Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fǽr-spel

(n.)
Grammar
fǽr-spel, -spell, es; n.

A sudden message, sudden news, horrible messageimprōvīsus vel terrĭbĭlis nuncius

Entry preview:

He ðæs fǽrspelles módsorge wæg hefige æt heortan he bare mental sorrow heavy at heart at the sudden news, Exon. 48 a; Th. 165, 4; Gú. 1023. For ðam fǽrspelle at the sudden news, Andr. Kmbl. 2173; An. 1088.

for-grípan

(v.)
Grammar
for-grípan, p. -gráp, pl. -gripon; subj. pres. -grípe, pl. -grípen; pp. -gripen [for-, grípan to grasp]

To graspsnatch awayseizeassailoverwhelmcorrĭpĕrecomprehendĕreapprehendĕrevim afferreobruĕre

Entry preview:

He æt gúþe forgráp Grendeles mǽgum he in conflict grasped Grendel's kinsmen, Beo. Th. 4695; B. 2353. Æbylignes yrres ðínes hí forgrípe indignātio īræ tuæ apprehendat eos, Ps. Th. 68, 25. Ðonne we hine forgrípen when we seize him, Ps.

mild-heort

(adj.)
Grammar
mild-heort, adj.

kind-heartedof gentle dispositionmeekmercifulcompassionategraciousclement

Entry preview:

kind-hearted, of gentle disposition, meek Leorniaþ æt mé forðon ðe ic eom mildheort and eáþmód ( mitis et humilis corde, Mt. 11, 29), Blickl. Homl. 13, 19. Uton beón eáþmóde and mildheorte and ælmesgeorne, 95, 26.

nearwe

(adv.)
Grammar
nearwe, adv.

straitlystrictlycloselynarrowlystrictlyexactlyoppressivelyforciblyanxiouslyin a manner causing trouble

Entry preview:

Kmbl. 2313; El. 1158 : 2476; El. 1240. oppressively, forcibly Ðonne hine æt niéhstan nearwe stilleþ G, Salm. Kmbl. 268; Sal. 133. Nearwe gebéged, Cd.

gráf

(n.)
Grammar
gráf, es; m. n.
Entry preview:

Andlang ðære lytlan díc æt ðæs gráfes ende along the little ditch at the end of the grove, 249, 29. Forþ be ðam gráfe along past the grove, iii. 18, 31. Ðone gráf, 52, 23. Eác we wrítaþ him ðone gráf ðǽrto.

ge-brǽdan

(v.)
Grammar
ge-brǽdan, to -brǽdenne; p. de; pp. ed [ge-, brǽdan to make broad]

To make broadbroadenextendspreaddilātāreampliāreextendĕreexpandĕresternere

Entry preview:

Ealle ða telgan ðú æt sǽstreámas sealte gebræddest extendisti palmĭtes ejus usque ad măre. Ps. Th. 79, 11. Ðreatas gebrǽdon wédo hiora turba straverunt vestimenta sua, Mt. Kmbl. Lind. 21, 8. Miþ stáne gebrǽded lapide stratus, Jn. Skt. Lind. 19, 13

Linked entry: ge-brádian

waru

(n.)
Grammar
waru, e (but the declension seems partly u-stem) ; f.
Entry preview:

Ða gelamp hit æt sumum sǽle, swá swá gyt for oft déð, ðæt Englisce cýpmenn bróhton heora ware tó Rómána byrig, and Gregorius eode be ðære strǽt tó ðám Engliscum mannum heora ðing sceáwigende.

be-helian

(v.)
Entry preview:

Moyses behelede ðá bierhto his ondwlitan, Past. 459, 19. ꝥ Þá heortan æt þínum burhgeatum behele (-a, v. l. ), Lch. i. 328, 24. Se preóst þá húselláfe behelie mid corporale, Ll. Th. ii. 358, 24. Ðeáh hé his þeáwas behelie, Prov. K. 58.

castel

(n.)
Grammar
castel, (-ell), es; m.
Entry preview:

Æt ǽlcan castelle, 1075; P. 210, 25. His wíf wæs innan þám castele, and hine heóld swá lang ꝥ man hire grið sealde, P. 211, ii. Hæfdon þá welisce menn gewroht ǽnne castel, 1048; P. 173, 16.

