brǽþ
odour ⬩ exhalation
Entry preview:
S. 23, 36. in a medical sense: Ne æppla ne wín nis tó sellanne, for ðon ðe hié habbað hátne brǽþ. Lch. ii. 212, 3. fig.: Wylm, brǽþ feruorem, i. ardorem (devotionis), An. Ox. 2511
drenc
Entry preview:
</b> what is drunk as medicine :-- Hit is se lǽce*-*dóm and se drenc ðe ðú wilnodest, Bt. 39, 12; F. 232, 21. For hwí se góda lǽce selle ðám hálum men séftne drenc, 39, 9; F. 226, 11
fǽtan
pack ⬩ to adorn ⬩ ornament
Entry preview:
Hié dóð swelce hié hit on ðyrelne pohchan fǽten (sætten, v. l.) in pertuso sacculo mercedes mittunt, 343, 24. to adorn, ornament. Similar entries Take here fæted (l. fǽted) in Dict. Hé genóh hafað fǽdan ( = fǽttan ?) go[ldes], Bo. 35.
for-ceorfan
to cut up ⬩ to cut off ⬩ to cut down
Entry preview:
Hé ðone læppan forcorfenne hæfde, Past. 199, 17.
ge-þryccan
Entry preview:
Ðæt hié sién innan geðryccede (-ðrycte, v. l.) mid eádmódnesse interius deprimantur, 119, 15. to repress, compress, restrain Ðone fiónd úserne geðrycg hostem nostrum comprime, Rtl. 180, 18.
grimme
Entry preview:
Grimme ic eom begangen, for ðon ic gnornige contristatus sum in exercitatione mea, Ps. Th. 54, 2. Hé eorlum onmǽlde grimme, Dan. 211.
læt
Entry preview:
., B. 1529: Dóm. 89 (in Dict.). with prep., An. 46: Ll. Th. ii. 404, 20 (in Dict.). with dat. infin., Past. 281, 6 : Lk. 24, 25 (in Dict.). with clause, Bl.
wác-mód
of weak disposition ⬩ morally weak ⬩ fainthearted ⬩ pusillanimous
Entry preview:
Sý fultum geseald ðám wácmódum and ðám unstrangum, ðæt hí mid unrótnesse ða hýrsumnesse ne dón imbecillibus procurentur solacia, ut non cum tristitia hoc faciant, 58, 17.
on-munan
to esteem, consider (worthy), think (highly of) ⬩ denoting worth ⬩ alone
Entry preview:
Ðá cuǽdon hié ðæt hié hié ðæs ne onmunden ðon má ðe eówre geféran then they said, that they did not consider themselves entitled to accept the offer, any more than your comrades did, Chr. 755; Erl. 50, 24.
tó-gán
to go in two different directions, ⬩ to part, ⬩ separate ⬩ to be sundered, ⬩ to part ⬩ to go in many different directions, ⬩ to disperse, ⬩ go away
Entry preview:
Æfter ðon ðe wit nú tócyrraþ and tógáne beóþ postquam ab invicem digressi fuerimus, Bd. 4, 29; S. 607, 20 MS. B. of material things, to be sundered, to part Ic tógá dehisco. Engl. Stud. xi. 65, 23.
tó-weard
Toward ⬩ in the direction of
Entry preview:
Hí torfedon tówærd ðam weofode . . . and scotedon tóweard ðam hálig-dóme, Chr. 1083; Erl. 217, 17, 19.
a-heáwan
To hew or cut out or off ⬩ hew down ⬩ prepare by cutting ⬩ mate smooth ⬩ plane ⬩ excidere ⬩ resecare ⬩ succidere ⬩ levigare
Entry preview:
Ic wæs aheáwen holtes on ende, astyred of stefne mínum I was hewn down at the end of a wood, removed from my trunk, Rood Recd. 57; Kr. 29. Aheáwen treów cut wood, timber; lignum, Ælfc. Gr. 8; Som. 8, 1.
freólsian
To keep holy day ⬩ to celebrate ⬩ celebrāre diem festum
Entry preview:
Beó ðú gemyndig ðæt ðú ðone restendæg freólsige be thou mindful that thou keep holy the day of rest, Homl. Th. ii. 198, 4: E. Eth. v. 14; Th. i. 308, 15
ge-bígan
To bow ⬩ bend ⬩ turn ⬩ inflect or decline a part of speech ⬩ twist ⬩ bow down ⬩ humble ⬩ bring under ⬩ subdue ⬩ crush ⬩ flectĕre ⬩ inflectĕre ⬩ declīnāre ⬩ humiliāre
Entry preview:
To bow, bend, turn, inflect or decline a part of speech, twist, bow down, humble, bring under, subdue, crush; flectĕre, inflectĕre, declīnāre, humiliāre He hí to fulluhte gebígde he brought them to baptism, H. R. 101, 26.
Linked entries: -bígan ge-beágian ge-bégan
widlian
Entry preview:
To defile, pollute, violate, profane Ne ðæt ingaas in múð widlas (coinquinat) ðone monno. Mt. Kmbl. Lind. 15, 11. Measapreóstas sunnadæg widlas (violant), 12, 5. Ðás yflo wiðlað (widlas, Rush., communicant) ðone monno, Mk. Skt. Lind. 7, 23.
cláþ
Entry preview:
Stód án cýf oferwrogen . . . hí brúdon of ðone cláð ( operimentum ), Hml. Th. ii. 178, 35. a garment God hyre ásende tunecan. Heó . . . ðone cláð hire on ádyde, Hml. S. 7, 156, 159.
á-drǽfan
Entry preview:
Hé ðone deófol ádrǽfde of ðám preóste, 170, 3: i. 406, 1. Drihten ðá cýpan út ádrǽfde, 410, 35: Chr. 1097; P. 234, 13. Hiene Cynewulf on Andred ádrǽfde, 755; P. 46, 22. Hí ðone cyning ofer sǽ ádrǽfdon, 874; P. 72, 26: 878; P. 74, 26.
þanne
Entry preview:
On ðone dæg hé sende ðone Hálgan Gást. Þonne forþon ( it may be inferred that on that account ) is hit swýðe micel cyn, ðæt gehwylc cristen man ðone dæg weorðige, L. E. I. 24; Th. ii. 420, 30: Blickl. Homl. 63, 7.
nytt
Useful ⬩ profitable ⬩ advantageous ⬩ beneficial
Entry preview:
Hé ðone gódan cræft dó nytne óðrum mannum, Ælfc. Gr. pref.; Som. 1, 29. Ðæt land hyre nytt gedóe, Chart. Th. 470, 8 : 472, 10. Nǽron Metode wíd lond ne wegas nytte, Cd. Th. 10, 13; Gen. 156 : Beo. Th. 1592; B. 794.
byrst
Entry preview:
A loss, defect; damnum, calamitas Gylde ðone byrst, ðe ðæt fýr ontende reddet damnum, qui ignem succenderit, Ex. 22, 6, 12: Ps. Th. 108, 18. We habbaþ fela byrsta gebiden multas calamitates sumus perpessi, Lupi Serm. i. 2; Hick. Thes. ii. 99, 21