Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

burna

Entry preview:

On sumere stówe wæs getácnod swilce fordrúwod burna ... þá sceát heó inn on þone burnan, Hml. S. 23 b, 197: 740.

burg-man

Grammar
burg-man, (burh-).
Entry preview:

wæs ánes burhmannes sunu on Ysrahéla lande, Hml. A. 181, 10. Hí wendon him tó þǽre burge ( Dover ) weard and ofslógon má þanne .xx. manna, and þá burhmen ofslógon .xix. men on óðre healfe, Chr. 1048; P. 173, 4.

brosniend-lic

Entry preview:

Se heofonlica mete wæs gesewenlic and brosniendlic, Hml. Th. ii. 274, 29. Þis brosniendlice corruptibile hoc , An. Ox. 1250. Mid byrðenne þæs brosniendlican líchaman carnis corruptibilis pondere, Gr. D. 138, 21.

brýce

(adj.)
Grammar
brýce, adj.
Entry preview:

Gif ꝥ ówiht brýce (bríce, v. l.) wæs si hoc aliquid prodesset , Bd. 5, 14; Sch. 643, 13. His hýd is brýce hundum wið wóles gewinne on tó dónne, Lch. i. 330, 3. Hé bið bríce tó ðám uferan dǽle þæs líchaman, 23, [v. N. E. D. briche.

earce

Entry preview:

Þá semninga wæs geworden þoden, ꝥ hé áhóf upp þá earcan and hí forð áwearp, Gr. D. 41, 32-42, 8. the ark of the covenant Ðá hyrnan ðǽre earcan . . . bí ðǽre earcan sídan, Past. 168, 22, 24 (v. p. 506)

geond-faran

Entry preview:

Cf. þurh-faran Wæs ꝥ hús eall gefylled and geondfæren (? printed -tæren) mid stence fragrantia aspersa est, Gr. D. 286, 25

ge-syndrian

(v.)
Entry preview:

Swá swá án man biþ man ðá hwíle ðe sió sáwland se líchoma biþ ætsomne, þonne hí þonne gesindrede bióþ, ðonne ne bið hé ꝥ ꝥ hé ǽr wæs, Bt. 37, 3; F. 190, 25

ge-wérgian

(v.)
Entry preview:

Ox. 49, i. of bodily weariness Ne hors ne hé sylf gewérgod wæs, Hml. S. 30, 35 : 31, 1418. of mental or spiritual weariness Hé gewérgað his heortan suíðe hearde mid ðý gesuince dnro cor labore fatigatur, Past. 239. 13.

líc-tún

Entry preview:

Add: — Hit wæs eald þeáw on þissum landum ꝥ mon oft forðgefarene men innan cyrcean byrigde, and þá stówa þe wǽron tó Godes þeówdðme gehálgode . . . mon worhte tó líctúnum . . .

langsumlíce

(adv.)
Grammar
langsumlíce, adv.
Entry preview:

long, during or for a long time Hit God siþþan longsumlíce wrecende wæs, Ors. 2, 1; S. 58, 17. Hé tó þǽre dura cóm and þǽr langsumlíce swýðe cnucede ( he knocked long and loudly ), Vis.

líþan

Entry preview:

Þá wæs heofones smyltnes tósliten, þǽre þe wé ǽr úton leoþon (liþon, v. l.) Add: —

mid-dæg

Entry preview:

Se middæg wæs fram Abraham oð Móysen, Hml. Th. ii. 74, 19. Seó tíd middæges, Hml. S. 23 b, 160. Hwæt déstú gif ic tó mergen middeges gebíde ? what wilt thou do if to-morrow I live to see midday? Hml. S. 3, 590.

míl

Entry preview:

Wæs se mere mid wudu beweaxen míle brǽdo erat circumdatum silua mille passus tum patens, 12, 8. For unfriðe man mót freólsǽfenan nýde fulfaran betweónan Eferwíc and six míla gemeta, Ll. Th. ii. 298, 27. Add

on-unwísdóm

Entry preview:

Probably this word should be rejected, for the passage in which it occurs seems corrupt Ic wæs wiþerméde and unwísum nétenum gelíc geworden. Ac þu Drihten scyld mínre iugoþe and mín onunwísdómes ne wes þú gemyndig (= ?

stán-clif

Entry preview:

Add: a crag Ofer þá stówe ufon wæs hangiende unmǽte stánclif (ingens rupes ), Gr. D. 52, 16: 99, 2. Wearð upp áscoten swýðlicu mycelnes þæs ungemǽtan stánclifes ingentis saxi moles erupta est, 12, 9. Hé gecerde stánclif (rupem) on wellas wætra, Ps.

teorian

(v.)
Grammar
teorian, l. teórian,
Entry preview:

Ic wæs winnende and teóriende tó þám ýþum laborans in fluctibus atque deficiens, Gr. D. 347, 28

Saturnus

(n.)
Grammar
Saturnus, Saturnes; m.

Saturn the god

Entry preview:

Saturn the god Ðæs (Jove's father ) nama wæs Saturnus, Bt. 38, 1; Fox 194, 17: Met. 26, 48. Tó ðam cealdan stiorran ðe wé hátaþ Saturnes steorra (cf.

á-dumbian

(v.)
Entry preview:

Se fæder wæs ádumbod, Hml. Th. i. 352, 32. Hí ealle wurdon ádumbode, ii. 486, 11. Add

ǽnes

(adv.)
Grammar
ǽnes, adv.

Once.

Entry preview:

Similar entries cf. ǽne, II Ðá se bróður ðás word gehýrde ǽnes, hé forhtode . . . and óðere nihte hé wæs gemanod mid ðám ylcan wordum, Gr. Ð. 338, 4

Linked entry: ǽne

on-drǽdendlíc

(adj.)
Grammar
on-drǽdendlíc, adj.

To be feared, terrible

Entry preview:

To be feared, terrible Hé wǽs swíðe strang and swíðe ondrǽdendlíc he (William Rufus) was very severe, and very terrible, Chr. 1100; Erl. 235, 39. Gif ðes bealdwyrda biscop ácweald ne biþ, siððan ne biþ úre ege ondrǽdendlíc, Homl. Th. i. 420, 3.