Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mid-weg

Entry preview:

Þá þá hé wæs on midwege cum in medium iter venisset. Gr. D. 314, 11. Ǽr þám þe hé tó midwege cóme before he had gone halfway, Hml. S.31, 946. Add

or-weg

(adj.)
Grammar
or-weg, adj.
Entry preview:

Difficult of access Horweg stíg, horuueg stiig deuia callus (-is), Txts. 57, 651: Wrt. Voc. ii. 25, 25. Orweg stíg, 139, 57

wæter-weg

Entry preview:

Of ðám éwylme andlang weterweges úp tó stréte, C. D. v. 207, 29. Add

weall-weg

Entry preview:

On wealweg, C. D. ii. 29, 13. Cf. hege-weg. Add

weg-férende

(adj.)
Grammar
weg-férende, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Þá cwæð se wegférenda, Gr. D. 128, 15. Add

wel-boren

Entry preview:

Welboren generosa, nobilis, Germ. 390, 31. v. bet-, betst-boren. Add

Linked entry: bet-boren

wel-dǽd

Grammar
wel-dǽd, <b>. I.</b>
Entry preview:

Gif hwylc ungesǽlig mann his Scyppende bið ungehýrsum, and nele þurhwunian on weldǽdum oð ende, Hml. S. II, 280. <b>II a.</b> doing good :-- Weldǽde and gemǽnnysse nelle gé forgytan beneficii et communionis noli te obliuisci (Heb. 13, 16

wel-gelícod

Entry preview:

Add: well-pleasing, much liked Ic nát for hwí eów sindon þá ǽrran gewin swá welgelícad, Ors. 3, 7 ; S. 120, 2. On welgelícodon folces ðínes in beneplacito populi tui, Ps. Vos. 105, 4

wel-hwilc

Entry preview:

Wellhwylce men tweóað carnales quique dubitant, Gr. D. 260, 21. Add

wel-willedness

Entry preview:

Sé sóð ys freóndscype þe náht sécd of þingum freóndes bútan sylfe welwyllednysse (beniuolentiam), Scint. 198, 3. Add

wille-weg

(n.)
Grammar
wille-weg, es; m.
Entry preview:

A road to a well Andlang d;íc on wylleweg; ðæt andlang wylleweges, C. D. v. 150, 12. Cf. well-weg

riht-weg

(n.)
Grammar
riht-weg, es; m.

A right way

Entry preview:

A right way Se ðe secge ðæt hé on Crist gelýfe fare se ðæs riht-weges ðe Crist sylf férde qui se dicit in Cristum credere debet ambulare sicut et ipse ambulavit, Wulfst. 65, 25. Gebringan on rihtwege ða ðe ǽr dweledan, 75, 2 : 49, 19

sǽ-weg

(n.)

a sea-way,

Entry preview:

a sea-way, a path through the sea Sǽfiscas ða faraþ geond ða sǽwegas pisces maris qui perambulant semitas maris. Ps. Th. 8, 8

up-weg

(n.)
Grammar
up-weg, es; m.

The way to heaven

Entry preview:

The way to heaven Wæs Gúðláces gǽst gelǽded on upweg, Exon. Th. 180, 15; Gú. 1280: 184, 6; Gú. 1340: Andr. Kmbl. 1659; An. 832. Hí dóm hlutan, eádigne upwæg, Menol. Fox 383; Men. 193

wægn-weg

(n.)
Grammar
wægn-weg, es; m.

A cart-roadcarriage-road

Entry preview:

A cart-road, carriage-road On ðone wǽnweg, Cod. Dip. Kmbl. vi. 8, 37. On ðone brádan wǽnweg, iii. 37, 26

wæl-weg

(n.)
Grammar
wæl-weg, (=hwæl-weg or wǽl-weg)

the sea

Entry preview:

the sea Hweteþ on wælweg ofer holma gelagu, Exon. Th. 309, 26; Seef. 63

weg-farende

(adj.)
Grammar
weg-farende, ; adj. (ptcpl.)

Wayfaring

Entry preview:

Wayfaring Sum wegfarende (-férende, v. l.) man férde wið ðone feld; ðá wearð his hors gesicclod, Homl. Skt. ii. 26, 204. Seó nædre ligeþ on ðam wege, and wyle ða wegfarendan mid hire tóðum slítan, Wulfst. 192, 23

weg-férend

(n.)
Grammar
weg-férend, es; m.

A wayfarer, a traveller

Entry preview:

A wayfarer, a traveller Se nacoda wegférend vacuus viator, Bt. 14, 3; Fox 46, 29. Stunt wegférend stultus viator, Scint. 187, 6. Wíferend viator, Kent. Gl. 137

weg-gelǽte

(n.)
Grammar
weg-gelǽte, an ; f. : -weg-gelǽte, es; n. (v. ge-lǽte)

A place where roads meet

Entry preview:

A place where roads meet Weggelǽte compitalia, Hpt. Gl. 515, 27. Æt ðære wegegelǽton, Cod. Dip. Kmbl. v. 297, 29. Wegelǽton trivium, Wrt. Voc. i. 53, 58. Weggelǽta compita, 37, 45

Linked entry: ge-lǽte

weg-gesíþa

(n.)
Grammar
weg-gesíþa, an; m.

A companion or attendant on the road

Entry preview:

A companion or attendant on the road Wæg*-*gesíðan satellites, Hpt. Gl. 426, 68