Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

slege

(n.)
Grammar
slege, es; n.
Entry preview:

Heora án his exe úp ábrǽd, wolde hine sleán, ac him forwyrnde sum óþer, swá ꝥ hé ꝥ hylfe gelǽhte and wiðhæfde ꝥ slege (held back the pole of the axe) þone slege the stroke, might have been expected), Hml. S. 31, 154

ælmesse

Entry preview:

Heora ælmesse geútian, Cht. Th. 362, 2. Ælmessan (ælmesse, v.l.) dǽlan, Bd. l, 27 ; Sch. 64, 3:5, 2 ; Sch. 557, 3. Gebeda and ælmesse preces et elimosynae, 5, 12 ; Sch. 627, 8. Add

scelfan

(v.)
Grammar
scelfan, scealf , sculfon

To shake, quiver, totter

Entry preview:

To shake, quiver, totter On ðyssum stapelum sceall ǽlc cynestól standan mid rihte on cristenre þeóde, and áwácie heora ǽnig, sóna se stól scylfþ ... áwácie se cristendóm, sóna scylfþ se cynedóm, L. I. P. 4; Th. ii. 308, 1-7: Wulfst. 267, 18.

beácen

Entry preview:

Hí átendon heora beácna swá swá hí férdon, Chr. 1006; P. 137, 2. Add Bécen (-on, -un) signum occurs often in the Lindisfarne and Rushworth glosses, where the W. S. version has tácn. Similar entries v. ge-beác(e)n

hruse

Grammar
hruse, l. hrúse,
Entry preview:

Se þeódsceaða heóld on hrúsan hordærna sum, B. 2279.

án-rǽdnes

(n.)
Grammar
án-rǽdnes, -rédnes, -nys, -ness, -nyss, e; f. [án oue, rǽdnes opinion]

Unanimityconcordagreementconstancysteadfastnessdiligenceearnestnessconcordiaconstantia

Entry preview:

Unanimity, concord, agreement, constancy, steadfastness, diligence, earnestness; concordia, constantia Hí heora ánrǽdnesse geheóldan him betwénan they had agreement among themselves, Ors. 5, 3; Bos. 103, 44.

Linked entry: án-rédnes

hridder

(n.)
Grammar
hridder, es; n.

A sieve

Entry preview:

Benedictus genam ða sticcu ðæs tóclofenan hriddores ... hí ðæt hridder up áhéngon æt heora cyrcan geate, Homl. Th. ii. 154, 16-24

lús

(n.)
Grammar
lús, f.

A louse

Entry preview:

Hé áfylde eal heora land mid froggon, and siððan mid gnættum, eft mid hundes lúsum, Homl. Th. ii. 192, 21

rǽd-þeahtere

(n.)
Grammar
rǽd-þeahtere, es; m.
Entry preview:

A counsellor, adviser Ða ( the senators ) wǽron simbel binnan Rómebyrg wuniende, tó ðon ðæt hié heora rǽdþeahteras wǽron, Ors. 2, 4; Swt. 72, 3.

récan

(v.)
Grammar
récan, p. réhte
Entry preview:

Ðám mannum ðe fram ðære teóþan tíde ne geseóþ, ðæs ylcan drinces smýc heora eágan onfón and mid ðam broþe récen, and ða lifre wǽten, and gníden and mid smyrgen, Lchdm. i. 346, 22

Linked entry: reócan

tyhtend-líc

(adj.)
Grammar
tyhtend-líc, adj.
Entry preview:

Hé mid tihtendlícum wordum heora gewǽhtan mód getrymde and gefréfrode, Homl. i. 562, 1

Linked entry: tihtend-líc

þurh-beorht

(adj.)
Grammar
þurh-beorht, adj.

Very brightsplendid

Entry preview:

Heora nebwlite ongann tó scínenne swilce seó þurhbeorhte sunne, Homl. Skt. i. 23, 820. fig. Swá micele máran eádmódnysse ðú sý þurhbeorht ( perspicuus ), swá micele swá máran wurþnysse foresett ðú eart, Scittt. 22, 17.

Linked entry: þurh-scínendlíc

cos

Entry preview:

Hé þá mǽdena onscunode, and forbeáh heora cossas, Hml. S. 35, 59. Add

el-lende

(n.; v.; adj.; part.)
Grammar
el-lende, es; n.
Entry preview:

Foreign parts Oþþe on ellende (ælþeóde, v. l.) oððe on heora ágenre gecýþþe, Bt. 27, 3; F. 98, 34. On ellende apud exteras nationes, 27, 4; F. 100, 10. In ellende ł in elðióde gefoerde peregre profectus est, Mt. R. 21, 33.

hrícian

(v.)
Grammar
hrícian, p. ode
Entry preview:

To cut open Hí man holdode and hí ealle hrícode ( the MS. has the accent ); swilce óðer wæterflód swá fleów heora blód, Hml. S. 23, 73. Hrýcigende resulcans (cf. manus resulcans, iterum aperiens, the passage is the same in both cases, An.

Linked entry: hrycigan

ísern-gelóman

(n.)
Entry preview:

Ðæt wǽron mi stáncræftigan . . . hý gesénedon ǽlce morgen heora ísern-gelóman, Shrn. 146, 15. v. í-gelóma

stæþ-hlípe

Entry preview:

Add: in wk. declension used as noun; a steep place, precipice Hé geseáh manige men gán þurh þá stæþhlýpan (-hlépan, v. l.) heora uncysta multos ire per abrupta vitiorum cernebat, Gr. D. 95, 16.

steng

Entry preview:

Heora án hine (James) slóh mid ormǽtum stencge (printed strencge; but cf. Þone Iacóbum Iúdǽa leorneras ofslógan mid webwyrhtan róde, Shrn. 93, 13) inn oð þæt bragen, Hml. Th. ii. 300, 24. Þá Walas ádrifon sumre eá ford ealne mid scearpum stængum.

stuntness

Entry preview:

Hí. . . ne wandiað tó licgenne on stuntnysse heora ásolcennysse, Hml. Th. ii. 554, 3: Hml. A. 96, 154. Ꝥ hálige word is swýðe stíð úrum stuntnyssum, 6, 133. Add

útane

Grammar
útane, <b>. II.</b> add: (la)
Entry preview:

in foreign countries Heora wíse onnǽnne sǽl wel ne gefór, náþer ne innan from him selfum, ne útane from óþrum folcum, Ors. 4, 4; S. 164, 14.