Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

geáp-ness

(n.)
Grammar
geáp-ness, e; f.
Entry preview:

Cleverness, cunning, astuteness Wær geápnes argumentum (cf. argumento orðonce, gleáwnesse, 2, ll), Wrt. Voc. ii. 125, I

gecoren-ness

Entry preview:

Take here ge-corenes in Dict., and add Seó gecorennys (-corenes, v.l.) þǽre geférrǽdene electio societatis, R. Ben. 112, 7. Be Godes hǽse and gecorennysse, Hml. Th. i. 388, 16. Sé wæs tó cynincge áhafen swýðor for folces gecorennysse þonne ðurh Godes

Linked entry: ge-corenes

gice-ness

(n.)
Grammar
gice-ness, e ; f.
Entry preview:

Itching, irritation of the stin Gicenes prurigo Wrt. Voc. ii. 68, 43. Gycenis, gycinis prurigo Txts. 89, 1658

gistlíþ-ness

(n.)
Grammar
gistlíþ-ness, (gæstlíþ-ness, gestlíþ-ness, q. v. in Dict.)
Entry preview:

hospitality Swilce hé gestlíþnysse gegearwode quasi hospitalitatem exhiberet, Gr. D. 76, 19. Gestlíþnesse begangan, Bd. 1, 27; Sch. 64, 3. ¶ on gistlíþnesse as a guest :-- Gif bescoren man gange him an gestlíðnesse, gefe him man ǽnes if a tonsured man

gleng-ness

(n.)
Grammar
gleng-ness, e; f.
Entry preview:

Ornamentation, adornment On úre gold and on úre glengnesse and on úre myclan gestreóne, Verc. Först. 123, 15

gilp-ness

(n.)
Grammar
gilp-ness, e; f.
Entry preview:

Boastfulness, pride Þurh gelpnesse heortan per jac-tantiam cordis Ps. L. fol. 182 b

Linked entries: gelp-ness gelp-ness

gímeleás-ness

(n.)
Grammar
gímeleás-ness, e; f.
Entry preview:

Carelessness Be speres gémeleásnesse of carelessness with a spear Ll. Th. i. 84, 11. Be ðám forþgewitenum gémeleásnissum ( praeteritas neglegentias ), þá þe hé on cildháde gefremede, Bd. 3, 27; Sch. 320, 1. Fore synnum and gémeleásnisum ( negligentiis

gím-ness

(n.)
Grammar
gím-ness, e; f.
Entry preview:

care that repairs, restores. medical care, curing, v. gíman ; 2 a Ne is ðarf ðǽm hálum gémnise non est opus valentibus medico Mt. L. 9, 12. Ðá ðe gémnisse (cura) bihófadon ge-hǽlde, Lk. R. L. 9, II. Hé salde him mæhte gémnisse (-nisses, L.) tó untrymnissum

Linked entry: gém-nis

gin-ness

(n.)
Grammar
gin-ness, e; f.
Entry preview:

A gap in time, an interval, break Ginnisse intercapidine, Wrt. Voc. ii. 111, 62. Cf. ginian

girn-ness

(n.)
Grammar
girn-ness, e; f.
Entry preview:

desire for something. v. girnan; Sió hæfð góde girnesse metes, Lch. ii. 220, 27. Gyrnesse voto, Wrt. Voc. ii. 95, 15. desire for action, endeavour, purpose. Cf. girnan; Gyrnessæ industria, Txts. 70, 527. Gif hwá of giernesse and gewealdes ofsleá his

Linked entry: gyrnes

hæftníd-ness

(n.)
Grammar
hæftníd-ness, e; f.
Entry preview:

Captivity Hwylc mihte beón máre wælgrimnes þonne úre hæftnýdnes on helle þeóstrum. Nap. 35. Wé gehýrdon ꝥ sum man wæs geseted in hæftnédnesse ( in captivitate positum), Gr. 0. 346, 22

Linked entry: hæftnéd-nes

gylt-ness

Similar entry: á-gyltness

hír-ness

hearingsubjectionservicea parish

Entry preview:

Take here hýr-ness in Dict., and add: hearing Eára hérnisse (-nisses, L.) aures audiendi, Mk. R. 4, 23, Hérnisses, Mt. L. 11, 15. Hérnises, Lk L. 8, 8. From hérnise auditu, Mt. L. 13, 14. Te hérnise auditui, Jn. L. 12, 38. subjection Hí him gehéton

Linked entries: hýr-ness hére-nes

hirw-ness

Entry preview:

Ne ǽnig man ne gewunie þæt hé huxlíce onhisce, ne ðurh hyrwnesse (hyruw-, v. l. blasphemiam) God ne gegremie, Wlfst. 70, 12. Take here hyrw-ness in Dict., and add

heald-ness

Entry preview:

the office of a bishop, Healdnessa flaminia (v. Ald. 25, 35), Wrt. Voc. ii. 33, 71. Add:

hín-ness

(n.)
Grammar
hín-ness, e; f. I.

subjectingdestruction

Entry preview:

a trampling upon, subjecting Ic salde iów mæhte hénnisse (hénisæs, L.) ł niðrunge. ofer nédre dedi uobis potestatem calcandi supra serpentes, Lk. R. 10, 19, a laying waste, destruction Godes cyricena hýnnysse (bærnesse, v. l.) and slege martyra unblinnendlíce

Linked entries: hýn-ness hé-nis

hird-ness

watchful caretaking chargetaking carea watchguarda watch

Entry preview:

Add: watchful care, taking charge, taking care that a thing be not damaged þám mynstre fore wæs mid geornlicre heordnysse monasterio solerti custodia praefuit, Gr. D. 52, 15. On hú mycelre Godes heordnysse (custodia) beóð þá þe cunnon hí sylfe forseón

heord-ness

Similar entry: hird-ness

hefig-ness

oppressivenessburdensomenessa troubledullnessdiseaseoppression

Entry preview:

Add: oppressiveness, burdensomeness Synna usra hefignese ué biðon áðryhto peccatorum nostrorum pondere premimur, Rtl. 51, 23. Hú ðú gehǽled beón miht fram þysse ádle hefignesse (hefi-, v. l.) quomodo cureris ab huius molestia langoris, Bd. 3, 12; Sch

hræd-ness

Entry preview:

Add: where there is rapid movement Rædnis pernicitas (pedum ), Txts. 182, 75. Wit geségon sittan twégen men on twám olfendum and þá efstan mid þǽre mǽstan hrædnesse, Hml. A. 206, 361. Þone ðóðor mid swiftre rædnesse geslegene, Ap. Th. 13, 4. Rædnisse