wæterung
Watering, providing with water, ⬩ providing water for people ⬩ watering of plants
Entry preview:
Watering, providing with water, providing water for people Sume ða hǽðenan on heora ðeówte leofodon tó wudunge and tó wæterunge ( as hewers of wood and drawers of water ), Homl.
raðe
Entry preview:
Heó nam raðe ( cito ) hyre wǽfels, Gen. 24, 65. Cwelle hig man raðe ( statim ), L. Ecg. C. 39; Th. ii. 164, 1.
gelíce
Likewise ⬩ also ⬩ as ⬩ pariter
Entry preview:
Gelíce swá swá heó bebeád likewise as she commanded, Bd. 4, 19; S. 588, 19 : Blickl. Hom. 17, 4. He dyde swá gelíce fecit similiter, Mt. Bos. 20, 5.
ge-friþian
Entry preview:
Take here <b>ge-freoþian</b> in Dict. and add: to protect, shelter. to defend from harm, guard from injury Þú gehǽlst ús and gefreoðast (custodies ) fram heora yfle, Ps. Th. ii. 8.
Linked entry: ge-freoþian
ge-lǽstan
Entry preview:
Heó þencende wæs hú heó hit gewrecan mehte; and ꝥ eác mid dǽdum gelǽste, Ors. 2, 4; S. 76, 25. Héton him secgan, ꝥ him leófre wǽre tó feohtanne þonne gafol tó gieldanne. Hié þæt gelǽstan swá, 1, 10; S. 44, 14.
strúdan
Entry preview:
Ðonne wé ús for nówiht dóþ ðæt wé earme menn reáfiaþ and strúdaþ in heora ǽhtum and heora gódum cum infirmiores spoliare et eis fraudem facere pro nihilo ducimus Bd. 3, 19 ; S. 548, 19. Fýnd gold strudon. Cd. Th. 121, 7; Gen. 2006: Exon.
Linked entry: ge-strúdan
wiþ-bregdan
To withhold ⬩ restrain ⬩ check ⬩ hold back
Entry preview:
Hé hét heora ǽlcum fíftig scyllinga tó sceatte syllan, ðæt hí heora handa fram ðam blódes gyte ne wiðbrúdon, Homl. Th. i. 88, 5.
á-licgan
Entry preview:
Þǽr wearð heora anweald and heora dóm álegen , Ors. 3, 1; S. 96, 34. Wyrþ oft gódes monnes lof álegen ( coarctabitur ). Bt. 18, 3; F. 64, 31
Linked entry: á-lecgan
sam-tinges
immediately, forthwith, ⬩ continuo
Entry preview:
Ðá áwurpon ða hǽðenan sóna heora gedwyld, and tó heora Scyppende sæmtinges gebugon, 510, 3: 230, 18. Ðæt man hí ofslóge sæmtinges ealle, Anglia ix. 32, 165.
Linked entries: -tinges sæm-tinges
weard-mann
A guard, watchman, keeper
Entry preview:
Hé heora wæterscipe mid weardmannum besette constituit centenarios per singulos fontes, 94, 172
be-felgan
To stick or cling to ⬩ betake oneself ⬩ inhærere ⬩ insistere ⬩ To deliver ⬩ transmit ⬩ consign ⬩ tradere ⬩ committere
Entry preview:
To stick or cling to, betake oneself; inhærere, insistere Þilcum wordum heó him befelh ǽlce dæge hujuscemodi verbis per singulos dies mulier molesta eras ei, Gen. 39, 10.
baðian
To wash ⬩ foment ⬩ cherish ⬩ lavare ⬩ fovere ⬩ To BATHE ⬩ lavari ⬩ balneare ⬩ aquis se immergere
Entry preview:
To BATHE; lavari, balneare, aquis se immergere Seldon heó baðian wolde she would seldom bathe, Bd. 4, 19; S. 588, 6. Gesihþ baðian brimfuglas he sees sea-fowls bathing, Exon. 77a; Th. 289, 12; Wand. 47.
metod-sceaft
Decree of fate ⬩ doom ⬩ fate after death
Entry preview:
Heó metodsceaft ( the death of her kinsmen ) bemearn, 2158; B. 1077
ge-ícan
To eke ⬩ increase ⬩ add ⬩ enlarge ⬩ augere ⬩ extendere
Entry preview:
To eke, increase, add, enlarge; augere, extendere Heó ongan his mǽg-burge geícean sunum and dohtrum she began his kindred to increase with sons and daughters, Cd. 56; Th. 69, 8; Gen. 1132.
þole-mód
Entry preview:
Heó wæs þolemód and gestǽðþig on hire gebǽran, and ne geseah hí nán man yrre, Homl. Ass. 127, 367. Þolemód on wiþerweardum þingum patient in adversity, R. Ben. 26, 18.
be-irnan
Entry preview:
Ðǽre sunnan geár is ꝥ heó beyrne þone zodiacum, 244, 20. to overrun, cover Drihtnes ród bið blóde beurnen, Wlfst. 183, 17. intrans. of move-ment Sum cild bearn under ánum hweóle, Hml.
be-sceran
Entry preview:
Ben. 135, 28. to cut off hair Bescear heó hire feax swá weras, Shrn. 31, 7. Beard him beónn bescoren. Lch. iii. 198, 29. Samson besceorenum fexe (with shorn locks), Hml. Th. i. 488, 9
drinca
Entry preview:
Heó ðám biscope bær drincan and ús eallum þénode and scencte obtulit poculum episcopo et nobis, coeptumque ministerium nobis propinandi . . . non omisit, Bd. 5, 4; Sch. 569, 15. Gif him ðyrste, ðú dó him drincan, Hml. S. 21, 376.
ge-edcwician
Entry preview:
Hé clypode: 'Thabita, árís, ' and heó þǽrrihte geedcucode, Hml. S. 10, 71. Gewát hé of worulde . . . hé wearð geedcucod. Þa clypode se geedcucoda, 36, 131. Dóndum þám geedcukedan dǽdbóte, Gr. D. 90, 4. Mid geedcucedre rediuiua (sospitate), An.
læs
Entry preview:
Næfð nán man tó þæs hál eágan þæt hé ǽni hwíle mage lócigan ongeán þas sunnan þe wé hǽr geseóð, and húru þæs þe lǽs ( all the less ) gyf heó hefð unhále, Solil. H. 35, 1. Hys mé lyst swá læng swá lǽs, 36, 17.