Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

trog

(n.)
Grammar
trog, es; m.
Entry preview:

Lege on hatne stán on troge, geót hwón wæteres on, Lchdm. ii. 326, 5 : iii. 30, 9. Dó on troh háte stánas, ii. 68, 5. Hé sende ðæt wæter in trog (peluem), Jn. Skt. Lind. Rush. 13, 5.

ge-tígan

Entry preview:

Getígede (-tiggede, v. l. ) assene, Mt. 21, 2. figurative Wite hé þæt hé mid þæs regoles bendum is getíged sciens se sub lege regale constitutum, R. Ben. 99, 12.

un-tweógendlíce

(adv.)
Grammar
un-tweógendlíce, adv.

without feeling doubtcertainlyunhesitatinglyso as not to cause doubtunequivocallyindubitably

Entry preview:

his ǽrendracan ásende tó ðære ðeóde, and him untweógendlíce secgan (say in a way that should leave no room for doubt) hét, ðæt hié óðer sceolden, oþþe ðæt lond æt him álésan, oþþe hé hié wolde mid gefeohte fordón missis legatis qui hostibus parendi leges

ǽ

(n.)
Grammar
ǽ, ǽ(w); g. d. ac. ǽ, ǽe, ǽwe (g. ǽs in N. Gospels); g. pl. ǽa; f. and n.
    (? in
  • Bd. 4, 5
  • ;
  • S. 573, 17
  • ).

law, &c.matrimony

Entry preview:

Aee legem, Ps. Srt. 26, 11. Ǽa legum, Germ. 388, 16. Ǽwum cerimoniis, Hpt. xxxiii. 239, 26. matrimony Se hálga wer ðǽre wíflufan wordum stýrde unryhtre ǽ, Jul. 297. Lufiað eówere wíf on ǽwe . . . and healdað eówere ǽwe, Hml. Th. ii. 322, 26.

ge-rǽdan

(v.)
Grammar
ge-rǽdan, p. de; pp. ed, -rǽdd, -rǽd.

to arrange, dispose, direct, advise, determine, ordain, consult for, provide fordecernere, statuere, edicere, consulere, providereto enjointo arrangeto readlegere

Entry preview:

[Goth. ga-raidjan to enjoin: Icel. greiða to arrange.] to read; legere Sý gerǽd sit lectus, C. R. Ben. 22. Hit is gerǽd on gewyrdelícum racum it is read in historical narratives, Homl. Th. i. 58, 9.

HUNGOR

(n.)
Grammar
HUNGOR, es; m.

HUNGERfamine

Entry preview:

HUNGER, famine Nis ðǽr hungor ne þurst slǽp ne swár leger ne sunnan bryne there is there neither hunger nor thirst, sleep nor grievous sickness, nor burning heat of the sun, Exon. 32 a; Th. 101, 20; Cri. 1661.

wirp

(n.)
Grammar
wirp, e; f.

A change for the betterrecoveryimprovement

Entry preview:

Lege on lǽcedómas ða ðe út teón ða yfelan wǽtan, ðonne biþ ðǽr wyrpe wén hope of recovery, Lchdm. ii. 46, 27. Gé frófre ne wénaþ, ðæt gé wræcsíða wyrpe gebíden ye look not for comfort, that ye may live to see redemption from exile, Exon.

lecgan

(v.)
Entry preview:

Nim sume tigelan and lege beforon ðé, Past. 161, 3. Sete ðín wín and lege ðínne hláf ofer ryhtwísra monna byrgenne panem tuum et vinum super sepulturam justi constitue, 327, 1. Lecge man ꝥ ísen uppan þám stapelan, Ll. Th. i. 226, 28.

swylt

(n.)
Grammar
swylt, es; m.
Entry preview:

Th. 283, 5; Jul. 675: 477, 19; Ruin. 27. of the second death, the perdition of the soul Hí leahtrum fá, lége gebundne, swylt þrowiaþ . . . ðæt is éce cwealm, Exon. Th. 94, 14; Cri. 1540

Linked entry: swilt

wríþan

(v.)
Grammar
wríþan, p. wráþ, pl. wriþon; pp. wriþen.

to twistgive a curved form toto bind upwrap roundbandageto bindto bindfetter

Entry preview:

