopode seó ungesǽlige wóperiende him tó: ' Eálá, help mín, wildeór mé habbaþ forneán tó-slyten,' Homl. Ass. 196, 32

ge-cwidrǽden

Entry preview:

Witan hwæt úre gecwydrǽddene (cf. seó gerǽdnis ... gecweden, 228, 7), gelǽst sý, Ll. Th. i. 236, 5. Add

gewif-sǽlig

(adj.)
Grammar
gewif-sǽlig, adj.
Entry preview:

Fortunate: — Gewifsǽli furtunatus, þone gewifsǽligan (but gewilsǽligan according to Wülcker's reading, see Wülck. Gl. 406, 2) fortunatiim, Wrt. Voc. ii. 37, 6, 5

gyru

(adj.)
Grammar
gyru, (?); adj.
Entry preview:

See preceding word

þearfa

Entry preview:

Add Hé waes þearfa woruldlicra ǽhta and hé wæs on his geearnungum welig pauper rebus, sed meritis dives erat, Gr. D. 281, 13

un-æþelness

Entry preview:

For 'Dial. 2, 23' substitute Seó aeþelnes heora gebyrda gegearwað þæs módes unæþelnesse solet nobilitas generis parare ignobilitatem mentis, Gr. D. 151, 24

yfellíce

(adv.)
Grammar
yfellíce, adv.
Entry preview:

See preceding word