Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wela

Grammar
wela, <b>. II.</b>
Entry preview:

Sume hé bereáfaþ hiora welan swíþe hraþe þæs ðe hí ǽrest gesǽlige weorþaþ, þý lǽs hí for longum gesǽþum hí tó úp áhæbben, and ðonan on oferméttum weorðen quosdam remordet, ne longa felicitate luxurient, Bt. 39, II; F. 228, , 22. Add

for-hwǽga

(adv.)
Grammar
for-hwǽga, for-hwega (-hwæga); adv.

somewhere

Entry preview:

Hí álecgað hit ðonne forhwæga on ánre míle fram þǽm túne . . . Ðonne sceolon beón gesamnode ealle ðá menn . . . forhwæga on fíf mílum oððe on syx mílum fram þǽm feó, Ors. 1, 1; S. 20, 30-36. Substitute:

ge-hende

(adj.; adv.)
Grammar
ge-hende, adv.
Entry preview:

Z. 232, II. local Hai þe þǽr gehende wæs, Jos. 7, 2. temporal Ne bið seó geendung þyssere worulde ná gyt, ðeáh ðe heó gehende sý, Hml. Th. ii. 342, 21.

hláford-dóm

jurisdiction

Entry preview:

Hé hæfde þone ræcenddóm and hláforddóm þæs mynstres monasterii regimen tenebat Gr. D. 20, 21. Add:

birgan

(v.)

to taste

Entry preview:

Þæt wæter tó bergenne (byrigenne, v. l.), Bd. 5, 4; Sch. 569, 4. Tó beorgenne (byrg-, v. l.), 4, 3; Sch. 366, 18

be-nemnan

Entry preview:

L. 9, 9, to appoint, settle On þám mónðe hý bleóton á; ꝥ is þæt hý betǽhton and benemdon (-nemn-don, v.l.) hyra deófolgyldum þá neát þá þe hý woldon syllan, Mart. H. 198, II.

ge-trahtnian

(v.)
Entry preview:

., and add Manega men wénað ꝥ þes middaneard scule standan on six þúsend wintrum, for ðan þe God gescóp ealle þing binnan six dagum; ac þaet getæl wíse witan on óðre wísan getrahtnedon, Wlfst. 244, 4.

herigendlíce

(adv.)
Entry preview:

Án ðǽra is þes hálga wer þe wé nú tódæg wurðiað, for ðan ðe hé áspende swíðe herigendlíce þæt feoh þe him God befæste, Hml. Th. ii. 560, 9. For last passage substitute

lustlíce

(adv.)
Entry preview:

Hé sylþ mé hors oþþe beáh þæt þe lustlícor cræft mínne ic ( the hunter) begancge, Coll. M. 22, 38. Add

mæsse-steall

(n.)
Grammar
mæsse-steall, es; m.
Entry preview:

'þæt is mid clǽne ælmessan and mid leóhte tó úrum ciricean and tó úrum mæssesteallum, Nap, 43. pápa hét hine mæssian at S. Petres weófode, Ch. 995; P. 130, 28. Hé stód æt ðám weófode swylce hé wolde mæssian, Hml. S. 21, 355

mǽrlíce

(adv.)
Entry preview:

Se cyng þæt hús (the temple) mǽrlícost tó Gode betǽhte þe ǽfre ǽr ǽnig gewurde Wlfst. 278, 4. Hú hé be Gode mihte mǽrlícost wrítan, Hml. S. 15 202. Add

on-winnan

(v.)
Entry preview:

Þæt gé eówerne eard bewerian mid wǽpnum wið onwinnendne here, Ælfc. T. Grn. 11, 18: Hml. S. 25, 818. Hí weredon hí cénlíce wið þone onwinnendan here, 589: 719. Hé gefeaht wið heora onwinnendan he fought with their assailants, 687.

swefen

Entry preview:

Add Nú is tó witenne þæt wé ne sceolan cépan ealles tó swýðe be swefnum . . . sume swefna syndon of Gode . . . and sume beóð of deófle . . . þá swefna beóð wynsume þe gewurðaþ of Gode, and þá beóð egefulle ðe of þám deofle cumað, and God sylf forbeád

bæc-ern

Entry preview:

Ðæs bæcernes tácen is þæt mon mid bám sámlocone handum tógædere, swilce þú dáh brǽdan wille, Tech. ii. 128, 4. Kycenan and bæcernes (pistrinae), Angl. xiii. 441, 1087. On kycenon oðþe on mynstres bæcerne, R. Ben. 71, 18. Add

tó-sceád

Entry preview:

, smale and lange, and þǽra nægla tósceád ( the nails could be distinguished from the rest of the hand ), and se greáta líra beneoðan þám þúman eall wæs gesýne, Vis.

á-hefigian

(v.)
Entry preview:

Hí beóð áhefegode ( gravati ) mid byrðenne þæs líchaman, Gr. D. 138, 20. Add

forhtiendlic

fearfultimorousfearfulterrible

Entry preview:

Substitute: fearful, timorous Þǽm forhtiendlicum meticulosis (a gloss on Ald. 6, 27, meticulosis municipibus? Cf. An. Ox. 5271), Wrt.

geréf-mann

(n.)
Grammar
geréf-mann, es; m. The word is used to translate Latin forms elsewhere translated by ge-réfa. v. ge-réfa; II
Entry preview:

Ic eom onsænded tó Stephanes húse þæs geréfan (ad Stephanum optionem ), 314, 1-14

ge-dwolsum

Entry preview:

Substitute: Misleading Æfre sé þe áwent of Ledene on Englisc, ǽfre hé sceal gefadian hit swá ꝥ ꝥ Englisc hæbbe his ágene wísan; elles hit biþ swíþe gedwolsum tó rǽdenne þám þe þæs Ledenes wísan ne can, Ælfc. Gen. Thw. 4, 10

ge-tynglic

(adj.)
Grammar
ge-tynglic, ge-tyngelic; adj.
Entry preview:

Þǽm getingelícum rethoricis, Wrt. Voc. ii. 93, 24

Linked entries: -tynglic ge-tyngelic