Th. 435, 27; Rä. 54, 7. to bind one thing to another Nim ða sylfan wyrt, lege on ðone naflan, and wríð ðǽrtó swýðe fæste. Lchdm. i. 82, 25. to bind, fetter Oft wíf hine (a dog) wríð, Exon. Th. 434, 3; Rä. 51, 5.

hálian

(v.)
Entry preview:

Lege on þá wunde; þonne hálað heó sóna, Lch. i. 88, 23.

bærnett

burningcauterizinga burnburning heatconsuming by fire

Entry preview:

Gif hwá forbærned sý . . . lege tó þám bærnette, Lch. i. 216, 16. Bærnytte (-ette,v. ll.), 298, 13. burning heat Hátum bærnete torrido chaumate (solis ), An. Ox. 3244.

ÁDL

(n.)
Grammar
ÁDL, ádel; g. ádle, f: ádle, an; f.

A diseasepaina languishing sicknessconsumptionmorbuslanguor

Entry preview:

Laman legeres ádl the palsy

Linked entries: ádel ádle

fore-sceáwung

considerationcontemplationforeseeingforeknowledgeforethoughtforesightprovidencedivine providence

Entry preview:

Ne nán ne gedyrstlǽce þæt hé fǽrlíce bóc gelæcce and þǽr bútan foresceáwunge onginne tó rǽdenne ne fortuitu casu qui arripuerit codicem legere audeat, 62, 5.

Linked entry: fore-gesceáwung

ge-swutelian

(v.)
Grammar
ge-swutelian, -swuteligan, -swytelian, -sweotulian, -sweotlian; p. ode, ade, ude; pp. od, ad, ud [sweotol manifest, clear, open]

To declarepublishmake knownexplainprovemanifestshowglorifymonstrāredemonstrārepublĭcāreexprĭmĕremanĭfestāresignāreexplānāreprŏbāreclārĭfĭcāre

Entry preview:

Moses geswutelude ða ǽ cæpit Moyses explānāre lēgem, Deut. 1, 5. Geswutelie mid gewitnysse let him show by witness, L. Eth. ii. 9; Th. i. 290, l0. Nis nán þing dígle, ðæt ne sý geswutelod non est occultum, quod non manĭfestētur, Lk. Bos. 8, 17.

on-ufan

Entry preview:

Lege spic onufan þone nægl, Lch. ii. 150, 6. of time xv niht onufan Eástran, Ll. Th. i. 262, 18: 306, 31. Onufan ꝥ ne eóde hé ná in ꝥ hús domum ulterius non intravit, Gr. D. 185, 14. cf.

bufan

(prep.; adv.)
Grammar
bufan, prep. adv.
Entry preview:

Tugon hié hrægl bufan cneów, Ors. 3, 5; S. 106, 16. upon Lege míne tunecan bufon ðǽra deádra líc, Hml. Th. i. 72, 33. <b>B.</b> adv. of previous mention :--- Swá hit bufan hér áwriten is, Chr. 1052; P. 173, 21.

frécennes

Grammar
frécennes, frécnes.
Entry preview:

Lege tó ðǽre wunde, oþ ðæt þú ongite ꝥ seó frécnys (frǽcnes, v.l. ) sý út átogen, Lch. i. 92, 19. Ungecyndelic is ǽlcre wuhte ꝥ hit wilnige frécennesse oððe deáþes. Bt. 34, 11; F. 152, 8: 20; F. 72, 6. Betwuh ðá frécnesse stówe inter Scyllam, Wrt.

clǽne

(adj.)
Grammar
clǽne, adj.
Entry preview:

Habban eágan clǽne and hlúttre, Bt. 42; F. 256, 13. free from impropriety Wið clǽnum legere if the death had not been a violent one (it was by drowning), Cht. Th. 206, 30. Þá clǽnan þénunga lauta munia, Wrt.

for-gǽgan

to go beyondexceedtransgressto pass byomit to doneglectto pass away

Entry preview:

Án strica oððe án stæf ðǽre ealdan ǽ ne bið forgǽged (iota ununt aut unus apex non praeteribit a lege, Mt. 5, 18), Hml. Th. ii. 200, 1. to pass away Bebod hé gesette and hit ne gewíteþ ł hit ne forgǽgð (non praeteribit), Ps. L. 148, 6