earm-sceapen

Entry preview:

Ne mihte earmsceapen ( the youth about to be eaten by the cannibals ) áre findan æt þám folce, An. 1131. in a moral sense Saga, earmsceapen unclǽne gǽst, Jul. 418: An. 1347. Earmsceapen on weres wæstmum ( Grendel ), B. 1351.

eástan

(adv.)
Grammar
eástan, adv.
Entry preview:

</b> of light :--- Þis ne dagað eástan, Fin 3. marking direction of measurement, giving quarter from which measurement is made Affrica onginð eástan westwerd fram Egyptum æt þǽre ee þe man Nilus hǽt measured from the east westwards Africa starts

fearr

Entry preview:

Et suovetaurili(a) oðða þá þe æt þǽm geldum þǽr wæs swín and sceáp and fear, 31, 35: Bl. H. 199, 7. Fearr, Wrt. Voc. i. 287, 59. Hwæþer gé sién strengran ðonne leó oððe fearr, Bt. 32, 1; F. 114, 26. Sum módig fearr wearð ángencga . . .

folc-gefeoht

Entry preview:

Æt þrím folcgefeohtum forwurdon nigon x hund þusenda of Persa ánra anwealde de uisceribvs unius regni decies novies centena millia virorum tria bella rapnerunt, Ors. 2, 5; S. 84, 28. a battle fought in such a war Hié gecwǽdon folcgefeoht him betweónum

ge-þeáwían

(v.)
Grammar
ge-þeáwían, pp. od
Entry preview:

Þá Iudéiscan wǽron swá geðeáwode þæt hí setton wæterfatu on flóra æt heora gebeórscipum ... þá wǽron gesette for ðám ðeáwe six stǽnene wæterfatu, Hml. Th. ii. 56, 32. of such and such manners, character, behaviour, habits, &amp;c.

mere

Entry preview:

Ex. 107. add: a natural pool Æt Finchámstede án mere blód weóll, Chr. 1098; P. 234, 22. Hí þá hálgan geléddon tó ánum brádum mere. . . se mere wæs mid forste oferþeaht, Hml. S. 11, 141.

wælhreówlíce

(adv.)
Grammar
wælhreówlíce, adv.

cruellyhorriblyatrociously

Entry preview:

Æt ðæm cirre wurdon Ahténiense swá wælhreówlíce forslagen quam pugnam atrociorem fuisse ipse rerum exitus docuit, Ors. 3, 7; Swt. 118, 22. Hí woldon habban ðone hálgan Eásterdæg geblódegodne wælhreówlíce (wel-, v.l.) mid ðæs Hǽlendes blóde, Homl.

stefn

(n.)
Grammar
stefn, stemn, es; m.
Entry preview:

a stem of a tree Hwæt wénst ðú for hwí ǽlc sǽd grówe innon ða eorþan and tó wyrtrumum weorþe on ðære eorþan, búton for ðý ðe hí tiohhiaþ ðæt se stemn and se helm móte ðý fæstor standon ...

weorold-sǽlþa

(n.)
Grammar
weorold-sǽlþa, pl. f.
Entry preview:

Swá his mód ǽr swíðor tó dám woruldsǽlþum gewunod wæs, 1; Fox 4, 1. Ic wolde ðæt wil máre spræcan ymbe ða woruldsǽlða vellem pauca tecum fortunae ipsius verbis agitare, 7, 3; Fox 20, 1

Linked entry: weorold-gesǽlþa

stæþ

(n.)
Grammar
stæþ, es; n.
Entry preview:

Sume cuce tó ðam stæðe cómon, and ða man sóna ofslóh æt ðære eá múðan, Chr. 794; Erl. 59, 23: Byrht. Th. 132, 32; By. 32. Æt Wendelsǽ on stæðe, Elen. Kmbl. 463; El. 232. Stæð marginem, Hpt. Gl. 492, 72. Be wætera staðum, Ps. Th. 22, 2.

sprecel

Entry preview:

</b> v. ǽ-spreng (under ǽ-spryng)