Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-stǽlan

Entry preview:

Se engel bringð eall þæt wé tó góde gedóð, and se deófol eall þæt wé tó yfele gedðó and wile oferstǽlan þone engel mid þám yfelum weorcum, 233, 9.

ge-ascian

(v.)
Grammar
ge-ascian, l. ge-áscian,
Entry preview:

D. 182, 8. a non-material object Sume synna se man wandaþ ꝥ hé hí ásecgge, búton se mæssepreóst hié æt him geácsige, Bl.

port

(n.)
Grammar
port, es; m. n.
Entry preview:

Be norþan ðæm porte is se múþa ðære ié Ottorogorre, Ors. 1, 1 ; Swt. 10, 8-13. Ðonne is án port on súþeweardum ðæm lande, ðone man hǽt Sciringes heal ... Of Sciringes heale hé seglode on fíf dagan tó ðæm porte ðe mon hǽt æt Hǽþum, Swt. 19, 10-23.

Linked entry: Portes-múþa

heofone

(n.)
Grammar
heofone, an; f.
Entry preview:

Heaven Heofone næs ná ǽr ǽrðan ðe se ælmihtiga wyrhta hí geworhte on anginne heaven was not before the almighty workman wrought it in the beginning, Hexam. i; Norm. 4. Heofenan ríce the kingdom of heaven, Homl. Th. i. 68, 2: 58, 4.

mǽw

(n.)
Grammar
mǽw, meáu, méu, es; m.

A sea-mewgull

Entry preview:

Se grǽga mǽw, Andr. Kmbl. 742; An. 371. Mǽw singende, Exon. 81 b; Th. 307, 11; Seef. 22. Mǽwes song, 106 b; Th. 404, 25; Rä. 25, 6. Mere, mǽwes éðel, 123 b; Th. 474, 6; Bo. 25

Linked entry: meáu

mése

(n.)
Grammar
mése, meóse, míse, mýse, an; f.

A tablewhat is on a table

Entry preview:

Be ðære mýsan cwæþ se wítega: Drihten ðú gegearcodest mýsan on mínre gesihþe, Homl. Th. ii. 114, 24-28: i. 330, 31, 34: Ps. Spl. 127, 4: Mk. Skt. 7, 28: Lk. Skt. 12, 21, 30

Linked entries: meóse mýse

ge-líffæstan

(v.)
Grammar
ge-líffæstan, p. -líffæste; pp. -líffæsted, -líffæst

To make alivequickenvivificāre

Entry preview:

Se sunu gelíffæst ða ðe he wyle filius quos vult vivificat, Jn. Bos. 5, 21. He wolde swá synfulle sáwle gelíffæstan he would quicken so sinful a soul, Homl. Th. i. 496, 15 : ii. 206, 17.

Linked entry: líf-fæstan

strica

(n.)
Grammar
strica, an; m.
Entry preview:

Stricum apicibus literarum 501, 56. a streak, tract Hit getímaþ hwíltídum ðonne se móna beyrnþ on ðæm ylcan strican ðe seó sunne yrnþ, ðæt his trendel underscýt ðære sunnan tó ðam swíðe ðæt heó eall áþeóstraþ, Lchdm. iii. 242, 19

þorfend

(n.; adj.)
Grammar
þorfend, es; m.: þorfende; adj.
Entry preview:

Skt. Lind. 6, 20. Ic sello ðorfendum do pauperibus, 19, 8: Mk. Skt. Lind. Rush. 14, 5. Ðorfendum ł næfigum (ðarfendum, Rush.) egenis, Jn. Skt. Lind. 12, 5. Cf. þearfende, and see preceding and following words

un-gerisenlíc

(adj.)
Grammar
un-gerisenlíc, adj.

Unseemlydishonourablebase

Entry preview:

, Past. 21; Swt. 157, 8.

wirn

(n.)
Grammar
wirn, e; f.

A hindranceobstacledifficulty

Entry preview:

ingressus visus fuerit patienter portare et persistere petitioni sue, annuatur ei ingressus, R.

Linked entry: wyrn

carte

Entry preview:

sum gewrit áwrát on cartan . . . Sum hrefen þá cartan genam . . . geseah hé þone hrefen þá cartan beran . . . hangode seó carte on þám hreóde. . . and hé sóna féng tó þǽre cartan, Guth. 48, 22-50, 18.

cuma

Entry preview:

Se áwerigda cuma Antecríst núget hider on middangeard ne cóm, Bl. H. 117, 33. Cymð sió blis seldhwanne, suelce hió sié cuma oððe elðeódig quasi peregrina veniens laetitia, Past. 313, 24.

cnyllan

Entry preview:

Þænne se cyrcwerd tácn cnylle, Angl. xiii. 398, 475. Swilce hé gehwǽde bellan cnyllan, Tech. ii. 118, 9. cnylled ꝥ forme tácn, Angl. xiii. 391, 374

eádgian

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>eádgian,</b> eádigian, eádigan; p. ode. to make happy Hand unhál wíf seó þe ná eádigað wer hyre manus debilis mulier quae nan beatificat uirum suum, Scint. 224, 4. to bless, enrich with something (gen. ) þe eádgað ús siges

eald-wita

Entry preview:

Mé sǽde sum árwyrðe mæssepreóst, þæt him sǽde sum ealdwita, ꝥ hé wǽre gefullad fram Paulino narravit mihi presbyter quidam retulisse sibi quendam seniorem, baptizatum se fuisse a Paulino, Bd. 2, 16; Sch. 178, 19.

ge-hwearf

Grammar
ge-hwearf, ge-hwerf.
Entry preview:

(cf. in the charter so endorsed: Placuit archiepiscopo ejusque familia . . . aliquam vicissitudinem terrarum inter se habere), C. D. B. i. 526, 19. Wes ðises gehwerfes tó gewit-nesse hic sunt testes hujas commutationis, C. D. vi. 207, 21, 26.

ge-scildnes

Entry preview:

Ǽfre se deófol winð nú ongeán úrne geleáfan; ac seó gescyldnys is æt úrum Fæder gelang. Hml. Th. i. 252, 3. Hí bǽdon Godes gescyldnysse wið þone Syriscan here, Hml. A. 107, 70- Gescyldnesse tutamini, i. protectioni, An.

ge-werian

(v.)
Grammar
ge-werian, to defend.
Entry preview:

þe land gewerod hæbbe be scíre gewitnesse hæbbe hé unbesacen on daege and æfter dæge tó syllenne and tó gifenne þám þe him leófast , Ll. Th. i. 420, 18-22

ge-wirdan

(v.)
Grammar
ge-wirdan, to injure, spoil.
Entry preview:

Sió scearpnes bið gewird (-wierd, v. l.) ðæs æpples acies pupillae vitiatur, 69, 3. Gif meoloc sié gewerd (cf. áwyrd, 340, 23), Lch. ii. 312, 27

Linked entries: ge-werdan ge-wyrdan