Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

féþe

Entry preview:

Wer . . . þæs féþe getugon mycle fótswylas and fornámon vir . . . cujus gressum dolore nimio podagra contraxerat, Gr. D. 47, 21. Add

lytig

Entry preview:

Letig wer hatol vir versutus odiosus, Kent. Gl. 487. Wénst þú þæt seó mengio þínra monna þé mæge dón gesǽligne ? Nese, nese. Ac gif hié yfele sint and lytige, ðonne sint hié þé pleólicran gehæfd þonne genæfd, Bt. 14, 1 ; Fox 42, note 10

swíþlic

Entry preview:

Add Þá áxode Sisinnius mid swíðlicum þreáte þone hálgan wer hwylcne god hé wurðode, Hml. S. 29, 217

tácnian

(v.)
Entry preview:

Add Seó eá geáhnode þone ryne þe se Dryhtnes wer mid ðǽra racan tácnode on þǽre eorðan aqua fluminis sibi alveum ubi tracto per terram rastro vir Domini signum fecerat, vindicavit, Gr. D. 193, 4. <b>IV a.

bed-reáf

Entry preview:

Ðonne þú bedreáf habban wylle, þonne wege þú þín reáf, Tech. ii. 126, 4. Add

gearewe

(adv.)
Grammar
gearewe, adv.

Entirelywellvery wellpĕnĭtusprorsusbĕneoptĭme

Entry preview:

Entirely, well, very well; pĕnĭtus, prorsus, bĕne, optĭme,Ps. Th. 55, 4, 11 : 68, 3 : 118, 118

Linked entry: gearwe

ge-sceótan

(v.)
Grammar
ge-sceótan, he -scýt, -scítt, pl. -sceótaþ; p. -sceát, pl. -scuton; subj. ic, ðú, he -sceóte, pl. -sceóten; pp. -scoten.

to shoot forward, to rush or dart forward with a quick motion, send forth, expend, pay, to fall to any one's share, be allotted tocum impetu movere vel ruere, expendere, cedere in partem alicujusto bring before or refer to any onereferre ad aliquem

Entry preview:

Ðú nást hwám hit [wela] gescýt thou knowest not to whom it [wealth] shall fall, Homl. Th. ii. 104, 9.

Linked entry: ge-stoten

ge-stígan

(v.)
Grammar
ge-stígan, p. -stág, -stáh, pl. -stigon; pp. -stigen

To mountascenddescend

Entry preview:

Ðæt we to ðam hýhstan hrófe gestígan that we may mount to the highest roof, Exon. 18 b; Th. 47, 3; Cri. 749. Ðá ic on holm gestáh when I went on the main, Beo. Th. 1269; B. 632: Cd. 69; Th. 82, 29; Gen. 1369.

ge-weorc

Entry preview:

behweorfe, sæncge, ðonne bið hé ful wel gewyrces wyrðe, Ll.

ár-wurþ

(adj.)
Grammar
ár-wurþ, -wyrþ; def. se árwurþa; seó, ðæt árwurþe; adj. [ár honour, weorþ worth]

Honour-worthhonourablevenerablereverendhonorabilishonorandusvenerabilisvenerandus

Entry preview:

Honour-worth, honourable, venerable, reverend; honorabilis, honorandus, venerabilis, venerandus Se árwurþa wer vir venerabilis, Bd. 4, 18; S. 586, 22: 5, 1; S. 613, 11.

Linked entry: ár-weorþ

bed-reda

(n.)
Grammar
bed-reda, -rids, an; m. [bed a bed, reda = rida from riden ridden, pp. of rídan to ride, hence the def. adj. bedreda bedridden, and the noun bedreda, bedrida one bedridden]

One BEDRIDDENclinicus

Entry preview:

One BEDRIDDEN; clinicus Ðǽr læg be ðam wege án bedreda there lay by the way one bedridden, Homl. Th. ii. 422, 4. Arás se bedreda, and arn blissigende the bedridden arose, and ran rejoicing, ii. 422, 9.

CEALD

(adj.)
Grammar
CEALD, cald; ra; ost; adj.[ceald = cald, q. v.]

Cool, COLDfrigidus, gelidus

Entry preview:

Ðú ðæm wætere wǽtum and cealdum foldan fæste gesettest thou firmly settest the earth to the water wet and cold, Bt. Met. Fox 20, 180; Met. 20, 90: 20, 152; Met. 20, 76. Wedera cealdost the coldest of tempests, Beo. Th. 1097; B. 546

Linked entries: cald cyld

lícettere

(n.)
Grammar
lícettere, es; m.

a hypocrite

Entry preview:

Wel wítegod Isaias be eów lícceterum bene prophetavit Esaias de vobis hypocritis, Mk. Skt. 7, 6

þegenlíce

(adv.)
Grammar
þegenlíce, adv.
Entry preview:

Heó tó ðám þegnon cwæð: 'Dóð þegnlíce and wel; ábeódaþ míne ǽrende tó ðam gemóte,' Chart. Th. 337, 36.Gif hé ðegenlíce earfoðnysse forberþ, Homl. Th. i. 586, 19: Homl. Skt. i. 11, 3. Ealle þeóda sprǽcon hú ðegenlíce hí fuhton, ii. 25, 324.

brid

Entry preview:

Sellan wel meltende mettas, culfrena briddas, hænne flǽsc, Lch. ii. 196, 22. Swá earn his briddas (pullos) spænð tó flihte, Deut. 32, II: Ps. Srt. ii. p. 192, 31.

eádgian

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>eádgian,</b> eádigian, eádigan; p. ode. to make happy Hand unhál wíf seó þe ná eádigað wer hyre manus debilis mulier quae nan beatificat uirum suum, Scint. 224, 4. to bless, enrich with something (gen. ) Sé þe eádgað ús siges

for-gíman

to neglectto neglectto disregard

Entry preview:

Add: to neglect a concrete thing Gyf hé for slǽwðe his hláfordes [land] forgýmð, ne bið his ágnum wel geborgen, Ll. Th. i. 440, 16. Gif preóst húsl forgíme, ii. 292, 23. Ðeáh úre heorda hwylc án sceáp forgýme, 326, 24.

ge-hwearf

Grammar
ge-hwearf, ge-hwerf.
Entry preview:

Wes ðises gehwerfes tó gewit-nesse hic sunt testes hujas commutationis, C. D. vi. 207, 21, 26. Æðeluuold bisceop sealde mé tó gehwerfe (mutuauit) ðone hám Heart-ingas wið ðám mynsterlande, iii. 60, 30.

ge-cwémlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: agreeably, so as to please, acceptably Wel ðrowað se man and Gode gecwémlíce, sé ðe winð ongeán leahtras, Hml. Th. i. 164, 20: Hml. A. 14, 22. Þæt þe gé tó friðes bóte gecoren hæfdon mid micclum wísdóme and mé swýðe gecwémlíce. Ll.

wyrt

Grammar
wyrt, <b>. I.</b>
Entry preview:

'Ne can ic nǽnigne óþerne cræft búton þone, ꝥ ic mæg wyrta wel begangan'. . . Þá þá hé gehýrde ꝥ hé gelǽred wæs wyrta tó begangenne ' Artem aliquam nescio, sed hortum bene excolere scio' . . .