myrre
Myrrh
Entry preview:
Wín gemenged mid myrran myrratum vinum, Wrt. Voc. i. 27, 59. Uton him bringan myrran, Homl. Th. i. 116, 25 : 118, 17
Linked entry: murre
þeáw-líc
Entry preview:
usual, customary Sum wít mid sealfe his fét smyrode, swá swá hit þeáwílc wæs on ðære þeóde, Homl. Ass. 41, 439. moral, figurative Þeáwlíc[r]e spǽce tropologiae, figurati sermonis, Hpt. Gl. 432, 13.
un-cyme
Mean ⬩ paltry ⬩ poor
Entry preview:
Ne hæfde wit monig óðer uncymran hors nunquid non habuimus equos viliores plurimos? Bd. 3, 14; S. 540, 26
un-gerǽdness
Discord ⬩ disagreement ⬩ variance
Entry preview:
For his feóndum gebidde hé, mid ðám ðe wið hyne ungerǽdnysse hæbben, L. E. I. 21; Th. ii. 418, 15
Linked entries: ge-rǽdnes un-gerádness
un-bleoh
Not coloured ⬩ clear ⬩ bright ⬩ splendid
Entry preview:
Hwæt mæg beón heardes hér on lífe wið ðam ðú móte gemang ðam werode eardian unbleoh on écnesse (but there is no corresponding word in the Latin, which is: Quid durum saeclo consetur in isto, utque illas inter liceat habitare cohortes?), Dóm. L. 302
and-langes
Entry preview:
Fram ðǽre wíc tó ðǽre cortan, and swá andlanges tó Súðsexan, C. D. vi. 217, 7
á-hwergen
Entry preview:
-hwænne, v. l.) wer oððe wíf þás þing ábrecað si aliquando vir vel mulier has res violaverit, Ll. Th. ii. 190, 7. Ne hýrde ic guman áwyrn ǽnigne ǽr ǽfre bringan sélran láre, Men. 101.
cifes
Entry preview:
Hé hæfde his bróþor wíf him tó cifese, Shrn. 123, 1. Hé hæfde cyfese under his rihtǽwe, Scrd. 22, 22. Cebise, cebisae, caebis pelices, Txts. 85, 1540. Cyfesa, Wrt. Voc. ii. 84, 1. Cifesene ( from sing. cefesen?), 67, 1.
dirne-geligere
Entry preview:
Wíf fornumen in dernegiligro ( adulterio ), Jn. R. 8, 4. Mid þǽm heó hæfde diernegeligre quem flagitiose cognitum, Ors. 3, 11; S. 148, 3. Dernegiligero adulteria, Mk. R. 7, 21. Dernegiligru and arognisse, 8, 38. Tó dernegiligrum, 10, 11
ge-lynde
Entry preview:
Wið ǽlcum sáre, gemylted león gelynde, Lch. i. 366, l. Foxes gelyndes dǽl ii. 308, I. Mid gelynde adipe, Ex. 29, 22 : Lch. i. 328, 8. Hundes gelynde. . . mid ealdum ele gemylt, 362, 21. Nim fearres gelyndo and beran smeru and weax, ii. 48, 5.
ge-bræceo
Entry preview:
Wiþ gebrǽceo (-brǽce, v. l. ) and wiþ nyrwyt, Lch. i. 48, II, 7. Wið gebrǽceo, 236, 24, 15. Heó gebrǽceo út átýhð, 12
geat-weard
Entry preview:
Se geatweard (porterius ) sceal cýtan habban wið þæt geat, R. Ben. 126, 14-19. Heó becóm tó þám mynstre . . . þá eóde se geatweard tó þám abbode, and cwæð him tó : ' Fæder, hér is cumen . . . ' Hml. S. 33, 136.
ge-treówsian
Entry preview:
</b> with reflex. pron. :--- to prove true, clear of a charge of falseness Hé be his hláfordes were hine getreówsie (-tríw-, v. l. ), Ll. Th. i. 64, 5
grút
Entry preview:
Clam wiþ þon; þá reádan tigelan, gecnúwa tó dúste, gemeng wið grút, Lch. ii. 114, 25
líc-wyrþe
Entry preview:
Add: líc-weorþ Wið his lícwyrðan scætte, C. D. B. iii. 491, 12. Hí gegearwodon ealle þá þing þe mihton beón gesewene ꝥ wǽron nýdbehéfe and lícwyrðe þám þe mid swá mycelum fæder þyder cuman mihton. Gr. D. 148, 8.
on-teón
Entry preview:
to withdraw, pull away, extract Ðonne þû wîn habban wille, þonne dô þû mid þînum twâm fingrum swilce þû tæppan of tunnan onteón wille, Tech. ii. 120, 10. to pull apart, untie Gewunedon þá þwangas . . . of mycclum dæ̂le ontogone (un-, v. l.) magna ex
sceádan
Entry preview:
Ic cuóm tóo sceádanne (-enne, R.) monno wið ł from fæder his ueni separare hominem aduersus patrem suum, Mt. L. 13, 35
scild
Entry preview:
S. 31, 114. add: defence Hí sprǽcon wið þǽre treówleásnesse fore scylde (defensione) þǽre sóðfæstnesse, Gr. D. 246, 21
sealt
Entry preview:
Add: physical Sealt hylt ǽlcne mete wið forrotodnysse, Hml. Th. ii. 536, 19. Dó háliges sealtes fela on, Lch. ii. 344, 14. Dó on hwít sealt, 94, 8: 124, 10. metaphorical 'Ge sind þǽre eorðan sealt.'
sceád
Shed ⬩ a division ⬩ distinction ⬩ reason ⬩ reckoning
Entry preview:
Haueð wit and schad bituhhe god and uuel, O. E. Homl. i. 255, 30. Snæd and skill, Orm. 5534. Niss bitwenen ȝutmc and hemm nan snæd i manness kinde, 6229, Schead ba of god and of uvel, Kath. 240